Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 490 til 499 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hydrogen
Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?
N. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Hydrogen
Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?
N. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
svar raskt
hvorfor øker ikke co2 i atmosfæren når vi bruker bioenergi?
R. (24.02.2009)
Svar:
hei !
Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.
Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (25.02.2009)
Olje, anvendelse.
Hvordan anvendes råolje? Og hvordan går det fra råstoff til forbrukssvarer? Hvilke kjemiske sammensetninger er det i Olje?
A.G.G. (23.02.2009)
Svar:
Hei !
"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer:
http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
Mvh StigSvartjenesten enova (24.02.2009)
Drivhuseffekten
Takk for svar sist :D
Nå har jeg enda flere spørsmål.
Kan du gi meg en enkel forklaring på hva drivhuseffekten er!?
Også lurer jeg på om du kan forklare med hva som er forskjellen på den naturlige- og menneskeskapte drivhuseffekten?!
Hva er egentlig Global oppvarming? Er det ett annet ord for den menneskeskapte drivhuseffekten?
På forhånd Takk :D
S. (23.02.2009)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Vi må redusere de menneskeskapte utslippene av CO² til atmosfæren. Dette gjør vi gjennom å tenke over forbruket vårt og erstatte fossilt brensel med alternativ energi....
Mvh StigSvartjenesten enova (24.02.2009)
Fordeler og ulemper med fossilt brensel og fornybar energi
Hei.
Jeg har ett prosjekt om energi.
Og jeg lurer på om du kan si meg noen fordeler og ulemper med fossilt brensel og fornybare energikilder?!
Trenger svar fortest mulig, skal ha 20 min framføring på fredag.
På forhånd, takk :D
S. (22.02.2009)
Svar:
Hei Serina !
Fossilt brensel - noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel
Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.
Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke. Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (23.02.2009)
Bølgekraft og tidevannskraft
Hei,
Jeg bare lurte på om utvinning av bølgekraft og tidevann er noe forurensende? Vet at det er miljøvennlig, men hvor miljøvennlig?
/Ole Christian
O.C.H. (23.02.2009)
Svar:
Hei Ole Christian!
Så fremt installasjonene virker som de skal, er slike kraftverk miljøvennlige i den forstand at de ikke slipper ut forurensende stoffer i merkbar grad. I det totale miljøregnskapet må en også ta i betraktning de landbaserte anleggene, som kan oppfattes av noen som visuell forurensning, alt etter plassering og utforming.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.02.2009)
Energibærere
Hei, kan du svare meg på dette? :)
Hvilke tre energibærere er viktige i framtiden?
Hva vil det si at strøm er en ren energibærer?
Hydrogen som energibærer. Fordeler og ulemper. Framtidsplaner?
K. (19.02.2009)
Svar:
Hei Kristine!
Dette blir antakelser, som nok andre vil være uenige i.
I den nære framtid vil nok både kull og olje være viktige energibærere. Ser vi litt lenger fram i tid, er det litt vanskeligere å svare, og det vil også avhenge fra land til land. På verdensbasis vil nok kull fortsatt være en av de tre viktigste, muligens eller forhåpentligvis under forutsetning av at teknologi for rensning og sikker lagring av CO2 er på plass. Kull fordi ressursene her er vil var mye lenger enn oljen , så langt en i dag kjenner til.
Blant de to andre vil både vind- og solenergi komme mer og mer i bildet, kanskje mest som miljøbennlig produsent av hydrogen til brenselceller, Slik energi må i alt vesentlig brukes i samme øyeblikk som den produseres. Fortsatt vil nok bioenergi antakelig være viktigere. Kjerneenergi kan få en ny rennesanse som et tiltak mot klimaoppvarmingen, idet den ikke slipper ut CO2.
Så til at strøm er en ren energibærer: Dette gjelder bare strøm produsert gjennom vannkraft, vindmøller og solceller, bølgekraft og til dels biodrevne varmekraftverk, avhengig av om kildene her er bærekraftige eller utarmes.
Fordelen med hydrogen som energibærer er nullutslipp av CO2 når den benyttes. Ulempene er så lang flere, men de kan med tiden forhåpentlig løses. Bl.a. avhenger miljøvennligheten av at den produseres av fornybar energi. Hittil har en ikke funnet optimale løsninger for kompakt lagring, til f.eks. bruk i personbiler. Distribusjonsnettet er hittil for dårlig utbygd.
Det har vært litt stille omkring dette etter nåen år med sterkere fokus, og der er derfor vanskelig å si noe om hydrogenets stilling i framtida.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.02.2009)
Energikilder før i tiden
Hvilke energikilder fantes før i tiden, 1900-tallet og senere? Fortell om dem
R. (19.02.2009)
Svar:
Hei Ragnhild!
Her blir det bare en kort oppramsing:
Energikildene vi i dag kjenner til har egentlig vært her hele tida, men ikke alle har vært oppdaget eller kjent hvordan de skulle utnyttes.
Fra gammelt av har bruken av ild vært kjent, og her har kildene vært biobrenslene ved og torv, og etter hvert det fossile brenslet kull. Solenergien har vært brukt passivt til oppvarming.
Ved forrige århundreskifte var vannkraften tatt i bruk i form av konvertering til elektrisitet. Tidligere var den brukt direkte i form av et vasshjul som kunne kobles til en kornmølle eller dra en vassag. Vindkraften drev vindmøller og seilskip. Med dampkjelen ble kullene brukt til å drive både skip og jernbanelokomotiv, og etter hvert også til å produsere elektrisitet. Med oljefunnene i Amerika etter midten av 1800-tallet og etter hvert raffineringen til bensin og diesel i kombinasjon med utviklingen av bilindustrien på begynnelsen av 1900-tallet ble disse produktene en svært viktig energikilde, og olje/oljeprodukter er i dag den viktigste energikilden i transport, både på land, til havs og i luften.
Vind- og solenergi er nevnt, men først i de seneste tiårene er disse kildene blitt brukt til å produsere elektrisitet i større skala i form av vindmøller og solceller.
Andre energikilder som er kommet i bruk på 1900-tallet og fram til i dag:
Kjerneenergi (atomkraft) (meget viktig energikilde i mange land)
Energi fra bølger og havstrømmer (beskjeden)
Hydrogen i brenselceller (prototype i noen biler)
Geotermisk energi, som er varmeenergi fra jordas indre.
I tilleg må nevnes varmepumper som henter energi fra luft, fjell eller vann på en måte der tilført energi mangedobler uttaket fra disse kildene.
Mer stoff finner du bl.a. på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1004
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.02.2009)
vannkraftverk
hvordan fungerer egentlig et vannkraftverk?
hvordan greier turbinhjulet å omdanne bevegelsen til vannet til elektrisk strøm?
K. (16.02.2009)
Svar:
Hei Kristina!
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
De fleste kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator, eller dynamo. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen. Se mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
Se mer om generatoren på http://no.wikipedia.org/wiki/Generator
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.02.2009)