Spør en energirådgiver!

Hei

Pr i dag er bølgekraft ulønnsomt på grunn av lave strømpriser. Ved å gi støtte til bølgekraftverk vil dette stimulere til flere aktører som er villige til å forske på bølgekraft. Dette vil igjen medføre at effektiviteten på kraftverkene øker slik at lønnsomheten øker.

Den mest opplagte bruken av bølgeenergi er produksjon av elektrisitet. Det er mange måter å gjøre dette på. Man kan f.eks. bruke energien til å pumpe vann fra havoverflata til et basseng noen meter høyere opp. Ved å la vannet renne tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, vil bassenget fungere som et energilager.

De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på et eller annet turbin- eller stempelsystem som konverterer energien direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper.

Bølgeenergi kan bli av stor betydning for elektrisitetsforsyning til isolerte øysamfunn eller til offshore-installasjoner som f.eks. oljeindustri eller havbruk. En kommersiell utvikling på dette området kan sammen med videre forskning bidra til å redusere kostnadene, og bølgeenergi kan dermed etter hvert bli et lønnsomt alternativ for alminnelig energiforsyning i de fleste land som har ei kystlinje.

Se mer på:
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html

Ha en fin dag!

Med hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (30.11.2009)

Hei

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Ha en fin dag!

vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (30.11.2009)

Hei

Tørrgass er det vanligste begrepet for naturgass som ikke inneholder flytende hydrokarboner under trykk. Tørrgassen består for det meste av gassen Metan, men kan også inneholde gassen Etan.

Våtgass (NGL - Natural Gas Liquids)er samlebetegnelsen for flytende gass, propan og butan. Brukes ofte i campingvogner, på teltur og så videre, "Gass på flaske".

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen

Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (27.11.2009)

Hei Ingrid !

Bølgeenergi brukes idag på enkelte plasser i verden, blant annet på Azorene og i Irskesjøen. Men det er fortsatt en umoden teknikk, og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder, blant annet for at det er mye slitasje og vedlikehold på disse anleggene.

Når vi i Norge har så mye billig vannkraft er det vanskelig å fase inn nye energikilder, som for eksempel bølgeenergi. Men potensialet er stort og bølgeenergi vil helt sikkert bli mye mer brukt i fremtiden.

Du kan lese mer om bølgeenergi her, med blant annet konkrete eksempler på bølgekraftverk:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92
http://www.wavebob.com/wave_power/imperatives.php
http://www.pelagicpower.no/
http://waveenergy.no/

Ha en fin dag !

Stig

Svartjenesten enova (24.11.2009)

Hei Stine !

1.Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en ressurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

2. Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Ha en fin dag !

Stig

Svartjenesten enova (24.11.2009)

Hei Hero !

Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.

Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft.

Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.

Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009

Faktaark om saltkraft:
http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%20%20NO_tcm3-9987_tcm10-1139.pdf

Ha en fin dag!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (24.11.2009)

Hei - dette er et stort tema så velger å gi deg noen linker der du vil finne svarene du trenger..

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
http://www.tidevannsenergi.com/

Lykke til !


Mvh Stig

Svartjenesten enova (24.11.2009)

Hei!

Se på denne siden.

http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/Jakten_oljen/geologi.htm

Forøvrig bør du se i din kjemibok eller se om de har på biblioteket.

Karbonatomets mange ansikter

Stoffene fra plante- og dyreriket ble slått sammen og kalt organiske stoffer, mens stoffene fra mineralriket ble kalt uorganisk.

Organiske stoffer er nå fellesnavn for nesten alle stoffer som inneholder grunnstoffet karbon.



Diamant og grafitt – to sider av samme sak

Når to stoffer som er bygd opp av samme slags atomer, men likevel har så forskjellige egenkaper, må forklaringen ligge i måten atomene i stoffene er bundet sammen på.

Et blikk inn i mikroverden gir meg en forklaring på hvorfor en diamant er en diamant, men grafitt er grafitt. Karbonatomene i de to stoffene er bundet sammen på ulike måter.

I diamant er alle atomene bundet sammen til et eneste kjempemolekyl, mens i grafitt ligger karbonatomene lagvis oppover i ringer.

Ringene holdes sammen av sterke bindinger, slik at hvert enkelt lag blir et kjempemolekyl. Mellom lagene virker det derimot bare svake bindinger som lett kan brytes opp.



Karbonkretsløpet – en evig runddans

I fjor leste jeg at i kjemiske reaksjoner blir atomene ordnet på nye måter. Det lages stadig nye stoffer, men de samme atombyggesteinene brukes om og om igjen.

Karbonatom som byggestein i et oljemolekyl.

Inne i ovnen omdannes oljemolekylet, og blir til et karbondioksidmolekyl.

Inne i planten blir karbonatomet bygd inn i et sukkermolekyl, som senere blir stivelse.

Karbonatomer går i en runddans. Vi kaller det er kretsløp. Mens planter og dyr dør og forsvinner, varer atomene de er bygd opp av, evig. Etter hvert som tiden går, er atomene bestanddeler i ulike kjemiske forbindelser. Kretsløpet gjentar seg, og rundene er forskjellige fra gang til gang.



Karbonatomet holder med fire hender

Mer enn 95 % av alle kjente stoffer inneholder karbon.

Grunnstoffet karbon har atomnummer 6. Det betyr at karbonatomet har to elektroner i det innerste skallet og fire i skall nummer to. Karbonatomet binder seg til andre atomer med elektronparbindinger. Med fire ytterelektroner kan hvert karbonatom være med å dannes fire elektronparbindinger. Det gir karbonatomene mange muligheter til å binde seg både til hverandre, slik som i diamant og grafitt, eller til atomer av andre grunnstoffer.



Alkaner – en gruppe hydrokarboner

Når karbonatomene danner kjeder, er det alltid sammen med andre atomslag. Mange ulike grunnstoffatomer kan hekte seg til kjedene, men de aller vanligste er hydrogenatomer. Ofte består molekylkjedene bare av karbon- og hydrogenatomer, og da halles stoffene hydrokarboner



Perlekjeder av karbonatomer

Et karbonatom som sitter i en kjede, må bruke to av ytterelektronene sine til å binde seg til nabokarbonatomene i kjeden. De to siste ytterelektronene kan brukes til å lage bindinger med hydrogenatomer. Det betyr at hvert karbonatom i kjeden kan binde seg til to hydrogenatomer. De karbonatomene som sitter på enden av kjeden, kan binde seg til tre hydrogenatomer.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (13.11.2009)

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.

Årsaken til drivhuseffekten er blant annet bruk av fossilt brennstoff. Fossilt brennstoff er brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (04.11.2009)

Du vil finne svar her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017

Se utklipp:
Solcelleproduksjon benytter enkelte svært aggressive kjemikalier, og enkelte teknologier benytter stoff er som kadmium og tellur. Disse stoffene er svært giftige og må ikke komme på avveier. I de ferdige produktene er stoffene stabile, og solcelleproduksjon foregår i høyrene og svært kontrollerte miljøer, slik at problemet synes overkommelig. Energiforbruket ved produksjon har mange ganger vært løftet frem som et tema. For systemer som er rasjonelt brukt er imidlertid dette ikke noe problem. Tilbakebetalingstiden for energien som er gått med vil normalt være under to år. Produksjonen genererer også avfall, blant annet fra sagingen av wafere. Dette avfallet representerer et vesentlig økonomisk tap i produksjonen, og i Norge er det etablert en bedrift som utvikler prosesser for gjenvinning av silisiumstøv og skjæremidler fra kappingen.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (04.11.2009)