Spør en energirådgiver!

Hei

TEKNISKE LØSNINGER
Den mest opplagte bruken av bølgeenergi er produksjon av elektrisitet. Det er mange måter å gjøre dette på. Man kan f.eks. bruke energien til å pumpe vann fra havoverflata til et basseng noen meter høyere opp. Ved å la vannet renne tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, vil bassenget fungere som et energilager.

De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på et eller annet turbin- eller stempelsystem som konverterer energien direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper.

Bølgeenergi kan bli av stor betydning for elektrisitetsforsyning til isolerte øysamfunn eller til offshore-installasjoner som f.eks. oljeindustri eller havbruk. En kommersiell utvikling på dette området kan sammen med videre forskning bidra til å redusere kostnadene, og bølgeenergi kan dermed etter hvert bli et lønnsomt alternativ for alminnelig energiforsyning i de fleste land som har ei kystlinje.

ØKONOMI
Pr i dag er bølgekraft ulønnsomt på grunn av lave strømpriser. Ved å gi støtte til bølgekraftverk vil dette stimulere til flere aktører som er villige til å forske på bølgekraft. Dette vil igjen medføre at effektiviteten på kraftverkene øker slik at lønnsomheten øker.

Det er et interessant faktum at kostnadene ved en teknologi avtar som funksjon av det totale antallet produserte enheter. Pr. i dag er bølgekraftverk ulønnsomme. Men ved å subsidiere slike kraftverk, og dermed stimulere til bygging av et tilstrekkelig antall, vil man også bidra til å gjøre dem stadig mer kostnadseffektive på lengre sikt. Kostnadsestimater tyder på at dersom et 5 MW kraftverk kan produsere energi til f.eks. 2 kr/kWh i dag, vil energikostnaden forventes å gå ned til under 40 øre/kWh før totalt installert effekt (i alle kraftverkene tilsammen) passerer 250 MW.

LAGRING AV ENERGI
Uansett hvor optimalt kraftverket er med henhold på å utnytte bølger av forskjellig høyde og lengde, vil det være perioder da den innkommende bølgeenergien er for liten til at kraftverket produserer noe. Det er derfor viktig med en effektiv og billig mekanisme for energilagring, slik at den elektriske effekten fra kraftverket blir jevnest mulig. Det vil også være en fordel å samkjøre mange små enheter, spredt utover et større område. Dersom kraftnettet er tilstrekkelig «stivt» (dvs. at spenningene i nettet er forholdsvis konstant selv om det er lokale variasjoner i produksjon og last), trenger ikke en ujevn leveranse fra ett enkelt bølgekraftverk være noe stort problem. Bølgekraftverk vil imidlertid ofte være lokalisert i områder der den maksimale effektkapasiteten i det nærliggende kraftnettet er forholdsvis begrenset, noe som gjør at nettet er mer følsomt for variasjoner.

MILJØ
Kystnære anlegg kan bli synlige fra land, og kysttrafikken setter begrensninger på arealutnyttelsen. Ved kysten er energitettheten i bølgene dessuten mindre enn lenger ute til havs. Investeringer i ilandføringsanlegg blir imidlertid lavere enn ved off shoreanlegg, og atkomst for tilsyn og vedlikehold er enklere, selv om utnyttelse av storskalaeffekt kan bli vanskelig. Anlegg på land kan innebære betydelige inngrep i kystlandskapet.

Se mer på:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=90
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/
http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16
http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (16.02.2010)

Hei

Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.

Fordelen med saltkraft er at både ferskvannet og saltvannet (havet) er fornybart.

En ulempe, kanskje ike så stor, er at et saltkraftverk må bygges på land der hav og elv møtes. Det er viktig at utløpet (brakkvann) fra saltkraftverket tar hensyn til miljøet rundt. Noen steder kan man slippe ut saltholdig vann på land hvis miljøet der utslipper finner sted er tilpasset variasjoner av saltholdig væske. Hvis ikke må utslippet skje i havet på et dyp som har samme saltkonsentrasjon.
Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft. Det forskes stadig på å forbedre membranene.

Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.

Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (16.02.2010)

Hei

Hentet fra http://energilink.tu.no/leksikon/solcelle.aspx

HISTORIE: De første solcellene ble laget av selén på 1800-tallet, og hadde bare en virkningsgrad på 1-2 prosent. Mot slutten av 1940-årene kom den såkalte Czochralski-metoden, som gjore at silisium kunne produseres med en svært høyere renhetsverdi enn tidligere. Etter at romteknologien preget 50-og 60-tallet, førte det til at det kom et nytt løft i videreutviklingen av solcellepanelene.

Hentet fra: http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834315.92

Fenomenet som utnyttes i solceller ble oppdaget av den franske fysikeren Edmond Becquerel i 1839. I 1958 ble solceller for første gang brukt til å sørge for strøm til radioen i satellitten U.S. Vanguard I. Produksjon av solceller for bruk på landjorda startet opp på begynnelsen av 1970-tallet.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (16.02.2010)

Hei

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.


En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola

Se også: http://www.viten.no/?solcelle

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (12.02.2010)

Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.


Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (12.02.2010)

Hei

Dette spørsmålet har jeg nettop svart på. Svaret var:


Gass har vært i bruk i flere tusen år. Spesielt i østen der har de fanget opp gass via bambusrør fra sumpområder og brukt denne.

Sakset fra:
http://energilink.tu.no/leksikon/bygass.aspx
Bygass eller produksjonsenheten bygassverk, er bet. på anlegg der det ble produsert kull- og koksgass (eng. artificial gases, med en brennverdi på mellom 5000 og 6000 kcal) i de første gassverkene i byene i Europa, USA og Asia. Det første bygassverket i verden ble bygget i London i 1813 av selskapet The Chartered Gas Light and Coke Company of London, og det første i Norge i Oslo/Christiania Gasværk i 1848.

Sakset fra
http://energilink.tu.no/leksikon/gasskonsumenter.aspx
GASSKONSUMENTER eldre begrep benyttet om forbrukerne/gasskundene i den første fasen av vår gasshistorie. Bygassverkene hadde «gasskonsumenter», og flest hadde Christiania/Oslo Gassverk, i 1915 leverte gassverket lysgass til 27 000 belysningsbluss, 40 000 kokebluss, 385 gasskomfyrer 1200 gassbad, 270 gasskaminer, 13 gassmotorer og nærmere 1500 håndverk- og industrikunder/ konsumenter. Gassleveransene lå på topp i 1920- og 30-årene, med stabile leveranser på rundt 20 til 23 mill. Sm3 bygass i året, som tilsvarte rundt 100-120 GWh elektrisk energi i året.

Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.


Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (12.02.2010)

Hei

Gass har vært i bruk i flere tusen år. Spesielt i østen der har de fanget opp gass via bambusrør fra sumpområder og brukt denne.

Sakset fra:
http://energilink.tu.no/leksikon/bygass.aspx
Bygass eller produksjonsenheten bygassverk, er bet. på anlegg der det ble produsert kull- og koksgass (eng. artificial gases, med en brennverdi på mellom 5000 og 6000 kcal) i de første gassverkene i byene i Europa, USA og Asia. Det første bygassverket i verden ble bygget i London i 1813 av selskapet The Chartered Gas Light and Coke Company of London, og det første i Norge i Oslo/Christiania Gasværk i 1848.

Sakset fra
http://energilink.tu.no/leksikon/gasskonsumenter.aspx
GASSKONSUMENTER eldre begrep benyttet om forbrukerne/gasskundene i den første fasen av vår gasshistorie. Bygassverkene hadde «gasskonsumenter», og flest hadde Christiania/Oslo Gassverk, i 1915 leverte gassverket lysgass til 27 000 belysningsbluss, 40 000 kokebluss, 385 gasskomfyrer 1200 gassbad, 270 gasskaminer, 13 gassmotorer og nærmere 1500 håndverk- og industrikunder/ konsumenter. Gassleveransene lå på topp i 1920- og 30-årene, med stabile leveranser på rundt 20 til 23 mill. Sm3 bygass i året, som tilsvarte rundt 100-120 GWh elektrisk energi i året.

Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.


Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (12.02.2010)

Hei

1. Høy virkningsgrad menes at man kan utnytte energien mest mulig fra en energikilde. En brenselcelle kan i teorien utnytte energikilden fra for eksempel hydrogen 100 %, men i dag regnes det med en høy virkningsgrad på 50 - 60 %. Det vil si energimengden som brenning av hydrogen teoretisk kan gi leverer bare 60 % av den energien. Eksempel: en forbrenningsmotor har en virkningsgrad på 35 %, resten av energien er varme og slippes ut via blant annet eksosen. Noe av varmen kan vi hente til blant annet varmeanlegget i bilen som gjør at det blir godt og varmt på kalde dager.

2. De fleste brenselceller er basert på hydrogen som energikilde, men metanol, metan, etan, etanol og tyngre karbonforbindelser blir det også gjort utvikling med. Ammoniakk og hydrazin er også brukt.

Les mer på: http://www.snl.no/brenselcelle

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (12.02.2010)

Hei

1. Av miljøhensyn må man være forsiktig å slippe ut brakkvann i områder der det kun er ferskvann fra før. Det kan gå ut over det biologiske mangfoldet som er der fra før. Hvis utslippet er i området der sjø og elv møtes vil det normalt ikke ta noe skade fordi saltholdig og ferkvann ofte blandes via tidevannet. Saltkraftverket i Hurum slipper ut brakkvannet på et dyp i sjøen som har samme saltkonsentrasjon.

2. Miljøpåvirkningen er stort sett selve kraftstasjonen. Fordelen er at sjøvannet og ferskvannet er fornybart og det blir ingen utslipp av CO2.

Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.

Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft.

Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (12.02.2010)

RÅOLJE
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje.
Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (12.02.2010)