Spør en energirådgiver!

Hei !

Ekspertene på stråling finner du hos Statens strålevern, og generelt vil vi anbefale at du kontakter dem med spørsmål om stråling.

Det er feks en viss elektromagnetisk stråling fra alle elektriske ledninger det går strøm igjennom. Strålingen oppstår først rundt elektroner i bevegelse.

En vanlig bordradio fanger opp de elektromagnetiske bølgene gjennom antennen sin, og disse umerkelige bølgene er nok til å lage svingninger i de elektriske komponentene i radioen. Hvis du forsøker å snakke i mobiltelefonen nært en slik radio, vil du fort høre at radiobølgene (strålingen) fra mobiltelefonen slår merkbart inn på radioen og forstyrrer.

Holder du ei vanlig ledning koblet fra stikkontakten til PC-en (eller en annen vanlig husholdningsartikkel) inntil radioen, vil du ikke merke noen forstyrrelse.

Dette kan være et greit bilde på strålingsstyrken - eller mangelen på strålingsstyrke - fra ei vanlig ledning (og stikkontakten).

Du kan lese mere om dette emnet her: http://www.nrpa.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1000162

Ha en strålende dag :-)

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.09.2008)

Hei - hvis du tenker på energimerking finner du info og linker på denne siden:

http://www.bygningsenergidirektivet.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8512&noscript=&mids=a1364a1369a

Mvh Stig

Svartjenesten enova (09.09.2008)

Hei !

En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)

Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.

Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)

På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.09.2008)

Hei Kjartan!

I stikkontaktene innendørs er spenningen 220 volt, men kan variere mellom 200 og 240 volt.

Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (26.08.2008)

Hei John!

Er det denne du tenker på (bla lengst ned på siden)?: http://vvi.no/interactive/index.php?module=ContentExpress&func=display&ceid=347

Mvh
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.08.2008)

Hei!

Dette er vel ikke noe seriøst energispørsmål.

Her bør du sjekke Bonnier forlag eller noe slik.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (31.07.2008)

Hei Jiajun !
Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.

Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.

Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).

Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.

Les mer om gass på www.nve.no , naturgass.

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.06.2008)

Hei !

Ofte prater vi om følgende energikilder:
* Vindkraft
* (Små vannkraftverk uten magasin)
* Solenergi (Solcellepanel og solvarmepaneler)
* Tidevannskraft
* Bølgekraft
* Brenselceller
* Bioenergi - av mange slag (ved, pellets, flis, briketter, torv, avfall osv.)
* Biogass
* Bioetanol
* Biodiesel

Her kan du lese mer om hver av disse:
http://www.fornybar.no/

Her kan du også lese mer (definisjon):
http://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi

Du kan også sjekke forskjellige miljøorgansisasjoners sider om fornybar energi, slik som:

Natur og ungdom:
http://www.nu.no/energi/alternativ/

Zero:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php

Bellona:
http://www.bellona.no/subjects/Energi

På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du også finne filmer om forskjellige (fornybare) energiformer

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.06.2008)

Hei Linn!

Kretsløpsressursene er i motsetning til lagerressursene fornybare, så det du spør om dreier seg derfor om i hivedsak vannkraft, solenergi, bioenergi (betinget fornybar) og energi fra vind havbølger og -strømmer.

I Norge kommer halvparten av det totale energiforbruket fra vannkraftanlegg, eller i snitt 118 TWh pr år. Videre vannkraftutbygging skjer hovedsaklig gjennom småkraftanlegg, og en regner det samlede utnyttbare potensialet i 2020 for å være 126 TWh, inkl. det som i dag er utbygd. Danmark som er tilnærmet flatt, har ingen vannkraftproduksjon, og heller ikke noe potensiale for dette.

Norge har store bioressurser, mest i form av skog som blir utnyttet i form av ved , flis og pellets, men også fra jordbruk og i form av bioavfall. Om lag 16 TWh utnyttes i dag. En kan øke denne produksjonen til om lag 45 TWh, eller nær en tredobling. Den danske bioenergien kommer hovedsaklig fra jordbruk og avfallsdeponier i form av biogass og utgjør ca 18 TWh.

Danmark er mer kjent for sin vindkraft, og nærmere 20% av energiforbruket kommer i dag fra vindmøllene (ca 6,5 TWh i 2005). Norge har langt mindre produksjon, ca 0,5 TWh i 2005. Potensialet kan diskuteres mellom hva som teoretisk er mulig (mer enn 100 TWh) og det som er mulig å få utbygd etter at miljøhensyn er veid inn. Da nevnes rundt 6 TWh i en NOU- utredning. Lokal motstand mot vindmøller gjør at en ikke på langt nær kan utnytte ressursene i vårt land.

Energi fra havstrømmer/tidevann og bølger er foreløpig bare på begynnerstadiet i begge land. Det er også vanskelig å finne gode beregninger av potensialet.

Vil du vite mer om danske forhold, kan du gå inn på http://www.ens.dk/sw11646.asp

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.06.2008)

Hei!

Jeg går utfra at du tenker på bølgeenergi eller tidevannsenergi når du nevner havkraft. Bølgeenergi innebærer store vannmasser som er i bevegelse, og store masser som beveger seg utgjør i seg selv stor bevegelsesenergi. Om vi skal kunne utnytte denne beveglesesenergien til noe fornuftig, må det en hel del smart teknologi til. Grunnen til at vi ikke er kommet lenger med denne teknologien er nok først og fremst at strøm er (kanskje litt for?) billig, slik at det så langt ikke lønner seg godt nok å ta i bruk teknologien.

Ta en kikk på Bellonas sider om bølgekraft:
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16
Her får du både forklaringer og fakta.

Ulempene med tidevannsteknologien er også at den fortsatt er forholdsvis dyr og utsatt for store krafter (havstrømmene). I tillegg kan teknologien ha virkninger på dyrelivet og trafikken på overflaten av vannet.

Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm

Du kan lese mer om fordeler/ulemper, energiproduksjon og kostnader for tidevannsenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94

Ha en energirik dag!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (09.06.2008)