Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 367 til 376 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Mekanisk Energi i Vannkraft
Jeg lurte på om den mekaniske energien i et vannkraft verk bli r bevart eller ikke? og hvorfor? har det noe med den potensielle energien å gjøre siden mekansik energi=potensiell energi + kinetisk energi?
M. (18.02.2010)
Svar:
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (19.02.2010)
hey
kva slags varer inneheld kvikksølv?
V. (18.02.2010)
Svar:
Hei
Det er flere varer som inneholder kvikksølv. Heldigvis er mange varer/produkter uten kvikksølv i dag.
Tidligere hadde termometere, enkelte brytere i biler og kjøleskap/frysere og elektroniske produkter kvikksølv.
Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Dette gjelder kvikksølv i alle typer termometre, emballasje, batterier (unntatt knappcellebatterier) og i de fleste elektriske- og elektroniske produkter.
Tannleger brukte amalgamfyllinger som er en legering av blant annet kvikksølv, 50 % innblanding. Når disse fyllingene skiftes ut fra tenner i dag blir avfallet behandlet som spesialavfall.
Sparepærer innholder små mengder kvikksølv. Derfor er det viktig at når disse pærene slukker blir levert i butikker som selger sparepærer. Ikke kast dem i søppelboksen hjemme.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (19.02.2010)
Solenergi
Hei. Jeg lurte bare på om hvordan vi kan utnytte solenergien bedre? har du et godt svar på det? :)
takk
K. (17.02.2010)
Svar:
Hei!
Se i: www.fornybar.no
Her finnes mye nyttig informasjon om solenergi.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (18.02.2010)
heii
hvor i Norge er det flest vannkraftverk?
K. (16.02.2010)
Svar:
Hei
Wikipedia har en liste over vannkraftverk i Norge. Kanskje ikke 100 % oppdatert, men du får en grei oversikt.
Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge
NVE har et elektronisk kart som viser en oversikt over vannkraftverk i Norge.
Se: http://arcus.nve.no/website/vannkraftverk/viewer.htm
Se også her:
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Vannkraft/
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)
Langlee
Hei
Jeg sliter litt med å skjønne hvordan havbølger kan utnyttes som energikilde? Har dere noen setninger om det? Og kanskje hvordan bølgekraft vil påvirke vårt samfunn eller næringsliv
V. (14.02.2010)
Svar:
Hei
TEKNISKE LØSNINGER
Den mest opplagte bruken av bølgeenergi er produksjon av elektrisitet. Det er mange måter å gjøre dette på. Man kan f.eks. bruke energien til å pumpe vann fra havoverflata til et basseng noen meter høyere opp. Ved å la vannet renne tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, vil bassenget fungere som et energilager.
De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på et eller annet turbin- eller stempelsystem som konverterer energien direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper.
Bølgeenergi kan bli av stor betydning for elektrisitetsforsyning til isolerte øysamfunn eller til offshore-installasjoner som f.eks. oljeindustri eller havbruk. En kommersiell utvikling på dette området kan sammen med videre forskning bidra til å redusere kostnadene, og bølgeenergi kan dermed etter hvert bli et lønnsomt alternativ for alminnelig energiforsyning i de fleste land som har ei kystlinje.
ØKONOMI
Pr i dag er bølgekraft ulønnsomt på grunn av lave strømpriser. Ved å gi støtte til bølgekraftverk vil dette stimulere til flere aktører som er villige til å forske på bølgekraft. Dette vil igjen medføre at effektiviteten på kraftverkene øker slik at lønnsomheten øker.
Det er et interessant faktum at kostnadene ved en teknologi avtar som funksjon av det totale antallet produserte enheter. Pr. i dag er bølgekraftverk ulønnsomme. Men ved å subsidiere slike kraftverk, og dermed stimulere til bygging av et tilstrekkelig antall, vil man også bidra til å gjøre dem stadig mer kostnadseffektive på lengre sikt. Kostnadsestimater tyder på at dersom et 5 MW kraftverk kan produsere energi til f.eks. 2 kr/kWh i dag, vil energikostnaden forventes å gå ned til under 40 øre/kWh før totalt installert effekt (i alle kraftverkene tilsammen) passerer 250 MW.
LAGRING AV ENERGI
Uansett hvor optimalt kraftverket er med henhold på å utnytte bølger av forskjellig høyde og lengde, vil det være perioder da den innkommende bølgeenergien er for liten til at kraftverket produserer noe. Det er derfor viktig med en effektiv og billig mekanisme for energilagring, slik at den elektriske effekten fra kraftverket blir jevnest mulig. Det vil også være en fordel å samkjøre mange små enheter, spredt utover et større område. Dersom kraftnettet er tilstrekkelig «stivt» (dvs. at spenningene i nettet er forholdsvis konstant selv om det er lokale variasjoner i produksjon og last), trenger ikke en ujevn leveranse fra ett enkelt bølgekraftverk være noe stort problem. Bølgekraftverk vil imidlertid ofte være lokalisert i områder der den maksimale effektkapasiteten i det nærliggende kraftnettet er forholdsvis begrenset, noe som gjør at nettet er mer følsomt for variasjoner.
MILJØ
Kystnære anlegg kan bli synlige fra land, og kysttrafikken setter begrensninger på arealutnyttelsen. Ved kysten er energitettheten i bølgene dessuten mindre enn lenger ute til havs. Investeringer i ilandføringsanlegg blir imidlertid lavere enn ved off shoreanlegg, og atkomst for tilsyn og vedlikehold er enklere, selv om utnyttelse av storskalaeffekt kan bli vanskelig. Anlegg på land kan innebære betydelige inngrep i kystlandskapet.
Se mer på:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=90
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/
http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16
http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)
ulemper med saltkraft
hva er ulempene med saltkraft?
Ø. (14.02.2010)
Svar:
Hei
Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.
Fordelen med saltkraft er at både ferskvannet og saltvannet (havet) er fornybart.
En ulempe, kanskje ike så stor, er at et saltkraftverk må bygges på land der hav og elv møtes. Det er viktig at utløpet (brakkvann) fra saltkraftverket tar hensyn til miljøet rundt. Noen steder kan man slippe ut saltholdig vann på land hvis miljøet der utslipper finner sted er tilpasset variasjoner av saltholdig væske. Hvis ikke må utslippet skje i havet på et dyp som har samme saltkonsentrasjon.
Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft. Det forskes stadig på å forbedre membranene.
Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.
Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)
solcellepanel oppfunnet
Når og hvem ble solcellepanelet oppfunnet?
A. (15.02.2010)
Svar:
Hei
Hentet fra http://energilink.tu.no/leksikon/solcelle.aspx
HISTORIE: De første solcellene ble laget av selén på 1800-tallet, og hadde bare en virkningsgrad på 1-2 prosent. Mot slutten av 1940-årene kom den såkalte Czochralski-metoden, som gjore at silisium kunne produseres med en svært høyere renhetsverdi enn tidligere. Etter at romteknologien preget 50-og 60-tallet, førte det til at det kom et nytt løft i videreutviklingen av solcellepanelene.
Hentet fra: http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834315.92
Fenomenet som utnyttes i solceller ble oppdaget av den franske fysikeren Edmond Becquerel i 1839. I 1958 ble solceller for første gang brukt til å sørge for strøm til radioen i satellitten U.S. Vanguard I. Produksjon av solceller for bruk på landjorda startet opp på begynnelsen av 1970-tallet.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)
Solenergi
Kan du forklare meg hvordan Solenergi fungerer? (ved hjelp av solcellepanel blant annet)
S. (07.02.2010)
Svar:
Hei
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.
Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.
For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola
Se også: http://www.viten.no/?solcelle
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (12.02.2010)
Olje
Når ble olje oppfunnet?
E. (08.02.2010)
Svar:
Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
gass
kor tid fann dei opp gass?
S. (08.02.2010)
Svar:
Hei
Dette spørsmålet har jeg nettop svart på. Svaret var:
Gass har vært i bruk i flere tusen år. Spesielt i østen der har de fanget opp gass via bambusrør fra sumpområder og brukt denne.
Sakset fra:
http://energilink.tu.no/leksikon/bygass.aspx
Bygass eller produksjonsenheten bygassverk, er bet. på anlegg der det ble produsert kull- og koksgass (eng. artificial gases, med en brennverdi på mellom 5000 og 6000 kcal) i de første gassverkene i byene i Europa, USA og Asia. Det første bygassverket i verden ble bygget i London i 1813 av selskapet The Chartered Gas Light and Coke Company of London, og det første i Norge i Oslo/Christiania Gasværk i 1848.
Sakset fra
http://energilink.tu.no/leksikon/gasskonsumenter.aspx
GASSKONSUMENTER eldre begrep benyttet om forbrukerne/gasskundene i den første fasen av vår gasshistorie. Bygassverkene hadde «gasskonsumenter», og flest hadde Christiania/Oslo Gassverk, i 1915 leverte gassverket lysgass til 27 000 belysningsbluss, 40 000 kokebluss, 385 gasskomfyrer 1200 gassbad, 270 gasskaminer, 13 gassmotorer og nærmere 1500 håndverk- og industrikunder/ konsumenter. Gassleveransene lå på topp i 1920- og 30-årene, med stabile leveranser på rundt 20 til 23 mill. Sm3 bygass i året, som tilsvarte rundt 100-120 GWh elektrisk energi i året.
Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)