Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 537 til 546 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vindenergi
hvordan utnyttes vindenergien?
H.K.A. (27.10.2008)
Svar:
Hei Hanne !
Du finner masse interessant lesestoff om vindenergi på denne siden..
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (31.10.2008)
Bølgeenergi!
Hei, vi er en gruppe fra Sola Vgs. Vi har et prosjekt om bølgeenergi, og vi lurer på hvordan til framtiden til bølgeenergi ser ut?
E.M.A. (27.10.2008)
Svar:
Hei!
Se på: http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.10.2008)
klimaendringer
Jeg skal gjøre lekser på skolen og skrive litt om klimaendringer.Men jeg vet ingenting!
Hjelp meg litt her da
F.I.D.V. (22.10.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes mye lesestoff rundt dette. Legger ved et par linker som jeg tror vil hjelpe deg videre..
Du kan lese mer om konsekvenser av klimaendringer her: http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.asp
Her kan du også lese om noen tiltak vi kan gjøre for å hindre menneskeskapte klimaendringer mest mulig: http://www.cicero.uio.no/abc/tiltak.asp
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (23.10.2008)
Tidevannsenergi, saltkraft og bølgeenergi
Hvor mye koster tidevannsenergi, saltkraft og bølgeenergi? Og vet du/dere om det planlegges nye anlegg av disse typene i Norge, hvor?
A. (08.10.2008)
Svar:
Hei!
Tidevannsenergi, saltkraft og bølgeenergi er fortsatt umoden teknologi der man jobber med pilot- og forskningsprosjekter. Det er derfor vanskelig å kunne si noe om pris.
Saltkraftverk, se: http://www.statkraft.no/pro/pressesenter/pressemeldinger/2007/Statkraft_bygger_verdens_f_rste_saltkraftverk.asp
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (09.10.2008)
Tidevannsenergi, Saltvannsenergi og bølgeenergi
Hei..
Jeg lurte på noen ting.
Hvor mye energi av disse typen produseres i Norge i dag?
På hvilken måte produseres energiene?
E. (08.10.2008)
Svar:
Hei!
Her kan du finne informasjon fra:
http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (09.10.2008)
Overføring til nett og vimdkraft.
Hva vil ujevnenergiproduksjon ha og si for overføring til nettet ved vindkraft. Blir overskudds energi lagret på noe som helst måtte eller blir produksjonen regulert i forhold til etterspørsel. Hvis man tenker på små anlegg som f,eks ikke vil være knyttet til nettet, vil disse rett og slett produsere unødvendig kraft, hvis behovet for strømmen ikke er der i like stor grad som produksjonen.
Hvor kan man finne mer info om dette.
På forhånd takk.
M.L. (03.10.2008)
Svar:
Hei!
Ujevn energiproduksjon er et potensielt problem med vindkraft. Når det er så pass liten vindkraftproduksjon i nettet som per i dag er det en grei sak å regulere ujevnhetene med produksjon av vannkraft, som er enkel å produsere når det trenges. Norges store tilgang på vannkraft er også noe som vil kunne gjøre at vi kan ha en stor andel vindkraft i nettet. Men lokalt vil en stor andel vindkraft kunne medføre problemer i nettet i form av
ustabilitet, problemer knyttet til vern og releer m.m.
For å oppnå lønnsomhet i vindkraftprosjekter er det viktig at det til enhver tid finnes leveransmuligheter for kraften. Finnes det ikke tilkobling til nett må energien lagres, for eksempel i batterier, noe som er dyrt.
Her kan du lese litt mer om dette:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf
http://www.statnett.no/Resources/Filer/Publikasjoner/Storskala%20integrasjon%20av%20vindkraft.pdf
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (06.10.2008)
Bioenergi
Slik jeg har fått det med meg brukes bioenergi for de meste til oppvarming, mens naturgass og biomasse kan brukes til å lage elektrisitet. Hva er virkningsgraden når man forbrenner biomasse og naturgass for å få elektrisk energi?
F.H. (30.09.2008)
Svar:
Hei Fredrik!
Det finnes en rekke ulike metoder for å produsere elektrisitet fra energien i biomasse og naturgass. Hvis man med biomasse mener fast brensel (for eksempel flis fra trevirke) vil det være mulig å oppnå en virkningsgrad på 25-40 % i en så kalt kondensturbin. For naturgass kan man i et så kalt kombikraftverk oppnå en virkningsgrad på omtrent 60 %.
Hvis man i tillegg til elektrisitetsproduksjonen har en varmeproduksjon vil det være mulig å oppnå en energiutnyttelse på ca 80 % (typisk 10-20 % elektrisitet og 60-70 % varme) når man fyrer med biomasse .
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.10.2008)
Geografi
hva vil skje med områder som Østlige Afrkia og Middelhavet om noen titalls millioner år?
M. (26.09.2008)
Svar:
Hei!
Dette er ikke noe enkelt spørsmål å svare på.
Regner med at du kanskje tenker på evt. klimaendringer.
Prøv: http://www.cicero.uio.no/home/
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (29.09.2008)
Menneskelig energi
Hvor mye energi vil et menneske normalt avgi under en treningsøkt på en time? (varme og bevegelse). Hvordan kan man beregne dette?
T.H. (22.09.2008)
Svar:
Hei Thea!
Spørsmålet ditt ligger litt utenfor det som er vårt kjerneområde, men forsøker meg på et svar.
Energiforbruket til et menneske i løpet av en times rask løpetur ligger på vel 1200 kjoule, eller ca 285 kcal. En aerobictime av den mer krevende sorten kver ca 800 kjoule, eller ca 19 kcal. Energiforbruker avhenger logisk nok av treningsintensiteten.
Om beregningsmåter kan du f.eks. se http://no.wikipedia.org/wiki/Energi og www.fag.hiof.no/lu/fag/real/102/praktisk_regning/Energi.doc
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.09.2008)
Finnes det?
Finnes det noen ulemper med vindkraft?
hva og hvorfor? :)
C. (22.09.2008)
Svar:
Hei Celine!
Ulempene med vindkraft avhenger mye av plassering. Motstanden mot nye vindkraftverk skyldes som oftest det rent estetiske, dvs. at de skjemmer landskapet. Dernest at de kan være en fare for større fugler i utsatte områder, spesielt havørn. Støy blir også nevnt, men da skal de være plassert temmelig nær bebyggelse, ettersom vindstøyen som oftest kamuflerer støyen fra møllene. Vindmøller som står nær bebyggelse kan, når sola passerer, også gi ubehagelige blink for hver gang bladene dekker sola.
Strømmen fra vindkraftanlegg må brukes i samme øyeblikk som den produseres. Rent teknisk kan det være utfordringer når denne strømmen skal tilknyttes det øvrige strømnettet, spesielt i land der strømproduksjonen skjer ved varmekraftverk, som er lite fleksible for å kunne variere produksjonen i takt med strøtilgangen fra vindmøllene. Vannkraftanlegg er mye mer egnet til samkjøring med vindmøller, ettersom opp- og nedregulering skjer momentant i forhold til pågangen.
Andre ulemper eller utfordringer kan være stor geografisk avstand fra vindkraftverkene til forbrukerne av strømmen som produseres, slik at kostnadene til overføringslinjer kan bli svært høye.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.09.2008)