Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 167 til 2 176 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hei!!!!!!!!!!!!
Hvor mye energi brukes i hele verden på en dag?
hilsen Vbjørn
V. (25.02.2006)
Svar:
Hei igjen, Vebjørn!
Jeg kan ikke se at du har fått svar på dette spørsmålet, så det får vi nesten gjøre noe med!
Energibruken i verden stiger ganske raskt, i takt med at vi blir flere og flere her.
Spesielt er vektsen stor i Øst-Asia, der det bor mange mennesker som gjerne vil ha det like godt som oss her i Norge (og andre vestlige land) - og da trengs mye energi.
Før var det vanlig at husene her i landet hadde oljefyring, og mange bruker dette fortsatt. Da har man vanligvis en nedgravd oljetank tar 1000-1200 liter.
En full tank veier da ca 1000 kg - eller et tonn.
Når vi snakker om energi for hele verden, er det vanlig at vi regner alt som brukes om i olje. Da bruker man enten "tonn olje" eller "millioner tonn olje" som en passende størrelse.
(For de voksne: toe = tonn oljeekvivalenter og Mtoe = millioner tonn olje-ekvivalenter)
Vi kan like godt tenke på dette som "millioner hus-oljetanker".
I 2003 brukte verden 10.579 millioner hus-oljetanker (eller Mtoe) gjennom hele året.
Hvis vi deler dette på 365 dager, blir det
29 Mtoe eller 29.000.000 hus-oljetanker på en dag.
Håper det hjalp! (spør en voksen om forklaring!)
Til slutt litt mer for de voksne:
1 toe = 11.630 kWh, eller omtrent årsforbruket på ei leilighet med 3 rom og kjøkken i Oslo.
10.579 Mtoe = 123.033 TWh (TWh = milliarder kWh),
og dette utgjør 337 TWh pr dag.
I Norge bruker vi ca 250 TWh på et år, herav ca. 120 TWh elektrisitet.
Hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.03.2006)
Atomkraftverk
Hvorfor bruker ikke vi atomkraftverk som energi i norge.
Når det er mange andre land som gjør det uten uhell.
S.C. (07.03.2006)
Svar:
Hei Sjur Christian
Om Norge bruker atomkraft eller ikke, kan nesten bli et filosofisk spørsmål. Oftest er det slik at strøm produsert i Nord-Norge sendes til Sverige ved Narvik, for siden å bli transportert inn til Norge igjen over Eidskog, Hasle og Halden på Østlandet. Man kan si at norsk strøm sendes gjennom Sverige, men egentlig vil mye av den bli brukt opp underveis og erstattet av ny strøm produsert sør i Sverige. Og her er det for det meste kjernekraftverk som "fyller på".
I tillegg er det ledninger til både Finland og Russland - som sender sitt overskudd av kjernekraft på ledninger til Norge og Sverige. Fra Kristiansand går det atpåtil ei ledning til Danmark - og til resten av Europa - der det flyter strøm begge veier. Noe av denne kraften vil også kunne være produsert i kjernekraftverk i Europa.
Men Norge har likevel valgt å ikke ha kjernekraftverk selv (unntatt et lite forskningskraftverk i Halden). Dette har kommet av flere ting, som:
- Norge har alltid hatt nok vannkraft
- Norge er en energinasjon, med god tilgang på mange energikilder.
- Sikkerhetsspørsmål: Hva om noe går galt?
- Det har alltid vært en sterk folkemening ("opinion")mot atomkraft i Norge.
De to siste henger nøye sammen - og er nettopp det du spør om.
De vanskelige sidene ved atomkraft er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
Når det går dårlig, er det straks litt verre. Her kan du lete på nettet f.eks. etter amerikanske uhell som ved Three Miles Island og Harrisburg, men det virkelig store uhellet var det i Tsjernobyl i 1986. Fortsatt den dag i dag strir norsk kjøttindustri med at lammekjøtt og reinkjøtt er radioaktivt etter nedfallet fra ulykka som skjedde i Ukraina (den gang: Sovjetunionen). Dette er selvsagt for ingenting å regne mot de mange tusen som ble rammet lokalt i Ukraina.
Spør læreren din mer om dette - eller les litt her:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/06/30/436121.html
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/atomkraft_og_radioaktivitet/12663.html
http://www.nu.no/russland/atom/
I Norden har svenskene vedtatt at deres atomkraftproduksjon skal avvikles - over noen år. Problemet så langt er å finne gode erstatninger.
Danskene har i flere tiår klaget spesielt på de svenske atomkraftverkene som ligger svært nær Danmark, faktisk aller nærmest Kjøbenhavn. Her har svenskene nå stengt den eldste reaktoren.
I Finland planlegger man derimot helt nye kjernekraftverk.
Dette er ståa slik den er nå og har vært fram til i dag.
Så er det din generasjon som må ta ansvar for hvordan dette skal være videre inn i framtiden - og hvordan deres etterkommere skal få overlevert den delen av kloden vi låner!
Lykke til med valgene og ansvaret!
Hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.03.2006)
Drivhusefekten
hvordan kan forurensningene på jorden fra drivhusefekten påvirke oss mennesker?
M.V.B. (07.03.2006)
Svar:
Hei Marte!
Drivhuseffekten fører til økt oppvarming av jorda. Dette har flere konsekvenser:
Avsmelting av isbreene, først og fremst på Sydpolen og Grønland vil føre til høyere havnivå, i verste fall opp mot en meter i løpet av dette århundre. En økt fordampning fra havene vil antakelig motvirke dette bl.a. ved at mer vann bindes i atmosfæren. Et mer utbredt skydekke kan også bremse solinnstrålingen og dermed også bremse havnivåstigningen. Forskerne er imidlertid uenige om effekten av disse endringene.
Et annet forhold er at den økte temperaturen gir mer energi til uværene, noe vi allerede er vitne til, spesielt over varme havområder. Det virker også som at oppvarmingen fører til lokale klimaendringer, med tørke i noen områder, mens andre oversvømmes. Alt dette er gjenstand for forskning, bl.a. av FNs klimapanel, der flere tusen forskere over hele verden er med.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
Kull forbruk
Hei, jeg har et prosjekt og lurer på litt av hvert om kull! hvem bruker mest kull, og hva brukes det til. Hva slags konsekvenser for miljøet får kull bruken?
MVH
Marius Fjeldstad
M.F. (07.03.2006)
Svar:
Hei Marius!
Kina er det land i verden som bruker i særklasse mest kull. De produserer også mest. Nr 2 på statistikken er USA, som bruker godt over dobbelt så mye pr innbygger som Kina.
Kullene brukes hovedsaklig til produksjon av elektrisk kraft og til oppvarming. Miljøkonsekvensene er store utslipp av drivhusgassen CO2, som bidrar til den globale oppvarmingen, samt store mengder partikler i form av sot. Forbrenningen kan også bety større eller mindre utslipp av svovel og nitrogenoksider. Svovelutslippene vil resultere i sur nedbør. Nitrogenoksider til overgjødsling og forsuring av vann og vassdrag. Overgjødslingen fører til at små vann gror igjen.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
Fusjon/fisjon
Det ser ut som at du omtaler fisjon som sammensmelting og fusjon som spaltiing.. Er det ikke motsatt?
A.B.B. (02.03.2006)
Svar:
Hei!
Får svare på vegne av en kollega (som er svært dyktig, men det kan gå litt fort i svingene av og til). Du har helt rett: Fusjon er sammensmeltning og fisjon er spaltning.
Takk for årvåkenheten!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
skole proskjet
Hvordan påvirker propan miljøet i dag???
A. (06.03.2006)
Svar:
Hei Andre!
Når en forbrenner propangass frigjøres det CO2 til miljøet omkring. Dette er en gass med drivhuseffekt, dvs at den bidrar til den globale oppvarmingen. Sammenliknet med bresler som kull og olje er dette utslippet likevel en god del mindre pr kWh.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
olje
hvordan klarer vi å utvinne oljen?
F. (06.03.2006)
Svar:
Hei Frøydis!
Du finner noen svar ved å skrive ordet "oljeutvinning" i søkeboksen. Vi oppfordrer alle til først å bruke denne for å se om temaet er behandlet tidligere.
Mer på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
oljeskader
hva slags oljeskader finns det? og hvorfor er olje skadelig for naturen,hvis det blir en oljelekkasje, hvis den opprinnelig kommer fra naturen?
G. (06.03.2006)
Svar:
Hei Guri!
Se svaret til Kamilla om samme emnet.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
Naturgass. porsjekt
har dere en fin plass of finne bilder, som har med naturgass og gjøre ?
J. (06.03.2006)
Svar:
Hei!
Du kan bruke Google.no søkemotor, skrive inn ordet naturgass eller natural gas og gå gå på Bilder(ikke Nett).
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)
olje
hvorfor blir det skader på naturen av olje når den allerede kommer fra naturen?
K. (06.03.2006)
Svar:
Hei Kamilla!
I naturlig tilstand ligger oljen stort sett i ro i store reservoarer, godt gjemt under bakken eller havbunnen uten å komme i kontakt med det øvrige miljøet i større grad.
Når oljen lekker ut i store mengder i form av søl eller andre uhell, klarer ikke naturen å ta hånd om slike mengder. Resultatet kan vi bl.a. se i form av sjøfugl som omkommer ved oljesøl til havs. På sikt vil imidlertid oljen brytes ned av oljespisende bakterier, men før det skjer kan miljøet ha blitt påført store skader. Vil du gå nærmere inn på emnet, får du kontakte noen med naturfaglig bakgrunn.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.03.2006)