Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 644 til 653 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vindkraft
hey, jeg har noen spørsmål angående vindkraft. Jeg håper dere svarer så fort som mulig.
1) Hva er vindkraft?
2) hvordan lages vindkraft?
P. (09.04.2008)
Svar:
Hei!
Med vindkraft mener man som regel å lage elektrisitet gjennom å benytte seg av vinden. I de fleste vindkraftverk vi har i Norge lar man vinden sette en propell i bevegelse. Propellen er koblet til en aksel som drifter en generator. I denne bruker man induksjon (elektromagnetism) for å lage elektrisitet. Du kan lese mer om vindkraft her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1027
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.04.2008)
Lyskilder gjennom tidene
1)hvilken energikilde bruker lyskilden?
2)hva koster det å ha på lyskilden i en time?
3)hvilke bruksområder har lyskilden i vår tid?
4)er det et oppfinnernavn knyttet til lyskilden?
(Jeg har prøvd å søke på nett, men finner ikke ut)
M. (08.04.2008)
Svar:
Hei Malin !
Lyskildene drives i hovedsak av elektrisk energi.
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Dersom en 100 W lyspære står på 10 timer bruker den 1,0 kWh (1000 Wh).
Lyskilder brukes i vår tid i hovedsak til utvendig og innvendig belysning av bygninger, gatebelysning, flombelysning og lys på kjøretøy, båter etc..
Amerikaneren Thomas Alva Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed mye av æren for denne oppfinnelsen. Den første glødelampen med bruk av glassbeholder med vakuum vi kjenner til ble funnet opp av briten Warren De la Rue i 1820. I 1854 fant tyskeren Heinrich Goebel opp en lampe som benyttet en glødetråd av forkullet bambus og som derfor var svært lik den glødelampen Edison ble kjent for. Goebels lamper hadde en levetid på flere hundre timer.
Her finner du mye lysstoff ;)
http://www.lyskultur.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (09.04.2008)
Hva gjør myndighetene
hva gjør myndighetene for å sikre olje - og gassindustriens framtid?
H. (08.04.2008)
Svar:
Hei Helene !
Dette er et tema som vi ikke er best oppdatert på.
Legger ved en link til regjeringens hjemmeside der du finner oppdatert info rundt dette...
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003
Mvh StigSvartjenesten enova (09.04.2008)
Termisk vs. elektrisk solenergi
Jeg går i 1 klasse på videregående skole, og vi har fått i oppgave å skrive om solenergi. Jeg har hørt at det finnes to forskjellige typer; termisk og elektrisk. Er det riktig? Og hva er forskjellen? Og hva er mest aktuelt å utnytte?
På forhånd takk!
A.I. (08.04.2008)
Svar:
Hei Anette !
Ulike energiformer:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Solenergien utnyttes i form av fotoelektrisk strømproduksjon (i solceller) og termisk solenergi, dvs, solvarme fanget i "solfangere"/solvarmepanel.
Mvh StigSvartjenesten enova (09.04.2008)
P=UI
Hei, jeg lurer på om du kan gi meg et praktisk eksempel på hva formelen P=UI kan brukes til?
M. (08.04.2008)
Svar:
Hei Martine !
Dette er ohms lov. Denne kan du snus alle veier for beregning av effekt, strøm og spenning.
Sammenheng mellom effekt, elektrisk strøm og elektrisk spenning er gitt ved
I står for strøm målt i ampere
U står for spenning målt i volt
Eksempel: Dersom man forbruker 10 ampere (A) over et spenningsfall på 220 volt er effekten 2 200 Watt.
P (effekt) = I (10 ampere) x U (220 volt)
Legger ved en link der omhs lov er godt forklart..
http://no.wikipedia.org/wiki/Ohms_lov
StigSvartjenesten enova (09.04.2008)
Global oppvarmng
Hei! Hva kan vi gjøre for å forhindre Global oppvarming ??
T. (08.04.2008)
Svar:
Hei Trude !
Det viser seg at vi har fått global oppvarming på grunn av det vi mennesker har drevet med de siste 200 år, og spesielt de siste 100 år:
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Svaret er altså at vi må redusere de menneskeskapte utslippene av CO² til atmosfæren. Dette gjør vi gjennom å tenke over forbruket vårt og erstatte fossilt brensel med alternativ energi....
Mvh StigSvartjenesten enova (08.04.2008)
Vindmøller.
Hei! Jeg lurer på hvordan energien i en vindmølle lagres?
H.M. (08.04.2008)
Svar:
Hei Heidi !
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
Mvh StigSvartjenesten enova (08.04.2008)
Vindenergi
Hei! Jeg har noen spørsmål om vindmøller.
1. Hvor eller til hva benyttes vindmøller til energi?
2. Hvordan lagres energien?
3. Hva er potensiale og fremtidsutsiktene for vindmøller/vindenergi?
Vi trenger svar så fort som mulig.
På forhånd takk!
A. (08.04.2008)
Svar:
Hei Amanda !
Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg dreper ørn, havørn og andre fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet aldri når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet aldri hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen synes store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Vindkraftanlegg lager støy, og noen plages av denne
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.
Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
Den viktigste er kanskje at vindkraft
* er fornybar
* lager ikke klimautslipp
* er tilgjengelig i rikt monn i vårt land
* er en "gratis" ressurs
* er mulig å bygge ut når vi (nesten) har tatt alle vassdragene
Mere lesestoff om vindenergi og potensialer:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Mvh StigSvartjenesten enova (08.04.2008)
Minienergiverk
Hvor utrbredt er egentlig minienergiverk i Norge?
K.O. (07.04.2008)
Svar:
Hei Kjell Otto !
Ang. omfanget av minikraftverk og annen info finner du her:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6010&mids=1300
Litt om minikraftverk:
Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)
Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.
Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.
En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.
For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.
Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.
- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.
Mvh StigSvartjenesten enova (08.04.2008)
Jeg har kommet opp i muntlig exsamen om enegi:s
hva kan jeg skrive om energikjeder?
R.W.H. (07.04.2008)
Svar:
Hei Ragnhild !
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Ha en fin dag!
Hilsen StigSvartjenesten enova (08.04.2008)