Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 547 til 556 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hvordan fungerer et støpsel?
Hei!
Kunne du forklart hvordan et støpsel fungerer? Hvilken vei strømmen går osv? litt teori.
MVH Marie
M.R. (20.09.2008)
Svar:
Hei Marie!
Støpselet er den delen med to pinner som du plugger inn i stikkontakten. Dermed vil strømmen gå videre fra stikkontakten gjennom støpselet til det som forbruker strømmen i andre enden, enten det er en lyspære, hårføner, radio eller hva det skal være.
I og med at det i alle vanlige boliger er vekselstrøm, skifter strømmen retning 50 ganger i sekundet. I et likestrømsanlegg, f.eks. fra batteri som forsynes fra solcellepanel på hytta, går strømmen i samme retning hele tida.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.09.2008)
Vannkraft
Hei :) Jeg bare lurte på forskjellen mellom en rørgate og en tunnel i et vannkraftverk. Jeg har forstått det slik at rørgaten er svært viktig for høy virkningsgrad, men jeg vet ikke hvorfor.
F.H. (19.09.2008)
Svar:
Hei Fredrik!
I dag bygger en som regel vannkraftverk i fjell, dersom forholdene ligger til rette for det. Da er både tilførselsveier og selve kraftverket bedre beskyttet enn om alt ligger åpent i dagen. Ligger kraftverket åpent, og vanntilførselen skjer i rør/rørgater, er det viktig å finne en balanse mellom diameter på rørene og kostnad. Økt diameter gir mindre friksjon, og dermed høyere total virkningsgrad, fordi vatnet strømmer saktere igjennom, men det fordyrer også anlegget.
For kraftverk der vanntilførselen skjer gjennom tunnel er diameteren av praktiske (sprengningstekniske) grunner så stor at friksjonen neppe er noe problem p.g.a. at vatnet strømmer forholdsvis sakte igjennom.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.09.2008)
Spørsmål:
Hei jeg lurer på hvor mye energi vi får fra vindkraft... og hvor stor tillgang vi i Norge har?? :)
A. (19.09.2008)
Svar:
Hei!
Se på følgende link.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/24.html?id=349197
og
http://www.fornybar.no
fra side 80.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (22.09.2008)
Virkningsgrader
Kunne jeg fått en liten oversikt over de fornybare (gjerne ikke fornybare også) energikildene sine virkningsgrader?(runde tall eks: 40-60%) Når jeg leser på nettet finner jeg så mange ulike metoder å utnytte de ulike energikildene på og virkningsgraden svinger mye.
Mange takk :)
F.H. (14.09.2008)
Svar:
Hei!
Dette ble litt vanskelig å svare på, hvs mener du egentlig med spørsmålet.
Virkningsgrad kaller vi en størrelse som beskriver effektiviteten til en energiomvandler.
Det er tre størrelser i spill: Tilført, avgitt og tapt effekt.
Virkningsgrad er per definisjon forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt.
Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1.
Virkningsgraden måles ofte i %; en virkningsgrad på 0.9 tilsvarer 90%.
Termodynamikkens 2. lov forbyr virkningsgrader lik eller over 1.
For varmepumper f. eks. så snakker man om varmefaktor.
Varmepumpens varmefaktor.
Jo høyere effektivitet varmepumpen har, desto mer lønnsom er den. Effektiviteten defineres av varmepumpens varmefaktor. Denne viser hvor mye energi som trekkes ut fra varmepumpen sammenlignet med hvor mye elektrisk energi som tilføres. I en varmepumpe med varmefaktor 2, får man dobbelt så mye energi som man tilfører. Mange varmefaktorer finnes definert, så det er vesenlig at man ved sammenligning mellom ulika varmepumper har tilgang til "samme" varmefaktor. I noen tilfeller regner man inn drivenergien til hjelpemaskiner som pumper og vifter i verdien for tilført energi. For lønnsomhetsvurdering er systemets årsvarmefaktor viktig. I denne medregnes alt energiforbruk. Man sammenligner således forholdet mellom den avgitte energi gjennom året med all energi som tilføres varmesystemet.
Varmefaktoren blir høyere om den ønskede temperaturhøyningen er lav. Dette betyr at varmepumper er best tilpasset lavtemperatursystemer der man bare behøver cirka 50-grader radiatorvann eller i f.ex. varmesystem med golvvarme, som bare krever 25-30 graders vann. Ønsker man å ha mulighet til å kontrollere drivsenergien til varmepumpen kreves det at man installerer en separat strømmåler for varmepumpen.
Du kan lese mer på: http://www.fornybar.no
om fornybare energikilder.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (15.09.2008)
Elektromagnetisk stråling
Hei! Hva er egentlig elektromagnetisk stråling?
M. (10.09.2008)
Svar:
Hei !
Ekspertene på stråling finner du hos Statens strålevern, og generelt vil vi anbefale at du kontakter dem med spørsmål om stråling.
Det er feks en viss elektromagnetisk stråling fra alle elektriske ledninger det går strøm igjennom. Strålingen oppstår først rundt elektroner i bevegelse.
En vanlig bordradio fanger opp de elektromagnetiske bølgene gjennom antennen sin, og disse umerkelige bølgene er nok til å lage svingninger i de elektriske komponentene i radioen. Hvis du forsøker å snakke i mobiltelefonen nært en slik radio, vil du fort høre at radiobølgene (strålingen) fra mobiltelefonen slår merkbart inn på radioen og forstyrrer.
Holder du ei vanlig ledning koblet fra stikkontakten til PC-en (eller en annen vanlig husholdningsartikkel) inntil radioen, vil du ikke merke noen forstyrrelse.
Dette kan være et greit bilde på strålingsstyrken - eller mangelen på strålingsstyrke - fra ei vanlig ledning (og stikkontakten).
Du kan lese mere om dette emnet her: http://www.nrpa.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1000162
Ha en strålende dag :-)
Mvh StigSvartjenesten enova (11.09.2008)
Merkesystemer
Jeg husker ikke hvor jeg fant noe om Merkesystemer på nett. Kan noen hjelpe meg?
S. (09.09.2008)
Svar:
Hei - hvis du tenker på energimerking finner du info og linker på denne siden:
http://www.bygningsenergidirektivet.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8512&noscript=&mids=a1364a1369a
Mvh StigSvartjenesten enova (09.09.2008)
Hvordan fungerer dynamo
hei
hvordan fungerer en dynamo eks sykkel dynamo
N.N (01.09.2008)
Svar:
Hei !
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)
Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.
Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.
http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0
Mvh StigSvartjenesten enova (04.09.2008)
For masse strøm til huset?
Hei
Lurer på kva som er maxmin volt i hus.
N.N (26.08.2008)
Svar:
Hei Kjartan!
I stikkontaktene innendørs er spenningen 220 volt, men kan variere mellom 200 og 240 volt.
Vennlig hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.08.2008)
asynkron motor
Kan du hjelpe meg med formelen for turtall på en enfase asynkronmotor, det er gått i glemmeboka!
J. (04.08.2008)
Svar:
Hei John!
Er det denne du tenker på (bla lengst ned på siden)?: http://vvi.no/interactive/index.php?module=ContentExpress&func=display&ceid=347
Mvh
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (05.08.2008)
60 år
Nor fyller ole dole og doffen 60 års jubileum??
K. (31.07.2008)
Svar:
Hei!
Dette er vel ikke noe seriøst energispørsmål.
Her bør du sjekke Bonnier forlag eller noe slik.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (31.07.2008)