Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 51 til 60 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Utfordringer ved tidevannskraft
Hvilke utfordringer står man ovenfor ved utbygging av tidevannskraft?
A.H. (31.10.2011)
Hei!
Legger ved en link til en potensialstudie som beskriver potensialer, barrierer og teknologi på forskjellige typer havenergi. Tidevannskraft er også godt belyst..
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266
Mvh StigSvartjenesten enova (02.11.2011)
Hva skjer når kull brenner?
Hva skjer når kull brenner? Fikk spm om dette og skal nevne atomer, molekyler, forbrenning og kjemisk forbindelse. Men jeg har ingen anelse! Hjelp meg!
C. (26.10.2011)
Hei!
Kull består stort sett bare av karbonatomer. Når kull brenner, har vi et eksempel på en kjemisk reaksjon. Da reagerer karbonatomene med oksygenet i luften, og det blir dannet karbondioksid. Denne gassen har helt andre egenskaper enn kullet og oksygenet.
Forbrenning er godt forklart her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Forbrenning
Mvh StigSvartjenesten enova (31.10.2011)
Energi
Kan du hjelpe meg med å finne kort svaret på et spørsmål:
Hvorfor brukes det så mye energi i de rike landene?
N. (17.10.2011)
Hei
Vi, i de rike landene, har god råd. Vi trenger ikke å spare så mye på forbruket. Du kan selv tenke deg å leve uten elektroniske apparater og elektrisk lys og elektrisk varme, i tillegg til å måtte gå istedenfor å ta bussen,fly bil eller tog.
Vi i de rike landene ønsker alle goder derfor er også forbruket vårt veldig høyt. Folk i fattige land har ikke råd til disse godene, det er grunnen til at forbruket er veldig lavt.
Samtidig må vi i de rike landene tenke på at vi må redusere vårt forbruk. De vil ikke være nok ressurser til at hele verden skal kunne sløse så mye som vi. Her må vi ta oss råd til å utvikle nye metoder for å redusere vårt forbruk slik at alle kan få nytte av dette.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (28.10.2011)
Damp turbin 1,7 Giw
jeg lurte på om noen vet diametern på røret som fører det varme vannet fra uranbrenslet til der det blir damp. turbinen er på 1,7giw .også hvor varmt er vannet før det blir damp .hvor mange liter vann i sekunede som paserer i røret
T.A.S. (13.10.2011)
Hei
Dette er et område som ligger utenfor vår kompetanse.
Svaret på ditt spørsmål har mange parametere. Hvilken type reaktor er det snakk om (trykkvannsreaktor eller kokvannsreaktor), virkningsgrad på turbinen, trykk på dampen og så videre. Det er mulig at noen som driver med kjernekraftverk vet svaret.
Du kan stille spørsmålet til www.vattenfall.no/no/kjernekraft.html
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (26.10.2011)
Hjelp!
Hva skjer når kull brenner?
Altså hvordan skjer det en kjemisk forbindelse?
R. (11.10.2011)
Hei!
Kull består stort sett bare av karbonatomer. Når kull brenner, har vi et eksempel på en kjemisk reaksjon. Da reagerer karbonatomene med oksygenet i luften, og det blir dannet karbondioksid. Denne gassen har helt andre egenskaper enn kullet og oksygenet.
Mvh StigSvartjenesten enova (12.10.2011)
Kan vi greie oss med mindre energi?
Hei! Vi har et prosjekt ved universitet der min deloppgave er å svare på om vi kan kan klare oss med mindre energi. Jeg lurte på om dere har noen gode ideer til hva jeg bør fokusere på?
A. (30.09.2011)
Hei
Dere stiller spørsmålet om vi kan klare oss med mindre energi. Nå vet jeg ikke helt hva dere mener med vi. Gjelder energiforbruket innen bolig, næring, transport etc? Når det gjelder innen husholdning og næringsbygg så er svaret definitivt JA. Energikravet til bygg skjerpes stadig, lavt energibruk er i fokus.
For oppgradering av næringsbygg, både når det gjelder bygningskroppen og oppvarmingsløsninger fins det offentlige støtteordninger. Innen husholdning er det støtte for energieffektive oppvarmingsløsninger.
Dagens forskrift tilsier at netto energiforbruk til en bolig skal være på maksimum 120 kWh + (1600/oppvarmet BRA m²). For en bolig på 160 m² tilsvarer det 130 kWh pr m², til sammen 20 800 kWh pr år. Til sammenligning vil en bolig med samme størrelse fra 2000 ha et energiforbruk på ca 28 000 kWh pr år. Belysning (sparepærer og LED), hvitevarer (klasse A+++) og andre nye elektriske produkter krever stadig mindre energi.
Vi regner med at innen 2020 er byggeforskriftene innenfor passivhusstandard. Det tilsvarer ca halvparten av forbruket sammenlignet med dagens forskrift. Passivhus betyr at bygget skal kunne holde mest mulig på varmen ved hjelp av passive tiltak. Dette er godt isolerte vegger, vindtett kropp, superisolerte vinduer og effektiv varmegjenvinner til ventilasjon. Vinduer skal orienteres slik at man kan utnytte solvarmen på vinter, vår og høst.
Neste skritt er nullhus der egenprodusert energi og forbruk er i balanse. Nullhuset skal være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra byggematerialer, oppføring og riving. Deretter kommer plusshus som ny etterfølgende forskrift. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget.
Innen transportsektoren gis det reduksjon på avgifter til energieffektive fremkomstmidler. Regjeringen ønsker også at mer gods blir transportert via sjøveien og tog i stedet for godsbiler. Dette for å spare drivstoff og miljøutslipp.
Her kan du kontakte Samferdselsdepartementet, www.regjeringen.no/nb/dep/sd.html?id=791, eller Transnova, www.transnova.no, for å få mer informasjon.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (06.10.2011)
naturfag
Hvordan dannes elektrisk strøm?.
B. (21.09.2011)
Hei!
Dette er beskrevet godt mange steder og blant annet på miljølære. Legger ved en link som forklarer dette:
http://www.boligabc.no/bakgrunnstoff/elektrisitetslare/spenning.php
Mvh StigSvartjenesten enova (30.09.2011)
Fossilt brensel
Hei, Jeg har om "forbrenning av fossilt brensel" på skolen og jeg skal holde en liten fremføring om det. Jeg har kommet opp med noe, men ikke så mye. Men det jeg egentlig lurer på er når bruken av fossilt brensel først ble brukt i Norge og om du har noen nettsteder jeg kan finne mer info om dette. Takk på forhånd hvis du svarer.
S. (28.09.2011)
Hei!
Legger ved ett par linker som jeg håper vil hjelpe deg.
http://snl.no/Norge/energi
http://miljolare.no/tema/energi/artikler/meis/grunnbok2.php
Mvh StigSvartjenesten enova (28.09.2011)
olje og gass
Kan du lett forklare hvordan vi får opp olje og gass?
F. (18.09.2011)
Hei!
Norsk olje og gass hentes opp fra reservoerer i havbunnen utenfor norskekysten.
Kort sagt fungerer det slik at man borer brønner fra plattformene og ned til reservoarene som kan ligge langt under selve havbunnen. Deretter pumpes olje/gass opp og transporteres videre til raffinerier hvor den prosseseres (behandles).
Her kan du lese litt mer om hvordan selve boringen foregår: http://www.daria.no/skole/?tekst=1231
På sidene til Statoil kan du også lese litt om feltene hvor Statoil er operatører.
Mvh.
Oddvar
Enova SvarerSvartjenesten enova (21.09.2011)
Hvorfor blir noen hypre av godteri og andre ikke?
Hvorfor blir noen hypre av godteri og andre ikke?
Er det på grunn av at andre har høyere forbrenning enn andre? at det er forskjell på om man har spist før eller ikke? er det på grunn at det er forskjell på hvilke tilsetningsstoffer som gjør deg mest hyper og man har forskjellige ynglingsgodteri? Er det på grunn av at man forestiller seg at man blir det på grunn av man tenker at det er det som er mensingen? eller er det forskjell på om hvem man er sammen med, og at det er fordi man gjør hverandre oppspilte?
H.Y.J. (14.09.2011)
Hei!
Vi her i Enova Svarer jobber hovedsaklig med spørsmål rundt energibruk og energiproduksjon.
Spørsmålet ditt har for så vidt med energi å gjøre siden det man spiser blir omgjort til energi som kroppen kan benytte seg av. Gjennom forbrenningen omgjøres karbohydrater (sukker), fett og proteiner til energi. Kroppen trenger denne energi for å drive seg selv, reparere celler osv.
Normalt får vi det nødvendige tilskuddet av karbohydrater gjennom den maten vi spiser (kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær inneholder mye karbohydrater) og man trenger derfor ikke å tilføre ekstra sukker i form av godteri eller andre sukkerkilder for å få nok energi (selv om det smaker godt).
Men akkurat hvorfor enkelte blir "hyper" av å spise godteri, mens andre ikke ser ut til å reagere, vet jeg rett og slett ikke. Dette er nok et mer medisinrelatert enn energirelatert spørsmål. På sidene til Helsedirektoratet (http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/) finner du bl.a. en del info om ernæring. Kanskje du finner noe om emnet der?
Mvh.
Oddvar
Enova SvarerSvartjenesten enova (15.09.2011)