Spør en energirådgiver!

Hei Alexander!

Energirådgiveren vet en del om energi, men dessverre ikke spesielt mye om svovelsyre. Her er nok læreren din den beste du kan spørre.

(PS:
Dere kan likevel finne litt om svovelsyre i tidligere svar på denne siden, men vi anbefaler at læreren din hjelper dere med å finne fram til bedre kilder enn energirådgiveren... :-) )

PPS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"


Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2006)

Hei igjen Oda!
Vi antar du er den samme, og gjentar svaret fra isted:

Energirådgiveren vet en del om energi, men dessverre ikke spesielt mye om svovelsyre. Her er nok læreren din den beste du kan spørre.

(PS:
Dere kan likevel finne litt om svovelsyre i tidligere svar på denne siden, men vi anbefaler at læreren din hjelper dere med å finne fram til bedre kilder enn energirådgiveren... :-) )

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2006)

Hei Oda!
Energirådgiveren vet en del om energi, men dessverre ikke spesielt mye om svovelsyre. Her er nok læreren din den beste du kan spørre.

(PS:
Dere kan likevel finne litt om svovelsyre blant tidligere svar på denne siden, men vi anbefaler at læreren deres hjelper dere med å finne fram til bedre kilder enn energirådgiveren... :-) )

PPS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"


Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2006)

Hei!
Kort fortalt er det bevegelsesenergien til vann - eller trykket fra vann (som helst kommer høyest mulig fra) som driver rundt en turbin (et vannhjul)og omformes til bevegelsesenergi i vannhjulet. Turbinen driver i sin tur rundt en elektrisk generator. Her blir bevegelsesenergien (rotasjonsenergien) fra turbinen omformet til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser

Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Håper du får den informasjonen du trenger ut av dette.
(Hvis ikke: Spør på nytt! :-) )

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (21.03.2006)

Hei Silje!
Oljen pumpes til land gjennom mange kilometer med rørledninger, som ligger på havbunnen. Det er et stort "veinett" på bunnen av Nordsjøen, som går mellom de forskjellige oljeinstallasjonene (plattformene o.a.) og til land både i Norge og i utlandet.
På land sendes oljen til oljeraffinerier (som f.eks. Mongstad) der den blir behandlet og laget om til forskjellige typer oljeprodukter. Visste du at både bensin, diesel og asfalt er forskjellige typer oljeprodukter?

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2006)

Hei!

Kull, gass eller olje er fossile brensler, og de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet for mange millioner år siden. Se nærmere om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm

Brenslene brukes hovedsakelig til oppvarming og til transport. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.03.2006)

Hei !

Jeg er ikke helt sikker på dette, men følgende info fant jeg fra NVE-rapporten "Nye fornybare energikilder":

"Menneskeheten lærte seg tidlig å gjøre bruk av energien i luft i bevegelse. Allerede for 3000 år siden kunne mennesker seile lange avstander vha vindenergi. Fra litteraturen vet vi at så tidlig som 1605 kjempet Don Quijote forgjeves mot vindmøller i Spania..."

Torben Søraas

Svartjenesten enova (17.03.2006)

Hei!
Joda, det finnes etterhvert flere vindmølleparker i Norge. Ta en kikk på denne siden hos NVE:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Den gir mye informasjon om vindkraft i Norge i dag og framover.

Danmark er ellers det nabolandet vårt som har bygd flest vindmølleparker. Noen av dem er også montert opp ute i havet.

Ha ei god helg!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (17.03.2006)

Hei igjen!
Vi har lagt litt til om bølger (se nedenfor):


Ca. halvparten av energien vi bruker i Norge er elektrisk. Den andre halvparten brukes til å lage varme eller til transport (energi til motorer). Av elektrisiteten er nesten alt (99%) produsert med vannkraft. Man har planlagt at 4 TWh skal produseres med vindkraft innen 2010.

Vannkraftproduksjonen i et gjennomsnittlig nedbørsår i Norge er nå 118,9 TWh, mens samlet elektrisitetsproduksjon er 121,4 TWh.
(1 TWh er 1.000.000.000 kWh, altså 1 milliard kilowatt-timer)
Se mer om dette hos NVE:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8719


Bølger:
Flere prosjekt er under utvikling, men ingen har nådd komersiell drift ennå.
Se lenke:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9375

Nytt på bølger:
Enova har støttet et prosjekt med pumper som flyter i vannet - kallt Pelagic Power.
Et bølgekraftverk med 60 pumper vil kunne gi 30 GWh pr år, noe som tilsvarer forbruket til 1500 husstander, på grunn av lave investeringskostnader vil dette kunne gi en strømpris ned mot 25 øre per kWh.ower. Et testanlegg er lagt til Flatanger i Nord-Trøndelag.

http://www.enova.no/?itemid=3946

Tidevann:
Det første prosjektet i Norge av denne typen etableres nå i Kvalsundet ved Hammerfest. Prosjektet vil gi noen få GWh (1000 GWh = 1 TWh)
Tilsammen antar man at man kunne hente ca 2 TWh tidevannskraft i Norge hvis man bygde ut alle mulige prosjekt.
Lenke:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9377

Saltkraft:
Dette er på forskningsstadiet hos Statkraft.
Gå videre dit fra denne lenken:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9379

Merk altså at de vanlige vannkraftverkene produserer nesten all strømmen i Norge. De "nye" kraftkildene knyttet til vann produserer altså i dag minder enn 0,1 TWh. Det vil være vindkraftverk og små vannkraftverk som kommer til å stå for det meste av ny elkraft de neste årene - hvis man ikke går i gang og bygger gasskraftverk.


Om samlet energibruk i Norge:
Se lenke til figur:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9199

Lykke til!

PS:
Det med NASA og ufoene visste vi slett ikke...
:-)

Med vennlig hilsen
Øisteing Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (17.03.2006)

Hei igjen, Sjur!
Samfunnsfag og politikk er ikke noe Energirådgiveren har spesiell kompetanse eller ekspertise på. Noen svar kan vi likevel gi, og du kan også se hva vi har svart tidligere ved å søke på "atomkraft" i søkefeltet på nettsida vår.


Dette svarte vi tidligere i dag om "For/mot i Norge":

"I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk. Hovedårsaken til dette ligger vel først og fremst i at Norge har mange gode alternativer. Atomkraft er derimot vanlig i store deler av Europa. Sverige og Finland har blant annet kjernekraft, og spesielt i Finland er dette en vesentlig kilde til elektrisitetsproduksjonen."


Tidligere har vi sagt litt om situasjonen i Sverige:

"Ved folkeavstemningen i 1980 bestemte det svenske folk seg for at innen 2010 skulle den svenske atomkraften avvikles.

For eksempel er Barsebäck, en av de største, allerede stengt. Det var det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna sammen med Centern og Vänsterpartiet som besluttet at Barsebäck skulle stenge.
«Vår visjon er at Sverige på lang sikt baserer hele sin energitilførsel på fornybar energi,» skrev de tre partiene i en felles pressemelding da vedtaket ble fattet. Men jeg har ikke klart å finne noen konkrete planer.

Du kan lese mer om Sveriges atomkraftverk på bellona.no og på olf.no. Du finner også litt informasjon om hvordan atomkraftverk fungerer på kraftskolen.no og på www.dario.no.


- og også denne:
"Hei Jarand!
Start med en kikk på lenkene nedenfor:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no

Dette er noen miljøorganisasjoner som alltids har en del om atomkraft og miljøaspekter.

Noen svenske lenker:
http://www.svenskenergi.se/vill_se.htm
http://www.stem.se/ (De svenske energimyndighetene)
Her hos STEM kan søke på "kärnkraft" (går også med "karnkraft") og få frem artikler om emnet.

Ellers kan du også finne ut litt om Tsjernobyl-ulykka i 1986, for å se hvorfor man er bekymret for atomkraft."



I tillegg kan du se en gang til på dette svaret:

Norge har valgt å ikke ha kjernekraftverk selv (unntatt et lite forskningskraftverk i Halden). Dette har kommet av flere ting, som:
- Norge har alltid hatt nok vannkraft
- Norge er en energinasjon, med god tilgang på mange energikilder.
- Sikkerhetsspørsmål: Hva om noe går galt?
- Det har alltid vært en sterk folkemening ("opinion")mot atomkraft i Norge.

De to siste henger nøye sammen - og er nettopp det du spør om.

De vanskelige sidene ved atomkraft er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

Når det går dårlig, er det straks litt verre. Her kan du lete på nettet f.eks. etter amerikanske uhell som ved Three Miles Island og Harrisburg, men det virkelig store uhellet var det i Tsjernobyl i 1986. Fortsatt den dag i dag strir norsk kjøttindustri med at lammekjøtt og reinkjøtt er radioaktivt etter nedfallet fra ulykka som skjedde i Ukraina (den gang: Sovjetunionen). Dette er selvsagt for ingenting å regne mot de mange tusen som ble rammet lokalt i Ukraina.

Grunnen til at mange land har valt å ta i bruk atomkraft er antakelig at man ofte ikke kan liste opp de samme alternativene til atomkraft som vi listet opp for Norge. Da kan atomkraft fort bli i alle fall det billigste alternativet. Og så lenge alt går bra, har det jo ingen miljøutslipp til lufta, heller.

Spør læreren din mer om dette - eller les litt her:

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/06/30/436121.html
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/atomkraft_og_radioaktivitet/12663.html
http://www.nu.no/russland/atom/

I Norden har svenskene vedtatt at deres atomkraftproduksjon skal avvikles - over noen år. Problemet så langt er å finne gode erstatninger.
Danskene har i flere tiår klaget spesielt på de svenske atomkraftverkene som ligger svært nær Danmark, faktisk aller nærmest Kjøbenhavn. Her har svenskene nå stengt den eldste reaktoren.
I Finland planlegger man derimot helt nye kjernekraftverk.

Dette er ståa slik den er nå og har vært fram til i dag.
Så er det din generasjon som må ta ansvar for hvordan dette skal være videre inn i framtiden - og hvordan deres etterkommere skal få overlevert den delen av kloden vi låner!

Lykke til med valgene og ansvaret!


Håper du fant noe av interesse her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.03.2006)