Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 016 til 2 025 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
olje eller vannkraft?
jeg lurer på om olje og vannkraft:
1:forurenser luft vann eller jord?
2: gir visuell forurensing?
3:gir arbeidsplasser i utbygningsfasen eller ved drift av energikilden?
4:krever dyrt utstyr for å kunne nyttiggjøre oss energikilden/utvinne
5:gir inntekt til landene som eier energikilden?
S. (14.05.2006)
Svar:
Hei Siri!
Vi får se på olje og vannkraft hver for seg (, ialle fall pkt 1-4):
Olje:
1: Olje gir spesielt utslipp av CO2,CO, N2O, NOx og svovel til luft - der de første er klimagasser som bidrar til global oppvarming, mens NOx og svovel gir sur nedbør.
Verdens utstrakte bruk av olje (og kull) er det det som idag gir oss størst problemer og bekymringer rundt klimaendringer og generell luftforurensing.
2: Et oljefyrt kraftverk vil stort sett bare bestå av selve kraftverksbygningen, et visst lagringsanlegg (oljetanker) og tilknyttede elektriske anlegg (utendørs koblingsanlegg og transformatoranlegg). Utover dette er det kun den synlige avgassen (lang skorstein med røyk) som spiller inn visuelt.
Kraftledningene er de samme - enten kraften produseres av varmekraftverk eller vannkraftverk.
3: Alle større anleggsprosjekt krever mye arbeidsinnsats i byggefasen. Varmekraftverk er mindre omfattende å bygge ut enn vannkraftverk. Alle varmekraftverk krever en driftsstab av en viss størrelse som møter fast (oftest i skiftordning) på kraftverket.
4: Dyrt utstyr: Her sier vi bare en ting: Oljeindustrien! (Her dreier alt seg om store penger og anlegg i milliard-klassen..)
Selve varmekraftverket koster "bare" noen hundre millioner...
Vannkraft:
1: Ingen utslipp til luft eller vann
2: Visuell forurensing ved inngrep i vassdrag - spesielt der man tar i bruk store vannmagasin. Da bygger man dammer som fylles opp og kan legge større områder under vann. Spesielt når disse tappes ned, vil man få til syne et "ørkenlandskap" som de fleste opplever som en kraftig visuell forstyrrelse, og ofte som "rasert natur".
Kraftledningene er de samme - enten kraften produseres av varmekraftverk eller vannkraftverk.
3: Vannkraftverk med bruk av magasin og overføringsanlegg for vann, er atskillig mer omfattende å bygge enn varmekraftverk.
4: Man kan bygge vannkraftverk fra noen tiltalls milloner til opp i mange hundre millioners utbyggingskostnad. Dette avhenger av størrelse og omfang.
Her er ressursen likevel "gratis" i utgangspunktet: Det gjelder bare å samle den og føre den fram til kraftverket mest mulig effektivet.
Punkt 5:
Det er slett ikke slik at det landet som har ressursen som sitter igjen med pengene for verdiskapingen. Her holder det lenge å se på verdenshistorien i tidligere tider rundt kolonialisme - og i dag med globalisert verdensøkonomi og friandel. Det er stor forskjell på hvordan de enkelte land har sikret ressursene for sine innbygger opp mot selskapenes ønske om å utnytte ressurser helt fritt.
Ser man for eksempel på Norge, så var man her svært framsynt for 100 år siden da man så at vannkraften var en nasjonal ressurs som måtte sikres for fellesskapet. Norge var på den tiden et fattig og lite utviklet land i utkanten av Eurpoa. Når man så skulle utnytte vannkraftressursen, var man avhengig av å få inn utenlandsk kapital. Mange utenlandske selkap ønsket da å kjøpe fallrettighetene og skaffe seg kontroll på ressursen for evig og alltid. (Det kan være kjekt å eie en "evighetsmaskin"!)
Det var i denne situasjonen at myndighetene så at man måtte gjøre noe for at ressursen ikke skulle selges ut av landet. Man etablerte da den såkalte "Hjemfallsordningen" - der private interessenter kunne "få låne" (få konsesjon på) fallrettighetene i 50, 60 eller 100 år. Når konsesjonsperioden utløper, skal alle anleggene falle tilbake ("hjemfalle") til den norske stat - vederlagsfritt(!). På denne måten sikret man at vannkraften tilhørte felleskapet i nasjonen Norge.
Samtidig bestemte Staten seg for å gå foran i utbbyggingen av vannkraften - og dagens Statkraft SF eier derfor idag en tredjepart av all norsk vannkraft, og er landets suverent største kraftprodusent.
Vannkraften hadde en sentral plass i industrialiseringen av Norge, og var antakelig hoverdgrunnen til at vi avanserte fra et av Europas fattigste land til et av de mer velstående.
Når vi så "vant i lotto" og fant olje, hadde vi lært å sikre ressursene for nasjonen. Dermed kunne vi avansere videre til en velstand som få andre nasjoner kan måle seg mot.
Dessverre finnes det eksempler på land som ikke har sikre sine ressurser, men overlatt disse til et fritt marked.
Hilsen Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.05.2006)
BØLGEENERGI
Hvordan virker bølgeenergi?
J. (14.05.2006)
Svar:
Hei Joachim!
Spørsmåler er behandlet tidligere, så dersom du skriver ordet bølgeenergi i søkeboksen, så finner du flere svar.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.05.2006)
Bonde..
Spinat har ph verdi 7,5....Hva må en bonde gjøre hvis han vil dyrke spinat i jord som har ph-verdi 5,0 ?????
K. (20.05.2006)
Svar:
Hei Karan!
"Spør en energirådgiver" svarer kun på spørsmål som har sammenheng med energi og bruk av energi å gjøre. Svar på ditt spørsmål må du nok derfor hente hos andre.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.05.2006)
Energi til olje
Hei.
Lurer på en ting om olje. Hvor mye energi inneholder en liter olje? Hva kan man sammenligne denne best med? Lurer sterkt på dette, da jeg skulle forklare dette for noen en dag og ikke hadde noe godt svar for hånden. Kan jeg bruke joule?
Også, hvordan ser vi egentlig sammenhengen mellom at det blir vanskeligere å fremstille og finne nye ressurser, i forhold til bensinprisene?
E. (18.05.2006)
Svar:
Hei Eirik !
En liter olje har en såkalt brennverdi på ca 10 kWh. Men ved forbrenning vil en alltid få et visst tap i form av varm røykgass ut pipe samt en del andre tap til omgivelsene der forbrenningen skjer. Nye kjeler har en virkningsgrad på ca 90%, altså et tap på 10%. Gamle kjeler har dårligere virkningsgrad.
Bensinprisene blir i hovedsak styrt av markedskreftene som vil si at hvis verden har god tilgang på billige oljeprodukter vil det ikke være så lønnsomt å komme inn i markedet med alternative energiformer som er dyrere.
mvh RenoSvartjenesten enova (18.05.2006)
fossile brennstoffer
hei!
vi har et prosjekt om fossile brennstoffer uten at vi vet heelt hva det er..
så vet du om noen sider det står om fossile brennstoffer?
eller om du vil fortele oss noe?
E. (18.05.2006)
Svar:
Hei!
Kull, gass eller olje er fossile brensler, og de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet for mange millioner år siden. Se nærmere om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm
Brenslene brukes hovedsakelig til oppvarming og til transport. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
mvh RenoSvartjenesten enova (18.05.2006)
Gasskraft vs Vindkraft
Heisann =)
Hva er fordelene med gasskraftverk i stedenfor vindmølleparker? =)
J. (13.05.2006)
Svar:
Hei!
Fordelen med gasskrafverk framfor vindkraftverk, er både at man får produsert mer kraft og at man kan produsere kraft akkurat når man vil. Man må ha et par-tre hundre vindmøller for å få like mye kraft som de gasskraftverkene som er planlagt, og selv da vet man aldri når man får krafta levert. Når det ikke blåser, vil det jo ikke bli produsert kraft. I tillegg tar så mange vindmøller ganske stor plass, og de vil gjøre mye ut av seg i landskapet på en helt annen måte en et gasskraftverk.
Ulempen med gasskraftverk er at de bruker gass - som er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Når man har brent en mengde gass, er det lenge å vente hundrevis av millioner år på at det skal dannes ny gass. Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen.Svartjenesten enova (15.05.2006)
Sol energi
Er sola vår viktigste energi kilde? Hvordan kan man utnytte sol energien mest mulig?
C.R. (10.05.2006)
Svar:
Hei Cathrine !
Sola er jordas viktigste energikilde. Sola stråler lys og varme, og energien overføres til det som solstrålene treffer. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.
Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no samt mange svar rundt solenergi på www.miljolare.no
mvh RenoSvartjenesten enova (11.05.2006)
svovelsyre
hvor mye svovelsyre slipper norge ut hvert år?
A. (10.05.2006)
Svar:
Hei!
Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).
Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.
I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.
Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (11.05.2006)
Eneeergi;D
Er bølge energi eller tidevanns energi mest nyttig å bruke/produsere? Hvorfor?
N.N (10.05.2006)
Svar:
Hei !
Det vil være nyttig å produsere energi både fra bølgekraftverk og tidevannskraftverk. Hvem som er mest nyttig avhenger av hvor effektiv teknologi som benyttes samt bygge- og driftskostnadene. Det forskes mye på slike typer energiproduksjon vi har desverre ikke noen tall som viser hvem av disse fremtidsrettede energikildene som er mest nyttige eller lønnsomme.
Du vil finne mye stoff om dette på denne siden ved å søke blandt de besvarte spørsmålene som ligger her.
Noen linker:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.museumsnett.no/ntm/no/skoletjenesten/tema3energi/tema3.htm
mvh RenoSvartjenesten enova (11.05.2006)
vindmøller
hei!
kan du fortelle meg litt om vindmøller.
for vi holder på med ett prosjekt.
på forhond takk.
H. (10.05.2006)
Svar:
Hei Helene!
Vindkraft er måter å utnytte energien som ligger i vinden. Til dette formålet har en konstruert vindmøller som omdanner vindenergien til elektrisk energi. Vinden driver bladene på vindmølla rundt, som i sin tur driver en aksling. Propellen driver en generator som lager elektrisitet, omtrent som i en sykkeldynamo. Det har vært prøvd ulike utforminger av slike, men de som produseres i dag er ganske like utvendig, med noe ulike innvendige løsninger som det vil føre for langt å gå inn på her.
Både vindforholdene og størrelsen på vindmøllene kan variere mye. En stor vindmølle kan f.eks. produsere 10 - 12 mill kilowattimer (kWh) pr år. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket til rundt 500 600 eneboliger.
Du kan se en film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)