Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 974 til 1 983 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Meneskets energi?
Hei!
Er det mulig å få ett anslag over hvor mye energi ett menneske avgir?
Til eksempel er det vel målt ved temperaturstigning i ett rom med en gitt mengde mennesker?
mvh. Kjell E. A.
K.E.A. (04.09.2006)
Svar:
Hei.
Man sier normalt at en stillesittende person avgir ca. 100W. Energiomsetningen avhenger av fysisk aktivitet.
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (06.09.2006)
Dynamo
hva er en dynamo? og hvordan virker den?
N.N (31.08.2006)
Svar:
Hei Thew
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang.
(Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)
Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.
Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").
Når man snurrer en magnet forbi elektriske ledninger, vil feltet fra magneten først øke og så avta der ledningene er. Så er det slik at hver gang et magnetfelt endrer seg rundt en elektrisk ledningen, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningen.
Slike kan dynamoen lage strøm av bevegelsesenergi.
Et annet ord for dynam er "Generator".
Hvis dette ble vanskelig, får du spørre oss på nytt.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (01.09.2006)
-å finne en bra energikjede.. Vanskelig??JA!!
hei!! Jeg å noen veninne skal lage en energikjede på skolen som skal vises for de andre elevene.. Kanskje ikke en vanskelig oppgave, vil du si!men vi er helt tomme i hodet akkurat nå, og trenge virkelig hjelp.. har du noen bra forslag, blir de helt klart tatt veldig godt imot.. Skal være klart til fredag :-/(håper på veldig fort svar)
T. (30.08.2006)
Svar:
Hei Tina
Dessverre kommer ikke svarene på denne siden akkurat så fort som dere kunne ønske når dere sitter og gjør leksene. I slike tilfeller er fortsatt læreren eller andre voksne fortsatt de beste å ty til...
Energikjeder går vanligvis ut på at energi overføres fra ett ledd i kjeden til et annet. Hvis dere tenker på at vi får nesten all energien her på kloden fra sola, så vet du at de grønne plantene klarer å binde solenergien i sine celler, gjennom fotosyntesen.
Deretter er det noen som spiser plantene, for siden å bli spist av nye organismer eller dyr i hav, på land eller i lufta. Her er det bare å bruke fantasien på hvem som spiser hvem. Hele veien blir energien med på lasset, og brukes av siste ledd i kjeden (dyret/organismen)som "drivstoff" til kroppen.
Her kan man også tenke seg noen millioner år tilbake i tid og la dyr/planter dø på havbunnen, havne ned i jordskorpa og bli omdannet til olje og gass - som igjen brukes som energikilde videre.
Lykke til med oppgaven!
Mvh ØisteinSvartjenesten enova (31.08.2006)
Hei.
Jeg har noen spørsmål jeg lurer på, og håper at jeg får svar!:)
1. Hvordan dannes sur nedbør?
2. Hvilke tiltak brukes for å redusere sadne fra sur nedbør i vassdragene våre?
3. Forklar hvilke effekt sur nedbør har på livet i vassdragene våre.
S. (29.08.2006)
Svar:
Hei Silje!
1. Sur nedbør dannes hovedsakelig gjennom utslipp av svovelholdige gasser ved forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass, samt i metallproduksjon som for eksempel smelting av svovelholdig kobberkonsentrat for å utvinne kobber.
2. Det er gjerne kalking av vassdragene som har størst effekt. Kalken er basisk, og nøytraliserer PH-verdien i vassdragene. Kalking skjer vanligvis ved spredning med båt og/eller helikopter én gang per år, og kalkmengden kan variere fra noen få tonn og opp til flere hundre tonn. Norge bruker omtrent 100 millioner kroner årlig til å kalke vassdrag og innsjøer som er rammet av sur nedbør. Kalking er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland, og for tiden blir om lag 3000 lokaliteter kalket. En undersøkelse av 90 tilfeldig utvalgte kalkingslokaliteter viste at det var sunne fiskebestander og godt artsmangfold av dyreplankton og bunndyr i 85-90 prosent av de undersøkte innsjøene.
3. Forsuring av innsjøer og vassdrag dreper direkte alger, dyr og fisk.
Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. Det er særlig fiskeyngelen som rammes.
Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium. Den dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Se mer på http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#E
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (31.08.2006)
Solenergi
Hvor mye energi blir produsert i Norge basert på sola som direkte energikilde??
Hilsen Kåre.
K.N. (29.08.2006)
Svar:
Hei Kåre!
Vi har ingen statistikk på produksjon av solenergi ved hjelp av solceller (strøm) eller solpaneler (varme), men det er foreløpig små mengder. Men mulighetene er der, og potensialet er stort. Ved å utnytte solenergi innenfor en pris til forbruker på under 70 øre/kWh kan det årlige oppvarmingsbehovet fra andre energikilder kan reduseres med 8 TWh. Det tilsvarer oppvarmingsbehovet til om lag 600.000 boliger om en setter oppvarmingsbehovet til hver bolig på om lag 13.000kWh pr år.
Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene.
Du kan finne mer stoff her: http://www.solenergi.no/facts.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (31.08.2006)
Vannkraftverk
hei når kom norges første vannkraftverk???
K. (29.08.2006)
Svar:
Hei Kimmi!
Norge fikk sitt første elektrisitetsverk i Skien
allerede i 1885. Deretter kom Hammerfest i 1891 og Oslo i 1892.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (31.08.2006)
Solfanger
jeg har hørt mye om solfangere nå i det siste men hvordan virker de?
er det mulig og bygge enkle versjoner selv?
N.N (22.08.2006)
Svar:
Hei!
En solfanger er et vannpanel som fortrinnsvis legges på hustaket eller som en del av fasaden mot syd. Sola varmer opp vatnet som sirkulerer videre ned i et vannlager. Andre energikilder varmer vatnet videre til rett temperatur for formålet, som enten er vannbåren golvvarme, radiatorvarme eller tappevann.
Du kan finne stoff om solfangere på bl.a. disse nettsidene:
http://www.solarnor.no/text/view/2797.html
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.enova.no/?itemid=4205
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.08.2006)
Hvor mye vann fordamper i døgnet
Hvor mange liter vann fordamper pr. døgn fra et utendørs svømmebasseng som er 40 m2 og utetemp. er ca 30-35 grader C i
skyggen
M. (25.07.2006)
Svar:
Til dette har vi mye god teori i forhold til avdamping fra innendørs basseng med stille overflate, og vi skal se at denne teorien bare gir 1/4 så stor avdamping som du faktisk måler (!)
I varmeteorien skilles det mellom fordamping og fordunstning. fordamping skjer ved væskens kokepunkt, mens fordunstning skjer ved lavere temperaturer enn kokepunktet. Som kjent kan vann gå over til damp direkte fra sne-/is-tilstanden, fra vått tøy på tørkestativet - og også fra overflaten til et basseng - og dette kalles da fordunstning. I dagligtale brukes vanligvis "fordamping" om alt sammen.
Faktorer som bestemmer fordunstning:
- Vannflatens areal
- Vanntemperatureren
- Lufttemperaturen
- Lufthastigheten over bassenget
- Luftas vanndampinnhold
- Vått areal utenom vannflaten
- Sprut fra våte kropper
Her kan vi ta utgangspunkt i at relativ luftfuktighet (RF) er 40%, at lufthastigheten over bassenget er 0,15 m/s (~vindstille) og gjennomsnittet for lufttemperaturen over døgnet. Videre kan vi anta at bassengtemperaturen etter hvert blir den samme som gjennomsnittlig lufttemperatur over døgnet ("Tregheten" i vanrmebalansen til vannet sørger for dette), og her prøver vi oss med snitt-temperaturen 26 grader C.
Fra tabellverket finner vi da ut at det skal fordampe 191 gram pr. time fra hver kvadratmeter stille vannoverlfalte. (RF 40%)
Da er det 0,191 kg * 24 timer * 40 m2 ikke gir mer enn knappe 200 liter avdampet vann...
Siden bassenget her ikke er innendørs med stille, uberørt overflat og det slett ikke er vindstille alltid, så kommer alle de andre faktorene tungt inn i bildet:
Blant annet øker fordunstningen med 50% ved aktiv lek i abassenget og på gangarealer rundt bassenget. (Dette siden vannet da får mye større overflate, samt "hjelp" fra varme kropper)
Er det ikke vindstille men litt god bris, øker avdampingen betraktelig, og direkte solinnstråling spiller også inn. (Tenk på husmødrene som snakker om "god tørk" når sommervinden blåser og "dårlig tørk" i vått og stille vær)
Kanskje kan det også være en mindre lekkasje i bunnventilen i bassenget?
Uansett får man det beste resultatet ved å måle reduksjonen i vannstand fra dag til dag, og gange med arealet på bassenget.
(Volumet finnes da ved å multiplisere arealet (i m2) med høyden (i meter) slik at man får et svar i kubikkmeter. Antall liter finnes ved å gange antall kubikkmeter med 1000.)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.08.2006)
Forbrenningssystem
Jeg vet ikke om dette er rette plassen å spørre om dette, men hva er et forbrenningssystem? Hvis man skal lage et foorbrenningssystem for CO2, hvordan gjøres det?
M. (07.08.2006)
Svar:
Forbrenning defineres som en prosess der det produseres varme ved at karbon eller karbonholdig materiale (brensel) reagerer med oksygen og danner CO2 og vann. Forbrenning brukes for å produsere varme og/eller destruere avfall.
Over 95% av all bioenergi i Norge er omformet ved forbrenning. Halvparten skjer i vedovner. Selve forbrenningssystemet i vedovnene kan variere, f.eks. ved hjelp av en katalysator, eller ved to trinns forbrenning.
Torben SøraasSvartjenesten enova (07.08.2006)
Sol energi
Hei
Hvor mye strøm produserer en sol panel pr. time? Hvordan kan jeg finne firmaer som produserer sol paneller? Kjenner du til noen av dem? Vet du noen svenske hjemme sider om sol paneller og prisene?
N.N (23.07.2006)
Svar:
Hei!
Du kan finne en god samling av lenker til leverandører av solcellepanel på denne siden:
http://www.sparenergi.no/
Her kan du sjekke både "Solenergi" og "Hytte/Fritid", og du finner i tillegg svenske leverandører under "Sverige".
Ellers finner du norsk solenergiforening på følgende nettsted: http://www.solenergi.no/linker.html
Så litt om strømproduksjon:
Strømproduksjonen til et solcellepanel er oppgitt som den effekten panelet leverer i Watt "på full styrke" (når sola skinner rett på). Er panelet på 100W, leverer det maksimalt 100Wh (Watt-timer) på en time.
Dette beregnes slik:
100 Watt * 1 time (100W * 1h) = 100Wh = 0,1 kWh
(h = "hour"; engelsk for "time")
Annet eksempel:
En ovn på 1500W som står på i 4 timer bruker
1500W * 4h = 6000Wh - eller 6 kWh
(1000Wh = 1kWh, siden "k" er forkortelse for "kilo" og betyr "1000")
Håper du finner ut av det!
(Spør oss gjerne på nytt hvis noe fortsatt er uklart.
Du kan også ringe Enovas energirådgiver gratis på tlf 800 49003)
Mvh Øistein Qvigstade NilssenSvartjenesten enova (26.07.2006)