Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 536 til 545 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Energikjeder
Hva er energikjeder?
kan du nevne noen energikjeder?
Kan du si noe om denne energikjeden?
H. (28.10.2008)
Svar:
Hei Helene !
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!
I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!
Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...
Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!
Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)
Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.
Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.
En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.
Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)
Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (31.10.2008)
vindenergi
hvordan utnyttes vindenergien?
H.K.A. (27.10.2008)
Svar:
Hei Hanne !
Du finner masse interessant lesestoff om vindenergi på denne siden..
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (31.10.2008)
Bølgeenergi!
Hei, vi er en gruppe fra Sola Vgs. Vi har et prosjekt om bølgeenergi, og vi lurer på hvordan til framtiden til bølgeenergi ser ut?
E.M.A. (27.10.2008)
Svar:
Hei!
Se på: http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.10.2008)
klimaendringer
Jeg skal gjøre lekser på skolen og skrive litt om klimaendringer.Men jeg vet ingenting!
Hjelp meg litt her da
F.I.D.V. (22.10.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes mye lesestoff rundt dette. Legger ved et par linker som jeg tror vil hjelpe deg videre..
Du kan lese mer om konsekvenser av klimaendringer her: http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.asp
Her kan du også lese om noen tiltak vi kan gjøre for å hindre menneskeskapte klimaendringer mest mulig: http://www.cicero.uio.no/abc/tiltak.asp
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (23.10.2008)
Tidevannsenergi, saltkraft og bølgeenergi
Hvor mye koster tidevannsenergi, saltkraft og bølgeenergi? Og vet du/dere om det planlegges nye anlegg av disse typene i Norge, hvor?
A. (08.10.2008)
Svar:
Hei!
Tidevannsenergi, saltkraft og bølgeenergi er fortsatt umoden teknologi der man jobber med pilot- og forskningsprosjekter. Det er derfor vanskelig å kunne si noe om pris.
Saltkraftverk, se: http://www.statkraft.no/pro/pressesenter/pressemeldinger/2007/Statkraft_bygger_verdens_f_rste_saltkraftverk.asp
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (09.10.2008)
Tidevannsenergi, Saltvannsenergi og bølgeenergi
Hei..
Jeg lurte på noen ting.
Hvor mye energi av disse typen produseres i Norge i dag?
På hvilken måte produseres energiene?
E. (08.10.2008)
Svar:
Hei!
Her kan du finne informasjon fra:
http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (09.10.2008)
Overføring til nett og vimdkraft.
Hva vil ujevnenergiproduksjon ha og si for overføring til nettet ved vindkraft. Blir overskudds energi lagret på noe som helst måtte eller blir produksjonen regulert i forhold til etterspørsel. Hvis man tenker på små anlegg som f,eks ikke vil være knyttet til nettet, vil disse rett og slett produsere unødvendig kraft, hvis behovet for strømmen ikke er der i like stor grad som produksjonen.
Hvor kan man finne mer info om dette.
På forhånd takk.
M.L. (03.10.2008)
Svar:
Hei!
Ujevn energiproduksjon er et potensielt problem med vindkraft. Når det er så pass liten vindkraftproduksjon i nettet som per i dag er det en grei sak å regulere ujevnhetene med produksjon av vannkraft, som er enkel å produsere når det trenges. Norges store tilgang på vannkraft er også noe som vil kunne gjøre at vi kan ha en stor andel vindkraft i nettet. Men lokalt vil en stor andel vindkraft kunne medføre problemer i nettet i form av
ustabilitet, problemer knyttet til vern og releer m.m.
For å oppnå lønnsomhet i vindkraftprosjekter er det viktig at det til enhver tid finnes leveransmuligheter for kraften. Finnes det ikke tilkobling til nett må energien lagres, for eksempel i batterier, noe som er dyrt.
Her kan du lese litt mer om dette:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf
http://www.statnett.no/Resources/Filer/Publikasjoner/Storskala%20integrasjon%20av%20vindkraft.pdf
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (06.10.2008)
Bioenergi
Slik jeg har fått det med meg brukes bioenergi for de meste til oppvarming, mens naturgass og biomasse kan brukes til å lage elektrisitet. Hva er virkningsgraden når man forbrenner biomasse og naturgass for å få elektrisk energi?
F.H. (30.09.2008)
Svar:
Hei Fredrik!
Det finnes en rekke ulike metoder for å produsere elektrisitet fra energien i biomasse og naturgass. Hvis man med biomasse mener fast brensel (for eksempel flis fra trevirke) vil det være mulig å oppnå en virkningsgrad på 25-40 % i en så kalt kondensturbin. For naturgass kan man i et så kalt kombikraftverk oppnå en virkningsgrad på omtrent 60 %.
Hvis man i tillegg til elektrisitetsproduksjonen har en varmeproduksjon vil det være mulig å oppnå en energiutnyttelse på ca 80 % (typisk 10-20 % elektrisitet og 60-70 % varme) når man fyrer med biomasse .
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.10.2008)
Geografi
hva vil skje med områder som Østlige Afrkia og Middelhavet om noen titalls millioner år?
M. (26.09.2008)
Svar:
Hei!
Dette er ikke noe enkelt spørsmål å svare på.
Regner med at du kanskje tenker på evt. klimaendringer.
Prøv: http://www.cicero.uio.no/home/
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (29.09.2008)
Menneskelig energi
Hvor mye energi vil et menneske normalt avgi under en treningsøkt på en time? (varme og bevegelse). Hvordan kan man beregne dette?
T.H. (22.09.2008)
Svar:
Hei Thea!
Spørsmålet ditt ligger litt utenfor det som er vårt kjerneområde, men forsøker meg på et svar.
Energiforbruket til et menneske i løpet av en times rask løpetur ligger på vel 1200 kjoule, eller ca 285 kcal. En aerobictime av den mer krevende sorten kver ca 800 kjoule, eller ca 19 kcal. Energiforbruker avhenger logisk nok av treningsintensiteten.
Om beregningsmåter kan du f.eks. se http://no.wikipedia.org/wiki/Energi og www.fag.hiof.no/lu/fag/real/102/praktisk_regning/Energi.doc
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.09.2008)