Spør en energirådgiver!

Hei Arne.
Dette spørsmålet bør du rette til kemi-læreren din. Vi svarer kun på spørsmål knyttet til energi.
Alternativt kan du søke i tidligere besvarte spørsmål. Jeg vet at tilsvarende er besvart tidligere.

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (02.03.2006)

Dette er et spørsmål som du må rette til en av lærerne dine. Vi svarer på spørsmål knyttet til energi.

Lykke til :o)

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (02.03.2006)

Hei Blæ!

Vanligvis produseres elektrisk strøm ved at man snurrer rundet en magnet på innsiden av elektriske ledninger som er kveilet opp på en spesiell måte.

Magneter har et magnetfelt som stråler ut fra den ene polen (enden av magneten) til den andre. Rett foran hver av polene er feltet mye sterkere enn langs sidene.
Når et magnetfelt varieres i nærheten av elektriske ledninger som er koblet i en krets, så vil det oppstå en eletkrisk strøm i ledningene. Så ved å dreie magneten rundt vil man lage et magenetfelt som hele tieden endrer seg i styrke og retning. Når ledninger utsettes for et slikt varierende magnetfelt, begynner det å gå elektrisk streøm i ledningene.
Det er dette som utnyttes i en elektrisk generator.

I Norge bruker vi oftest bevegelsesenergi fra vann til å drive vannhjul - som igjen driver rundt elektriske generatorer.

Svartjenesten enova (28.02.2006)

Hei igjen, Didrik!

Som vi sa i det andre spørsmålet om hva elektrisitet er, så er elektrisitet i utganspunktet et naturfenomen som bare ER. Det fremstilles altså ikke egentlig.

Hvis du egentlig lurer på hvordan man fremstiller elektrisk energi som kan benyttes hjemme til PC'en og TV' og lampene, for eksempel, så er det en annen sak.

Vanligvis produseres elektrisk strøm ved at man snurrer rundet en magnet på innsiden av elektriske ledninger som er kveilet opp på en spesiell måte.
Når et magnetfelt varieres i nærheten av elektriske ledninger som er koblet i en krets, så vil det oppstå en eletkrisk strøm i ledningene.
Det er dette som utnyttes i en elektrisk generator.

I Norge bruker vi oftest bevegelsesenergi fra vann til å drive vannhjul - som igjen driver rundt elektriske generatorer.


For sikkerhets skyld tar vi med det forrige svaret, som sa litt om hvor elektrisiteten kom fra:

"Hvis vi går helt innerst inn i grunnstoffene, så vet du kanskje at de består av atomer og molekyler.
Atomer er igjen bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner. (Det finnes flere, men de hopper vi over her)

I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.

I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.

Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.

Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.

Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.

Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller. "



Spør gjerne en voksen hvis dette ble vanskelig å forstå.
Lykke til!

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (28.02.2006)

Hei Didrik!

Hvis vi går helt innerst inn i grunnstoffene, så vet du kanskje at de består av atomer og molekyler.
Atomer er igjen bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner. (Det finnes flere, men de hopper vi over her)

I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.

I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.

Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.

Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.

Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.

Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller.

Spør gjerne en voksen hvis dette ble vanskelig å forstå.
Lykke til!

(Her har du fått samme svar som den andre som spurte om elektrisitet 21/2)


Mvh Øistein

Svartjenesten enova (28.02.2006)

Hvis vi går helt innerst inn i grunnstoffene, så vet du kanskje at de består av atomer og molekyler.
Atomer er igjen bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner. (Det finnes flere, men de hopper vi over her)

I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.

I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.

Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.

Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.

Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.

Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller.

Spør gjerne en voksen hvis dette ble vanskelig å forstå.
Lykke til!


Mvh Øistein

Svartjenesten enova (28.02.2006)

Hei Jonas!
Hvis du finner ut hvordan dette kan gjøres, tipper jeg du vil bli århundrets Petter Smart, og da er det bare å håve inn millionene!

Spøk til side:
Det er (så vidt vi vet!) ikke mulig å lage strøm av bare varme.

Vi kjenner til hvordan man kan lage strøm av kjemiske reaksjoner - som i et vanlig batteri. Vi kjenner også til hvordan man kan lage statisk elektrisitet ved å gni forskjellige stoffer mot hverandre (friksjon).

Den aller vanligste måten å lage strøm er å utsette elektriske ledere for vekslende magnetfelt.
Det er denne metoden som brukes i alle elektriske generatorer.
I en vanlig norsk kraftstasjon er det "magneten" som snurrer rundt (kalles "rotoren"), mens de elektriske lederne som strømmen oppstår im, er montert rundt langs sidene (kalles "statoren").

Spør fysikklæreren din om hvordan man lager en magnet ved hjelp av
* En spiker
* Ei ledning
* Et batteri

Rotoren i norke kraftstasjoner er nesten alltid en magnet som er "laget med strøm" - på samme måten som du kan gjøre selv, og ikke en permanent magnet (slik som lektetøys-magnetene er).

Man bruker varmt vann eller damp for å drive roterende maskineri - som dampturbiner - som i sin tur driver elektriske generatorer som lager strøm. Men man kan altså ikke lage strøm direkte fra f.eks. varmt vann, og dette er derfor energi av lavere kvalitet enn elektrisitet.
Det er derfor ikke helt heldig at vi i Norge bruker så mye høykvalitetsenergi (altså strøm) til oppvarming, når vi i stedet kunne ha brukt lavkvalitets varme fra f.eks. varmt vann.

Ha en fin dag!

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (28.02.2006)

Hei Vebjørn!
Norge er av de landene som bruker svært mye energi, spesielt hvis vi ser hvor mye det blir på hver og en av oss (eller forbruk pr. hode, som man sier).

I 2004 brukte vi tilsammen 227 TWh, og nesten halvparten av denne energien var strøm (elektrisk energi).

1 TWh er det samme som 1 milliard kilowatt-timer (kWh).

Dette er så mye energi som vi "får tak i" fra de energikildene vi bruker. Underveis er det ganske mye svinn - eller tap, som man sier.

I tillegg er dette energien som brukes i fastlands-Norge. (Det vil si at vi ikke har tatt med oljefeltene og Svalbard.)

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.02.2006)

Hei Irene, og beklager sent svar.
Gå inn på følgende link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft

Her finner du en veldig grei redegjørelse rundt virkemåten på atomenergi. Håper dette vil være til nytte for deg!

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (23.02.2006)

Hei, og bekleger veldig seint svar...
Norsk oljeproduksjon varierer en del fra uke til uke og fra år til år. I 2003 var imidlertid produksjonen i gjennomsnitt 3,3 mill fat/dag.

Du finner mer her:
http://www.ssb.no/ogintma/tab-16.html

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (23.02.2006)