Spør en energirådgiver!

Hei.

Kull, gass og olje er fossile brensler, og de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet for mange millioner år siden. Se nærmere om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm

Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Gass brukes til mange formål og spesielt til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger osv. Du vil finne mange gode svar på dette spørsmålet ved å søke på alle de allerede besvarte spørsmålene som ligger på denne web siden.

Hilsen
Line C .Larsen

Svartjenesten enova (21.09.2006)

Hei Julie!

Detter er tema som biloger kan mye mer om. Bruk nettstedet ”Spør en biolog” på http://www.bio.no/enbiolog/post.asp?method=TopicQuote&TOPIC_ID=1829&FORUM_ID=3 .

Om energistrøm: Se internettleksikonet Wikipedia http://da.wikipedia.org/wiki/Energistr%C3%B8m .

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2006)

Hei Rua!

Brunkull, eller lignitt som det også kalles, tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er lav. Kullene har et energiinnhold eller en brennverdi på 3.500 til 4.500 kcal/kg. Brunkull regnes som en lav kullkvalitet og avgir større forurensing ved forbrenning enn kull med høyere innkullingsgrad.

Ulempene med kull kommer først og fremst til syne gjennom anvendelsen. Ved bruk som energikilde er den sterkt forurensende, enten det skjer til oppvarmingsformål eller til kraftproduksjon. For hvert kg kull som forbrennes (steinkull), slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 (svoveldioksid) og 4.5 g NOX (nitrogenoksider). I tillegg slippes det ut relativt mye støv, som gir store lokale plager. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde, og er også årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes. Størst utslipp får vi fra brunkull. CO2-utslippene bidrar i sterk grad til den globale oppvarmingen, i og med at utslippene er så store på verdensbasis.

Økt forbruk av kull kombinert med mangelfull teknologi og kompetanse vil føre til en kraftig økning i utslippet av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Store miljøforbedringer kan oppnås ved bedre forbrenningsteknologi.

I denne sammenheng kan jeg ta med at en reduksjon av en del forurensende utslipp kan oppnås ved ulike ”end-of-pipe” løsninger (renseteknologi). I Danmark har man gjennom ulike tiltak klart å øke effektiviteten på kullfyrte kraftverk opp mot 46%, dvs at man får igjen 46% av energien i kullet som elkraft. Ved i tillegg å utnytte overskuddsvarmen fra kullfyrte kraftverk i form av fjernvarme vil energieffektiviteten kunne komme opp mot 80-90%. Til sammenligning er utnyttelsesgraden i mange energianlegg i uland lavere enn 30%.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.09.2006)

Hei Ingrid!

Spørsmål om næringskjeder blir litt i utkanten av vår kompetanse som energirådgivere, så her kan det bli litt synsing uten tilstrekkelig dokumentasjon. Når det gjelder miljøpåvirkninger fra forurensende energibruk, kan vi kanskje si litt mer.

Giftstoffer fra ulike utslipp og som tas opp i maten av ulike organismer skilles ikke lett ut og brytes bare sakte ned. Derved hoper de seg opp mer og mer opover i næringskjeden. Svakeste ledd i næringskjeden blir dermed som regel siste ledd. Eksempelvis er isbjørnen på toppen av sin næringskjede svært utsatt. Hos fugler som er toppledd i sine næringskjeder er gjerne egg og unger mest utsatt. Tilsvarende er fiskeyngel ofte svært utsatt, ikke minst for direktepåvirkninger.

Du kan jo lese mer om temaet på NTNU's egne nettsider www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/rovfugler.pdf

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.09.2006)

Hei!

Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.09.2006)

Hei Vidar og Peter!

Det er vanskelig å finne andre fordeler ved å bruke oljebaserte produksjonsverk for elektrisitet enn at en sparer mange flotte elever og vannfall for mer eller mindre ødeleggende naturinngrep. I tillegg kan de erstatte tilsvarende kullbaserte anlegg i utlandet.

Ulempene i forhold til videre vannkraftutbygging vil mange anse som større, spesielt i et globalt perspektiv, etter som olje som energikilde ikke er miljøvennlig av flere grunner:
1. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
2. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.09.2006)

Hei Vidar og Peter!

I gode nedbørsår med velfylte vannmagasin produserer Norge mer elektrisitet enn vi selv bruker, og overskuddet selges ut til andre land. Et av landene er Danmark, som produserer strøm i varmekraftverk. De aller fleste energiverkene bruker fossile brensler, der kull nesten har vært enerådende til nå. Gass er på vei inn. Fossile brensler slipper klimagassene karbondioksid (CO2) og nitrogenoksider (Nox), samt svovel i varierende grad. Når Danmark importerer elektrisitet fra norske vannkraftanlegg, kan de tilsvarende redusere egen forurensende produksjon.

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.09.2006)

Hei Vegard og Bjørnar!

Fordelen ligger hovedsakelig i at denne kombinasjonen leverer strøm også når det er vindstille. Og det er jo nødvendig dersom en ikke er koblet til fastnettet.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.09.2006)

Hei Magnus!

Ikke-fornybare energikilder er naturressurser som ikke nydannes ved naturlige kretsløp eller som nydannes meget langsomt ved geologiske prosesser, og som derfor finnes tilgjengelig i en viss mengde på jorda.

De fossile energikildene, som olje, gass og kull ikke fornybar, og det er heller ikke uran. Det har tatt mange millioner av år å danne disse, og ressursene vil en dag ta slutt.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.09.2006)

Hei Martin!

Atomkraftverk er et varmekraftverk, der varmen som frigjøres ved fisjon (kjernespaltning) omdannes til elektrisk energi i en generator. Dette kan du få bedre informasjon på Energifakta sine sider (http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm ). Se også http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft .

Bare ca 30% av energien som frigjøres blir omdannet til elektrisitet, mens 70% er spillvarme (varme fra kjøling av reaktorene).

Noen land, som Sverige, er i ferd med å avvikle sine atomkraftverk, mens andre land bygger nye. I Frankrike kommer om lag 70% av elektrisiteten fra slike anlegg. Flere mener at det er mindre risikabelt for miljøet å satse på atomkraftverk enn for eksempel kullkraftverk, som bidrar sterkt til den globale oppvarmingen. Men skjer det et uhell ved et atomkraftverk, kan konsekvensene bli svært alvorlige, som ved Tsjernobyl-kraftverket i 1986. Lagring av radioaktivt avfall er dessuten et stort problem.

Mer stoff om sikkerhet kan du finne på http://www.uio.no/miljoforum/stral/t2/kjernekraft.shtml og http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=2485&lang=no

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.09.2006)