Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 557 til 566 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
gassenergiverk
Hva er gassenergiverk? Hvordan produserer gassenergiverk elektrisk energi?
J.X. (10.06.2008)
Svar:
Hei Jiajun !
Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.
Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.
Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).
Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.
Les mer om gass på www.nve.no , naturgass.
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (11.06.2008)
Ulike typer fornybare energikilder?
Kan du forklare de ulike typene fornybare energikilder?
M. (10.06.2008)
Svar:
Hei !
Ofte prater vi om følgende energikilder:
* Vindkraft
* (Små vannkraftverk uten magasin)
* Solenergi (Solcellepanel og solvarmepaneler)
* Tidevannskraft
* Bølgekraft
* Brenselceller
* Bioenergi - av mange slag (ved, pellets, flis, briketter, torv, avfall osv.)
* Biogass
* Bioetanol
* Biodiesel
Her kan du lese mer om hver av disse:
http://www.fornybar.no/
Her kan du også lese mer (definisjon):
http://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi
Du kan også sjekke forskjellige miljøorgansisasjoners sider om fornybar energi, slik som:
Natur og ungdom:
http://www.nu.no/energi/alternativ/
Zero:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php
Bellona:
http://www.bellona.no/subjects/Energi
På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du også finne filmer om forskjellige (fornybare) energiformer
Torben SøraasSvartjenesten enova (10.06.2008)
Kretsløpsressurser
Hvordan utnytter vi kretsløpsressursene her i Norge, i forhold til Danmark?
L.H. (07.06.2008)
Svar:
Hei Linn!
Kretsløpsressursene er i motsetning til lagerressursene fornybare, så det du spør om dreier seg derfor om i hivedsak vannkraft, solenergi, bioenergi (betinget fornybar) og energi fra vind havbølger og -strømmer.
I Norge kommer halvparten av det totale energiforbruket fra vannkraftanlegg, eller i snitt 118 TWh pr år. Videre vannkraftutbygging skjer hovedsaklig gjennom småkraftanlegg, og en regner det samlede utnyttbare potensialet i 2020 for å være 126 TWh, inkl. det som i dag er utbygd. Danmark som er tilnærmet flatt, har ingen vannkraftproduksjon, og heller ikke noe potensiale for dette.
Norge har store bioressurser, mest i form av skog som blir utnyttet i form av ved , flis og pellets, men også fra jordbruk og i form av bioavfall. Om lag 16 TWh utnyttes i dag. En kan øke denne produksjonen til om lag 45 TWh, eller nær en tredobling. Den danske bioenergien kommer hovedsaklig fra jordbruk og avfallsdeponier i form av biogass og utgjør ca 18 TWh.
Danmark er mer kjent for sin vindkraft, og nærmere 20% av energiforbruket kommer i dag fra vindmøllene (ca 6,5 TWh i 2005). Norge har langt mindre produksjon, ca 0,5 TWh i 2005. Potensialet kan diskuteres mellom hva som teoretisk er mulig (mer enn 100 TWh) og det som er mulig å få utbygd etter at miljøhensyn er veid inn. Da nevnes rundt 6 TWh i en NOU- utredning. Lokal motstand mot vindmøller gjør at en ikke på langt nær kan utnytte ressursene i vårt land.
Energi fra havstrømmer/tidevann og bølger er foreløpig bare på begynnerstadiet i begge land. Det er også vanskelig å finne gode beregninger av potensialet.
Vil du vite mer om danske forhold, kan du gå inn på http://www.ens.dk/sw11646.asp
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.06.2008)
Havkraft.
Hvorfor utnytter vi ikke våre muligheter fullt ut her i Norge, når det gjelder havkraft?
L.H. (07.06.2008)
Svar:
Hei!
Jeg går utfra at du tenker på bølgeenergi eller tidevannsenergi når du nevner havkraft. Bølgeenergi innebærer store vannmasser som er i bevegelse, og store masser som beveger seg utgjør i seg selv stor bevegelsesenergi. Om vi skal kunne utnytte denne beveglesesenergien til noe fornuftig, må det en hel del smart teknologi til. Grunnen til at vi ikke er kommet lenger med denne teknologien er nok først og fremst at strøm er (kanskje litt for?) billig, slik at det så langt ikke lønner seg godt nok å ta i bruk teknologien.
Ta en kikk på Bellonas sider om bølgekraft:
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16
Her får du både forklaringer og fakta.
Ulempene med tidevannsteknologien er også at den fortsatt er forholdsvis dyr og utsatt for store krafter (havstrømmene). I tillegg kan teknologien ha virkninger på dyrelivet og trafikken på overflaten av vannet.
Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
Du kan lese mer om fordeler/ulemper, energiproduksjon og kostnader for tidevannsenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.06.2008)
virkningsgrader og energibehov
1. Hva antar en virkningsgrad fra en ved-peis
2. Hvilken energibehov antar en i et 2,5 år gaml enebolig
med utbygget loft.Beliggenhet er på Sotra-Bergen ut på
kysten.
Tusend takk. Skal samtidig si at dere er hvergang et stort hjelp !!!!
S. (28.05.2008)
Svar:
Hei !
En grue har en virkningsgrad på 5%, en gammel peisovn rundt 45%, mens en ny peisovn har en virkningsgrad på rundt 70 %..
Normtall for en nyere enebolig i Bergen ligger på rundt 110 kWh/m2..
Mvh StigSvartjenesten enova (28.05.2008)
Energi?
Hvordan kan man forklare hva energi er?
A.H. (27.05.2008)
Svar:
Hei Achmed!
Spørsmålet kan besvares på flere måter:
Energi er noe som må til for at noe skal skje.
Uten energi ligger alt absolutt i ro. En bil som er gått tom for bensin har ikke energi til å sette i gang motoren.
En annen definisjon:
Energi er evnen til å utføre et arbeid.
Mennesker og dyr får energi gjennom maten, som forbrenner i kroppscellene. Maskiner og ulike innretninger får energien fra f.eks. strøm, vind, olje, for å nevne noen energikilder.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (27.05.2008)
Vannenergi
-Er det noen som er imot vannkraft?
-Hvordan er vannkraft fordelt idag?
-hvordan er kostnadene på vannkraft idag?
-Blir det nok vannenergi i fremtiden?
I. (26.05.2008)
Svar:
Hei!
Ved et hvert tiltak som medfører et inngrep i naturen blir det motstand, så også med vannkraftutbygging. Hvor sterk den blir avhenger av hvor omfattende konsekvensene blir i forhold til nytten, eller i forhold til hvilke alternativer som er aktuelle.
Vannkraftanlegg i drift gir ingen utslipp til naturen, men alt etter størrelsen på anlegget skal det bygges veier, tunneller og damanlegg. Svære steinmasser skal en også finne lagringsplass eller anvendelse for.
Vi har vannkraftanlegg over hele landet. De største vannkraftfylkene er Nordland, Hordaland og Telemark. Mens vannkraft utgjør om lag halvdelen av energibehovet i Norge, utgjør vannkraften bare noen få prosent på verdensbasis.
Kostnadene på lønnsomme utbygginger løper opp i mot 3 - 5 kr pr installert kW. Løpende kWh-pris sammenliknet med strøm fra andre kraftverk er lave, ca 20 øre/kWh før avgifter og nettleie blir lagt til.
Verken i Norge eller i verden for øvrig er det nok vannenergi til å dekke behovet, spesielt ikke når en som i Norge bruker mye strøm til oppvarming. En bør derfor i størst mulig grad bruke strøm til elektriske apparater og lys, og bruke andre kilder til oppvarming.
Strøm fra sol, vind og andre fornybare kilder vil måtte dekke en langt større del av behovet i fremtiden.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (27.05.2008)
Spørsmål:
hva er en oljefraksjon?
;. (21.05.2008)
Svar:
Hei !
Se mere om dette her :
http://no.wikipedia.org/wiki/Fraksjonert_destillasjon
http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
Mvh StigSvartjenesten enova (22.05.2008)
varmekraft i europa
I hvilke land i Europa finnes det mange varmekraft
U. (21.05.2008)
Svar:
Hei Unni !
I denne rapporten finner du oversikt over statusen for utviklingen av varmekraft, eller combined heat and power (CHP) som det heter på engelsk:
http://www.localpower.org/documents/reporto_iea_chpwademodel.pdf
Som dere ser har for eksempel Danmark mange varmekraftverk.
Mvh StigSvartjenesten enova (21.05.2008)
materialer i bygget
Hvilke materialer brukt i bygget er mindre miljøvennlige?
Jeg har vært inn statsbygg sine sider men fant ikke ut svaret....
S. (21.05.2008)
Svar:
Hei!
På disse linkene finner du svaret på dette, men det er mye informasjon så du må nok lete litt:
http://www.byggtjeneste.no/aspx/(3)våre%20produkter/(092)ECOproduct/Default.aspx?folder=aspx/(3)v%c3%a5re%20produkter/(6)ECOproduct
http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/fouprosj/miljo/11273_KlimagassregnskapSluttrappJuni07.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2008)