Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 496 til 505 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Bølgekraft og tidevannskraft
Hei,
Jeg bare lurte på om utvinning av bølgekraft og tidevann er noe forurensende? Vet at det er miljøvennlig, men hvor miljøvennlig?
/Ole Christian
O.C.H. (23.02.2009)
Svar:
Hei Ole Christian!
Så fremt installasjonene virker som de skal, er slike kraftverk miljøvennlige i den forstand at de ikke slipper ut forurensende stoffer i merkbar grad. I det totale miljøregnskapet må en også ta i betraktning de landbaserte anleggene, som kan oppfattes av noen som visuell forurensning, alt etter plassering og utforming.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.02.2009)
Energibærere
Hei, kan du svare meg på dette? :)
Hvilke tre energibærere er viktige i framtiden?
Hva vil det si at strøm er en ren energibærer?
Hydrogen som energibærer. Fordeler og ulemper. Framtidsplaner?
K. (19.02.2009)
Svar:
Hei Kristine!
Dette blir antakelser, som nok andre vil være uenige i.
I den nære framtid vil nok både kull og olje være viktige energibærere. Ser vi litt lenger fram i tid, er det litt vanskeligere å svare, og det vil også avhenge fra land til land. På verdensbasis vil nok kull fortsatt være en av de tre viktigste, muligens eller forhåpentligvis under forutsetning av at teknologi for rensning og sikker lagring av CO2 er på plass. Kull fordi ressursene her er vil var mye lenger enn oljen , så langt en i dag kjenner til.
Blant de to andre vil både vind- og solenergi komme mer og mer i bildet, kanskje mest som miljøbennlig produsent av hydrogen til brenselceller, Slik energi må i alt vesentlig brukes i samme øyeblikk som den produseres. Fortsatt vil nok bioenergi antakelig være viktigere. Kjerneenergi kan få en ny rennesanse som et tiltak mot klimaoppvarmingen, idet den ikke slipper ut CO2.
Så til at strøm er en ren energibærer: Dette gjelder bare strøm produsert gjennom vannkraft, vindmøller og solceller, bølgekraft og til dels biodrevne varmekraftverk, avhengig av om kildene her er bærekraftige eller utarmes.
Fordelen med hydrogen som energibærer er nullutslipp av CO2 når den benyttes. Ulempene er så lang flere, men de kan med tiden forhåpentlig løses. Bl.a. avhenger miljøvennligheten av at den produseres av fornybar energi. Hittil har en ikke funnet optimale løsninger for kompakt lagring, til f.eks. bruk i personbiler. Distribusjonsnettet er hittil for dårlig utbygd.
Det har vært litt stille omkring dette etter nåen år med sterkere fokus, og der er derfor vanskelig å si noe om hydrogenets stilling i framtida.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.02.2009)
Energikilder før i tiden
Hvilke energikilder fantes før i tiden, 1900-tallet og senere? Fortell om dem
R. (19.02.2009)
Svar:
Hei Ragnhild!
Her blir det bare en kort oppramsing:
Energikildene vi i dag kjenner til har egentlig vært her hele tida, men ikke alle har vært oppdaget eller kjent hvordan de skulle utnyttes.
Fra gammelt av har bruken av ild vært kjent, og her har kildene vært biobrenslene ved og torv, og etter hvert det fossile brenslet kull. Solenergien har vært brukt passivt til oppvarming.
Ved forrige århundreskifte var vannkraften tatt i bruk i form av konvertering til elektrisitet. Tidligere var den brukt direkte i form av et vasshjul som kunne kobles til en kornmølle eller dra en vassag. Vindkraften drev vindmøller og seilskip. Med dampkjelen ble kullene brukt til å drive både skip og jernbanelokomotiv, og etter hvert også til å produsere elektrisitet. Med oljefunnene i Amerika etter midten av 1800-tallet og etter hvert raffineringen til bensin og diesel i kombinasjon med utviklingen av bilindustrien på begynnelsen av 1900-tallet ble disse produktene en svært viktig energikilde, og olje/oljeprodukter er i dag den viktigste energikilden i transport, både på land, til havs og i luften.
Vind- og solenergi er nevnt, men først i de seneste tiårene er disse kildene blitt brukt til å produsere elektrisitet i større skala i form av vindmøller og solceller.
Andre energikilder som er kommet i bruk på 1900-tallet og fram til i dag:
Kjerneenergi (atomkraft) (meget viktig energikilde i mange land)
Energi fra bølger og havstrømmer (beskjeden)
Hydrogen i brenselceller (prototype i noen biler)
Geotermisk energi, som er varmeenergi fra jordas indre.
I tilleg må nevnes varmepumper som henter energi fra luft, fjell eller vann på en måte der tilført energi mangedobler uttaket fra disse kildene.
Mer stoff finner du bl.a. på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1004
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.02.2009)
vannkraftverk
hvordan fungerer egentlig et vannkraftverk?
hvordan greier turbinhjulet å omdanne bevegelsen til vannet til elektrisk strøm?
K. (16.02.2009)
Svar:
Hei Kristina!
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
De fleste kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator, eller dynamo. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen. Se mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
Se mer om generatoren på http://no.wikipedia.org/wiki/Generator
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.02.2009)
Hva koster en varm dusj?
Hvor mye strøm bruker en når en dusjer? Si at en bruker 100 liter vann på 45 grader C.
A.M. (12.02.2009)
Svar:
Hei !
Her kan man bruke en formel og sette inn aktuelle verdier.
Varmekapasitet for vann
CP = 1,163 Wh/kg C
Eks:
Hvor mye energi brukes det til å varme opp 100 liter vann fra 5 til 45 grader?
1,163 Wh/liter C x 100 liter x 40 grader = 4652 Wh = 4,65 kWh
Mvh StigSvartjenesten enova (12.02.2009)
Hvor blir solenergi brukt?
Hei..
Vi har et prosjekt på skolen om solenergi og lurer da på om hvor i verden solenergi blir mest brukt og hvor solenergi blir minst brukt?
Hilsen en gruppe på 3
K..G. (10.02.2009)
Svar:
Hei!
Naturlig nok brukes solenergi mest i land der det er mye sol. :-) I mange utviklingsland brukes solen blant annet til å lage mat, for eksempel i enkle solovner.
I solfangere kan man produsere varmt vann, for dusjing eller oppvarming av huset for eksempel. Solfangere finnes først og fremst i industrialiserte land. Til tross for at solforholdene i Norge tilsier at solfangere vil være bra for mange bruker vi de langt mindre enn mange andre land. Her finner dere en oversikt over vilke land som bruker solfangere: http://www.estif.org/st-energy/markets/a-leading-technology/
I forhold til bruk av solceller, som produserer elektrisitet, er disse mest brukt i land som gir økonomisk støtte til slike. Per i dag er disse landene først og fremst Tyskland og Japan. Her finner dere en oversikt over vilke land som bruker solceller: http://www.solarbuzz.com/StatsCountries.htm
Det ligger an til at solenergi kommer å bli en av de energikilder som vil brukes mest i framtida. De siste 15 årene har for eksempel etterspørselen av utstyr for å ta i bruk solenergi økt med 30 % per år.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.02.2009)
JORDVARME
Hvor dypt må jeg bore for å få opp 40 grader varmt vann?
Bor på KAPP ved GJØVIK
N.N (05.02.2009)
Svar:
Hei!
For å få tilgang til så varmt vann må man bore svært dypt, i hvert fall over 300 meter. Alle anlegg i Norge som benytter seg av varme fra berggrunn bruker grunnere hull og varmepumpe. Med varmepumpe vil man kunne produsere over 40 grader varmt vann til tross for at temperaturen i berggrunn ikke er mer enn ca 4 grader. Her kan du lese litt mer om dette: http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Grunnvarme/Geotermisk
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.02.2009)
Sol-model
Hva er det beste matriale hvis vi skol lage en kopi av sola på diameter 10-15cm.? (helst noe som er enkelt å få tak i. Takk hvis du kan hjelpe.
E. (04.02.2009)
Svar:
Hei!
Her har sikkert din kunst og håndverks-lærer bedre svar enn oss. Det må jo være et material som enkelt kan formes til en ball.
Lykke til!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.02.2009)
sol-øyeskade
Er det riktig at hvis vi ser rett på sola så kan det ødelegge syne vårt?
Hvis ja: Er det også skadelig får dyr?
Hjelper billige solbriller, eller må du legge inn noen kroner får og ikke bli øyeskadet.??
E. (04.02.2009)
Svar:
Hei !
Dette er et tema som ligger utenfor det vi energirådgivere har kompetanse på. Vedlegger ei side fra folkehelseinstituttet som omhandler strålefare fra sol.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,4523:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:69880::1:6043:5:::0:0#eHandbook698805
Mvh StigSvartjenesten enova (05.02.2009)
Vannkraft?
Hva er meningen med vannkraft??
S. (04.02.2009)
Svar:
Hei !
Vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av rennende vann.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Vannkraftressurser i Norge
Det totale teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft er beregnet til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og miljøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette potensialet. Det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 beregnet til 205 TWh/år, med en øvre investeringsgrense på tre kr/kWh.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1039
Globale vannkraftressurser
På verdensbasis er det beregnet at det totale vannkraftpotensialet som er teknisk mulig å utnytte er om lag 14 000 TWh/år.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1040
Her er noen flere linker:
http://www.nve.no/
http://www.fornybar.no/
www.enova.no
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Mvh StigSvartjenesten enova (04.02.2009)