Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 420 til 429 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Solceller og miljøet
hvordan påvirker solceller miljøet? og hvordan skadelige stoffer blir dannet ved produksjon av solcelle paneler?
M.F. (03.11.2009)
Svar:
Du vil finne svar her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017
Se utklipp:
Solcelleproduksjon benytter enkelte svært aggressive kjemikalier, og enkelte teknologier benytter stoff er som kadmium og tellur. Disse stoffene er svært giftige og må ikke komme på avveier. I de ferdige produktene er stoffene stabile, og solcelleproduksjon foregår i høyrene og svært kontrollerte miljøer, slik at problemet synes overkommelig. Energiforbruket ved produksjon har mange ganger vært løftet frem som et tema. For systemer som er rasjonelt brukt er imidlertid dette ikke noe problem. Tilbakebetalingstiden for energien som er gått med vil normalt være under to år. Produksjonen genererer også avfall, blant annet fra sagingen av wafere. Dette avfallet representerer et vesentlig økonomisk tap i produksjonen, og i Norge er det etablert en bedrift som utvikler prosesser for gjenvinning av silisiumstøv og skjæremidler fra kappingen.
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (04.11.2009)
Vann- og atomkraftverk
Hva er best å bruke? Vannkraftverk eller Atomkraftverk?
Hvorfor?
T.M.P. (20.10.2009)
Svar:
Hei!
Vannkraftverk er det sikreste. Atomkraftverk kan forårsake forurensning. Atomkraftverk representerer også en fare der teknologien kan anvendes til utvikling av kjernefysiske våpen.
Se: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1309981.ece
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (21.10.2009)
Bål
Hvor mye energi er det i et bål??
Svar fort fort: har fremføring neste uke;D tusen takk
T.R. (19.10.2009)
Svar:
Hei!
Å angi energimengde i et bål er vanskelig fordi man må da vite hva man brenner. Det er ulik brennverdi på ulike tresorter, fuktighetsinnhold osv.
Ett kilo tørr ved har en energimengde tilsvarende 3,5 til 5 KWh. Jo tørrere veden er, jo mer energi.
Se på denne linken:
http://verden.abcsok.no/index.html?q=energimengde%20i%20et%20b%E5l&cs=latin1
Klikk på:ENERGI et viktig begrep i fysikk
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (21.10.2009)
Er bdu synsk
Er du synsk
N.N (07.10.2009)
Svar:
Nei!
Ha en fin dag!Svartjenesten enova (09.10.2009)
Ahmed
1) Hvorfor trenger egentlig nordmenn å bruke mindre strøm?
2) Hva kan vi helt konkret gjøre i vår husstand for å få ned strømforbruket vårt?
I forhold til drivhuseffekten!
A. (09.10.2009)
Svar:
Hei
Svar på spørsmål:
1) For hver kWh spart får vi lavere regning. I tillegg vil spart energi i Norge, som er basert i hovedsak på fornybar kraft, kunne selges ut til Europa som produserer mye av strømmen med fossilt brennstoff. I følge en rapport utarbeidet av NVE vil besparelsen i CO2-utslipp reduseres med 600 g/kWh for hver kWh vi eksporterer.
2) Det beste er å redusere varmetapet i en bolig. Er boligen av eldre årgang bør den etterisoleres og muligens også skifte viduer. Andre tiltak man kan gjøre uten å ta de store investeringene er:
Senk temperaturen i rom som ikke brukes
Dersom du sitter med et stort hus, kan det være lurt å «dele opp» huset i forskjellige temperatursoner. Det er ikke nødvendig at hele huset skal være like varmt. Det viktigste er da at dørene mellom varme og kalde rom blir utstyrt med tetningslister og at dørene holdes lukket. De varmeste sonene bør ligge mest mulig sentralt i huset eller eventuelt mot syd.
Monter tettelister
Dersom vinduene og dørene dine er noen år gamle kan gummilistene ha blitt harde. Resultatet kan bli at det kommer kald trekk inn mellom karm og dør- eller vindusblad. Gå derfor til anskaffelse av noen meter tetningslister og bytt ut de gamle. Er det fortsatt trekk fra vinduene og dørene kan dette skyldes dårlig vindtetting og/eller manglende isolasjon. Du kan rette på dette ved å fjerne listene rundt vinduene og legge inn manglende isolasjon og papp.
Det kan også trekke kaldt langs husets randsoner - det vil si i overgangen mellom gulv og vegg. Dette bør etterisoleres. Her kan det være nødvendig å kontakte fagfolk.
Isolèr varmtvannrørene
Isolèr varmtvannrørene fra bereder til kjøkken og bad.
Sparedusj
Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest med en bøtte og en stoppeklokke. Skru dusjen på fullt og ta tiden. Bruker du 30 sek på å fylle en 10 liters bøtte vil din dusj bruker 20 liter på et min. Du vil tjene på å bytte til sparedusj dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr min.
Badekar
Vær oppmerksom på at et karbad bruker omtrent 3 ganger så mye energi som en dusj.
Lysbruk og sparepærer
Sparepærene bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watt pære og har en 4-5 ganger så lang levetid som en vanlig pære. Det er likevel ingen grunn til at en sparepære skal stå på døgnet rundt selv om de bruker lite energi. Slå av lys i rom som ikke brukes og unngå up- og downlights.
Vurder behovet for elektriske apparater
Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. Vurder behovet!
Vaskemaskin og tørketrommel
Dropper du for eksempel 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh i løpet av et år. Vurder bruken!
Tidsur
Har du motorvarmer anbefaler vi at du bruker et koblingsur eller en tidsbryter på denne, slik at den ikke står på mer enn de 2-3 timene som er nødvendig. Et slikt koblingsur vil kunne redusere energibruken til motorvarmeren med opptil 80% avhengig av bruksmønsteret.
Unngå standby-forbruk
Velger du å la elektriske apparater stå i stand-by, bruker du en del strøm selv om de ikke brukes. Denne unødvendige strømbruken har faktisk mye å si på landsbasis.
Ender du opp med dobbelt sett?
Når du kjøper nytt kjøleskap eller TV velger du da å bruke to i fortsettelsen? Da har du i så fall økt strømforbruket, i stedet for å redusere, selv om de nye apparatene er langt mer effektive.
Se etter energimerking
Energimerkingen viser hvor mye strøm apparatet bruker. A++ er best og G er dårligst.
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (09.10.2009)
Spørsmål:
Bruker vi all denne svovelsyren selv ?
N.N (30.09.2009)
Svar:
Hei
Vi energirådgivere vet ikke noe spesielt om dette emnet. Men hvis du ser på linken til Store Norske Leksikon vil du kunne finne informasjon om svovelsyre, både produksjon og bruk. Det står ikke noe om at vi bruker all svovelsyre som produseres i Norge i leksikonet, men jeg tror at vi bruker mer enn vi produserer. Det vil si at Norge må importere svolvesyre til fabrikker i Norge.
http://www.snl.no/svovelsyre
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (01.10.2009)
Saltkraft
Heisann! Har et par spørsmål angående saltkraft. På forhånd takk!
- Hva er forutsetningen for at saltkraft skal kunne bli en konkurransedyktig energikilde?
- Hva er utfordringene ved å utnytte denne energien?
V. (30.09.2009)
Svar:
Hei
Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.
Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft.
Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.
Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009
Faktaark om saltkraft:
http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%20%20NO_tcm3-9987_tcm10-1139.pdf
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (30.09.2009)
Gammel panelovn
Jeg lurer på hvordan man får liv i en panelovn uten termostat. Det finnes kun en bryter med sifre (1-9) på, men om jeg skrur den rundt, så er ovnen fremdeles like kald. Jeg vet at ovnen funker, jeg forstår bare ikke hvordan den virker.
T. (29.09.2009)
Svar:
Hei
En panelovn har glødetråder som varmes opp og det tar en viss tid før ovnen blir varm. Her har du kanskje vært litt utålmodig.
Ovnen du beskriver har 9 trinn. Dette høres mange ut for en standard panelovn som man skrur på veggen, normalt har de 3-4 trinn. Er det en oljefylt ovn på hjul? Disse ovnene har flere trinn og virker på en måte som en termostat. Hvis temperaturen i rommet er høyere enn nitrinns-termostaten vil ikke ovnen bli varm før temperaturen i rommet går ned.
En oljefylt ovn har et varmeelement som varmer opp oljen. Det tar også tid før ovnen blir varm. Faktisk lenger tid enn en panelovn. Hvis ovnen er ok blir den til slutt varm.
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (30.09.2009)
brensels celler
Hvor i Danmark får man kjøpt små brensels celler for hobby bruk. Kan man lage disse brensels celler selv og hvordan. Jeg har plenty av O2 og Hydrogen
R.N. (23.09.2009)
Svar:
Hei!
Det var vanskelig å finne noen.
Se:
http://www.energikilden.no/P/Energikilder.html#Brenselceller
http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/hybrid-sofc-brenselcelle-med-gassturbin
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (25.09.2009)
Spørsmål:
krakking
N.N (15.09.2009)
Svar:
Hei
Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431
Ha en fin dag!
Vennlig holsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (16.09.2009)