Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 137 til 2 146 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hei !:)
Når ble oppfant vindmøllene??
N.N (16.03.2006)
Svar:
Hei !
Jeg er ikke helt sikker på dette, men følgende info fant jeg fra NVE-rapporten "Nye fornybare energikilder":
"Menneskeheten lærte seg tidlig å gjøre bruk av energien i luft i bevegelse. Allerede for 3000 år siden kunne mennesker seile lange avstander vha vindenergi. Fra litteraturen vet vi at så tidlig som 1605 kjempet Don Quijote forgjeves mot vindmøller i Spania..."
Torben SøraasSvartjenesten enova (17.03.2006)
hei
Har vi vindmøllepark i norge? Er det noen av nabolandene våre som har store vindmøllepark?
N.N (15.03.2006)
Svar:
Hei!
Joda, det finnes etterhvert flere vindmølleparker i Norge. Ta en kikk på denne siden hos NVE:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Den gir mye informasjon om vindkraft i Norge i dag og framover.
Danmark er ellers det nabolandet vårt som har bygd flest vindmølleparker. Noen av dem er også montert opp ute i havet.
Ha ei god helg!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.03.2006)
et lite spørsmål om vasskraft...
hvor mye av norges energi produksjon kommer fra vasskraft?
dvs. med bølgekraft, saltkraft, magasin, tidevann osv...
forresten, visste dere at NASA utvikler en ufo basert på laser? (irrelevant)
F. (14.03.2006)
Svar:
Hei igjen!
Vi har lagt litt til om bølger (se nedenfor):
Ca. halvparten av energien vi bruker i Norge er elektrisk. Den andre halvparten brukes til å lage varme eller til transport (energi til motorer). Av elektrisiteten er nesten alt (99%) produsert med vannkraft. Man har planlagt at 4 TWh skal produseres med vindkraft innen 2010.
Vannkraftproduksjonen i et gjennomsnittlig nedbørsår i Norge er nå 118,9 TWh, mens samlet elektrisitetsproduksjon er 121,4 TWh.
(1 TWh er 1.000.000.000 kWh, altså 1 milliard kilowatt-timer)
Se mer om dette hos NVE:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8719
Bølger:
Flere prosjekt er under utvikling, men ingen har nådd komersiell drift ennå.
Se lenke:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9375
Nytt på bølger:
Enova har støttet et prosjekt med pumper som flyter i vannet - kallt Pelagic Power.
Et bølgekraftverk med 60 pumper vil kunne gi 30 GWh pr år, noe som tilsvarer forbruket til 1500 husstander, på grunn av lave investeringskostnader vil dette kunne gi en strømpris ned mot 25 øre per kWh.ower. Et testanlegg er lagt til Flatanger i Nord-Trøndelag.
http://www.enova.no/?itemid=3946
Tidevann:
Det første prosjektet i Norge av denne typen etableres nå i Kvalsundet ved Hammerfest. Prosjektet vil gi noen få GWh (1000 GWh = 1 TWh)
Tilsammen antar man at man kunne hente ca 2 TWh tidevannskraft i Norge hvis man bygde ut alle mulige prosjekt.
Lenke:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9377
Saltkraft:
Dette er på forskningsstadiet hos Statkraft.
Gå videre dit fra denne lenken:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9379
Merk altså at de vanlige vannkraftverkene produserer nesten all strømmen i Norge. De "nye" kraftkildene knyttet til vann produserer altså i dag minder enn 0,1 TWh. Det vil være vindkraftverk og små vannkraftverk som kommer til å stå for det meste av ny elkraft de neste årene - hvis man ikke går i gang og bygger gasskraftverk.
Om samlet energibruk i Norge:
Se lenke til figur:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9199
Lykke til!
PS:
Det med NASA og ufoene visste vi slett ikke...
:-)
Med vennlig hilsen
Øisteing Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.03.2006)
atomkraft i norge
Hvem er mot/for atomfraftverk i Norge?
Hvorfor har andre land det? Er det noe bedre alternativ?
Trenger vi det? Har de prøvd? Hvorfor legger sverige ned sine?
S.C. (15.03.2006)
Svar:
Hei igjen, Sjur!
Samfunnsfag og politikk er ikke noe Energirådgiveren har spesiell kompetanse eller ekspertise på. Noen svar kan vi likevel gi, og du kan også se hva vi har svart tidligere ved å søke på "atomkraft" i søkefeltet på nettsida vår.
Dette svarte vi tidligere i dag om "For/mot i Norge":
"I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk. Hovedårsaken til dette ligger vel først og fremst i at Norge har mange gode alternativer. Atomkraft er derimot vanlig i store deler av Europa. Sverige og Finland har blant annet kjernekraft, og spesielt i Finland er dette en vesentlig kilde til elektrisitetsproduksjonen."
Tidligere har vi sagt litt om situasjonen i Sverige:
"Ved folkeavstemningen i 1980 bestemte det svenske folk seg for at innen 2010 skulle den svenske atomkraften avvikles.
For eksempel er Barsebäck, en av de største, allerede stengt. Det var det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna sammen med Centern og Vänsterpartiet som besluttet at Barsebäck skulle stenge.
«Vår visjon er at Sverige på lang sikt baserer hele sin energitilførsel på fornybar energi,» skrev de tre partiene i en felles pressemelding da vedtaket ble fattet. Men jeg har ikke klart å finne noen konkrete planer.
Du kan lese mer om Sveriges atomkraftverk på bellona.no og på olf.no. Du finner også litt informasjon om hvordan atomkraftverk fungerer på kraftskolen.no og på www.dario.no.
- og også denne:
"Hei Jarand!
Start med en kikk på lenkene nedenfor:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
Dette er noen miljøorganisasjoner som alltids har en del om atomkraft og miljøaspekter.
Noen svenske lenker:
http://www.svenskenergi.se/vill_se.htm
http://www.stem.se/ (De svenske energimyndighetene)
Her hos STEM kan søke på "kärnkraft" (går også med "karnkraft") og få frem artikler om emnet.
Ellers kan du også finne ut litt om Tsjernobyl-ulykka i 1986, for å se hvorfor man er bekymret for atomkraft."
I tillegg kan du se en gang til på dette svaret:
Norge har valgt å ikke ha kjernekraftverk selv (unntatt et lite forskningskraftverk i Halden). Dette har kommet av flere ting, som:
- Norge har alltid hatt nok vannkraft
- Norge er en energinasjon, med god tilgang på mange energikilder.
- Sikkerhetsspørsmål: Hva om noe går galt?
- Det har alltid vært en sterk folkemening ("opinion")mot atomkraft i Norge.
De to siste henger nøye sammen - og er nettopp det du spør om.
De vanskelige sidene ved atomkraft er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
Når det går dårlig, er det straks litt verre. Her kan du lete på nettet f.eks. etter amerikanske uhell som ved Three Miles Island og Harrisburg, men det virkelig store uhellet var det i Tsjernobyl i 1986. Fortsatt den dag i dag strir norsk kjøttindustri med at lammekjøtt og reinkjøtt er radioaktivt etter nedfallet fra ulykka som skjedde i Ukraina (den gang: Sovjetunionen). Dette er selvsagt for ingenting å regne mot de mange tusen som ble rammet lokalt i Ukraina.
Grunnen til at mange land har valt å ta i bruk atomkraft er antakelig at man ofte ikke kan liste opp de samme alternativene til atomkraft som vi listet opp for Norge. Da kan atomkraft fort bli i alle fall det billigste alternativet. Og så lenge alt går bra, har det jo ingen miljøutslipp til lufta, heller.
Spør læreren din mer om dette - eller les litt her:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/06/30/436121.html
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/atomkraft_og_radioaktivitet/12663.html
http://www.nu.no/russland/atom/
I Norden har svenskene vedtatt at deres atomkraftproduksjon skal avvikles - over noen år. Problemet så langt er å finne gode erstatninger.
Danskene har i flere tiår klaget spesielt på de svenske atomkraftverkene som ligger svært nær Danmark, faktisk aller nærmest Kjøbenhavn. Her har svenskene nå stengt den eldste reaktoren.
I Finland planlegger man derimot helt nye kjernekraftverk.
Dette er ståa slik den er nå og har vært fram til i dag.
Så er det din generasjon som må ta ansvar for hvordan dette skal være videre inn i framtiden - og hvordan deres etterkommere skal få overlevert den delen av kloden vi låner!
Lykke til med valgene og ansvaret!
Håper du fant noe av interesse her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.03.2006)
HJELP!?!
hei jeg trenger din hjelp på disse punktene:
1. Om utvinning av fossile brennstoffer ( teknologi)
2. Hvordan er Bearbeiding av olje og gass, raffinering
3. Hvilken betydning utvinningen av olje og gass har for miljøet.
trenger svar NÅ =P
på forhånd takk =)
S. (16.03.2006)
Svar:
Hei Synne.
Uten å vite helt konkret hva oppgaven din går ut på ville jeg vel først gå gjennom hva fossile brensler er. Eksempler, hvordan disse utvinnes, hvordan de benyttes i energiformål, utbredelse i bruk i Norge/verden etc. Ta også med forskjellen mellom fornybare- og ikke-fornybare (som er de fossile brenslene) energikilder.
Deretter litt om miljøkonsekvensene ved bruk, herunder drivhuseffekt, sur nedbør, avskoging, erosjon osv.
Greie nettsider om dette kan for eksempel være:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://regclim.met.no/norsk/Klimafakta/innhold.htm
http://www.geocities.com/kosmisknsm/drivhus.html
http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027938856.67
http://www.nilu.no/index.cfm?ac=topics&folder_id=4343&text_id=7745&view=text
http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeraffineri
Da burde du vel være berget vil jeg tro
Lykke til!Svartjenesten enova (16.03.2006)
svenske atomkraftverk
Hei!!
hvilke partier er imot nedleggingen at atomkraftverkene, og hvilke partier er for?
J.K. (15.03.2006)
Svar:
Hei Jarand.
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk. Hovedårsaken til dette ligger vel først og fremst i at Norge har mange gode alternativer. Atomkraft er derimot vanlig i store deler av Europa. Sverige og Finland har blant annet kjernekraft, og spesielt i Finland er dette en vesentlig kilde til elektrisitetsproduksjonen.
Hilsen ToreSvartjenesten enova (16.03.2006)
Fossile Brennstoff
Hei. Jeg har et prosjekt om fossile brennstoff, drivhuseffekten og sur nedbør. Jeg lurte på om du kunne komme med noen tips til hva jeg burde ha med, og om du har noen bra internettsider som inneholder fakta om de forskjellige temaene? På forhånd takk
P. (15.03.2006)
Svar:
Hei Petter.
Uten å vite helt konkret hva oppgaven din går ut på ville jeg vel først gå gjennom hva fossile brensler er. Eksempler, hvordan disse utvinnes, hvordan de benyttes i energiformål, utbredelse i bruk i Norge/verden etc. Ta også med forskjellen mellom fornybare- og ikke-fornybare (som er de fossile brenslene) energikilder.
Deretter litt om miljøkonsekvensene ved bruk, herunder drivhuseffekt, sur nedbør, avskoging, erosjon osv.
Greie nettsider om dette kan for eksempel være:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://regclim.met.no/norsk/Klimafakta/innhold.htm
http://www.geocities.com/kosmisknsm/drivhus.html
http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027938856.67
http://www.nilu.no/index.cfm?ac=topics&folder_id=4343&text_id=7745&view=text
Da burde du vel være berget vil jeg tro
Lykke til!
Hilsen ToreSvartjenesten enova (16.03.2006)
svovelsyre!
hva er svovelsyre? hva blir den brukt til? hvordan dannes svovelsyre?
E. (15.03.2006)
Svar:
Hei.
Vi svarer i utgangspunktet bare på spørsmål knyttet til energi og energibruk. Men dette spørsmålet er forsåvidt besvart tidligere. Søk under "tidligere besvarte spørsmål".
Eller prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2006)
svovelsyre1
Hvor mye svovelsyre lager vi i Norge hvert år?? Og bruker vi all den selv??
S. (16.03.2006)
Svar:
Hei.
Vi svarer i utgangspunktet bare på spørsmål knyttet til energi og energibruk. Men dette spørsmålet er forsåvidt besvart tidligere. Søk under "tidligere besvarte spørsmål".
Eller prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?
PS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2006)
Hallo..
hvor mye produserer en vindmølle??
og når ble den oppfunnet??
N.N (15.03.2006)
Svar:
Hei.
Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.
"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)
For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)
Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)
For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan du slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2006)