Spør en energirådgiver!

Hei Peder !
Ordet vannkraft sier litt om at det er stor kraft i rennende vann. I dag tenkter vi først og fremst på strømmen som er laget av vannkraft når man nevner dette ordet.

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Man trenger alltid energi for å dreie rundt rotoren, og i et vannkraftverk er det energien (krafta) fra rennende vann som driver rotoren - via et vannhjul (også kalt turbin).

Så gjenstår det bare å legge ledninger fra kraftverket og fram til lyspæra på rommet ditt. Når du skrur på bryteren på rommet ditt, lager du en elektris krets helt fra kraftverket - gjennom lyspæra di - og tilbake til kraftverket. Og når det går strøm gjennom lyspæra, så lyser den!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (19.03.2010)

Litt om magnetisme:
Surrer man ei ledning rundt en spiker og kobler ledningsendene til et batteri, vil spikeren bli magnetisk - med en magnetisk "nordpol" og en "sørpol".
Det er altså mulig å "oversette" elektrisk strøm til magnetisme.

Neste steg er å bytte ut spikeren med en metallring og så surre rundt ei ledning på hver sin side av ringen. Batteriet er ei kilde for likestrøm, med en pluss-pol og en minuspol. Hvis vi tenker oss at vi snur batteriet hurtig fram og tilbake og rekker å koble det til den ene ledningen hver gang, så har vi laget en vekselstrøm i kretsen.

Denne vekselstrømmen gjør at magnetfeltet vi lager i metallringen også snur fram og tilbake hele tiden.

Siden det er mulig å oversette strøm til magnetisme, er det også mulig å oversette magnetisme til strøm; altså gå motsatt vei. Denne oversettingen tilbake til strøm krever at magnetfeltet veksler (snur) hele tiden, og dermed fungerer det kun med vekselstrøm.

Når vi har fått et magnetfelt som snur fram og tilbake i ringen, vil det begyne å gå en (veksel-)strøm i den andre ledningen vi surret rundt jernringen.

For mere info om magnetisme er dette en god side som vil hjelpe deg videre..

http://no.wikipedia.org/wiki/Magnetfelt

Mvh Stig

Svartjenesten enova (19.03.2010)

Rent praktisk så transporteres strømmen/energien gjennom en strømkabel til en transformatorstasjon, hvor den "transformeres" opp til en linjenivå på som regel 11 eller 22 kV. Deretter så kan man tenke seg at ”all” strømmen fylles opp i en stor ”bøtte” hvor man så tapper ut energien ettersom hvilket behov det er. For eksempel når det er kalde eller varme perioder, så er det ulike behov.
Ta også en titt på disse siden:
http://www.ntnu.no/gemini/2003-04/12-15.htm
El-nettet det svake ledd
Selv om vi kan produsere våre egne vindmøller og selv om det blåser mer på norskekysten enn de fleste andre steder, kan vi ikke installere vindkraftverk på hver holme. Siden en vindturbin leverer kraft rett inn på nettet, og bare når det blåser, krever dette et helt annet distribusjonsnett enn det vi har for strøm, som ble dimensjonert i grisgrendte strøk for femti år siden. Dersom de planlagte vindparkene i Finnmark realiseres, vil ikke elforsyningsnettet tåle påkjenningen.

En av forskernes utfordringer er derfor å finne tekniske løsninger på hvordan man kan få «kamelen gjennom nåløyet» uten å bygge nye overføringslinjer.

I Danmark har man valgt å legge nye vindparker i havet. Det er foreløpig ingen løsning for norske forhold, ifølge forskerne på SINTEF. Til det vil fundamenteringen bli så kostbar at strømmen ikke vil konkurrere på pris. Dessuten har vi plass nok på land.

For Norge gjelder det altså å satse på vindkraft på land og på forskning som gjør det mulig å transportere kraft fra vindgigantene inn på et eksisterende kraftnett

Svartjenesten enova (19.03.2010)

Hei

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.


En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola

Se også: http://www.viten.no/?solcelle

Vennlig hilsen Gerard

Svartjenesten enova (19.03.2010)

Tidevannet kommer og går, så hvis energien/elektrisiteten skal lagres må det gjøres i for eksempel batterier eller noen annen slags energilager. Har man fått lagret energien kan den også sies å være under kontroll. Her kan du lese mer om tidevannsenergi og energilagring:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062

Bølgeenergi brukes idag på enkelte plasser i verden, blant annet på Azorene og i Irskesjøen. Men det er fortsatt en umoden teknikk, og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder, blant annet for at det er mye slitasje og vedlikehold på disse anleggene. Når vi i Norge har så mye billig vannkraft er det vanskelig å fase inn nye energikilder, som for eksempel bølgeenergi. Men potensialet er stort og bølgeenergi vil helt sikkert bli mye mer brukt i fremtiden. Du kan lese mer om bølgeenergi her, med blant annet konkrete eksempler på bølgekraftverk:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92
http://www.wavebob.com/wave_power/imperatives.php
http://www.pelagicpower.no/
http://waveenergy.no/

Ha en energirik dag!
Hilsen Gerard

Svartjenesten enova (19.03.2010)

Hei!


Den enkleste formen for solfanger er en svart pose som du fyller med vann. Når sola varmer opp dette vannet, kan du få deg en temperert dusj.
Den mest benyttede solfangeren er et flatt vannpanel som plasseres på hustaket og varmes opp av sola. Det varme vannet brukes deretter som oftest til å forvarme tappevann.

En enkel oppskrift på hvordan du skal lage en solfanger kan du finne på

http://kosmosyf.cappelen.ravn.no/binfil/download.php?did=13433

Ellers finner du informasjon om solfanger på:

http://no.wikipedia.org/wiki/Solfanger

og ved å "google" på solfanger.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.03.2010)

Hei!

Dette er et spørsmål du må stille til en godkjent elektriker/installatør. Det handler om ansvar.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.03.2010)

Hei

Hvor stor belastning du kan koble på en kurs er avhengig av hvor stor sikring det er på kursen. Her må du benytte Ohms lov.
Eksempel: Sikringen er 10 A. Spenningen er 220 V.
Effekt P = U x I = 220 V x 10 A = 2200 W eller 2,2 kW.
Det betyr at en stue med en kurs på 10 A kan kobles til utstyr opp til 2200 W.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (15.03.2010)

Hei Emma !

Les mer om vannhjul her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Vannhjul
http://www2.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1104

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (12.03.2010)

Hei
Kort om batteritypene:
Et eksempel på et strømningsbatteri er vanadiumbatteriet.
Denne batteritypen baserer seg på vanadiumspesier, dvs.
vanadiumet er oppløst i svovelsyre. Vanadium er et grunnstoff i gruppen overgangsmetaller, og det forekommer rikelig i naturen.

Driftstemperaturen på vanadiumbatteriet er ca. 250 °C.
Vanadiumbatteriene har en modulær oppbygging og finnes i
enheter med mellom 5 og 50 kW ytelse . Har man behov for
større eff ekt kan fl ere moduler kobles sammen, og for større lagringsbehov kan mengden elektrolytt økes. Fordeler med vanadiumbatteriet er at lading og utlading går like fort, og at en veldig stor andel av den lagrede energimengden kan gjenvinnes.

Blybatteriet baserer seg på en reaksjon mellom bly og
svovelsyre. Fordi blybatterier er forholdsvis billige, er
de ofte brukt innen nødstrømsforsyning eller til applikasjoner med et lite behov for mellomlagring. Et kjent eksempel fra Norge er i kombinasjon med solceller på
hytter uten nettilknyttning. For store lagringsløsninger
har blybatteriene for lav holdbarhet. Likevel har det blitt bygd anlegg på opp til 40 MWh.

Når det gjelder egenskaper og mulig bruk av disse batteriene legger jeg ved en link med interessant lesestoff rundt dette.

Se spesielt fra side 3 - Elektrisitetslagring
http://www.fornybar.no/file.axd?fileID=9

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (12.03.2010)