Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 949 til 1 958 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vinnmøller
hvilke miljøproblemer skapes ved å benytte denne energikilden(vinnmøller)?
N.N (21.09.2006)
Svar:
Hei!
Miljøproblemene knyttes først og fremst til selve byggingen og plasseringen av vindmøllene, og er mest av estetisk art ved at det er et forholdsvis stort naturinngrep. Ikke alle vil ha disse som en del av utsikten.
Dernest kan det skapes problemer for fuglelivet, i allfall i en startfase. Spesielt er store fugler som ørn og våk utsatt for kollisjon med propellbladene. Ytterdelene treffer disse med en voldsom kraft. Vindmøllene bør derfor ikke plasseres nær og i hekkeområder.
Står vindmøllene svært nær bebygde områder, kan det bli hørbar støy. På litt lenger avstand kamufleres støyen av vindstøyen.
I bebyggelse som har vindmøllene i nær horisont mot lav sol og solnedgang, vil nok en del innbyggere oppleve blinkingen der sola dukker bak og fram av propellbladene som ubehagelig.
- Så får en veie opp disse ulempene mot alternativene.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2006)
Solenergi
Hva brukes solenergi til?
Fordeler med solenergi?
N.N (19.09.2006)
Svar:
Hei.
Energien fra sola kan utnyttes på mange måter, men som regel blir solenergien omdannet til varme eller elektrisk energi som vi kan utnytte.
Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi alt har sitt opphav i sola.
Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.
Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.09.2006)
Olje & Gass<3
Hei.. Noe spørsmål om olje og gass! Håper dere kan hjelpe meg(a)
Hva bruker vi olje til?
Hva bruker vi gass til?
Hvor er olje?
Hvor er gass? :P
Noen linker dere kan sende, eller håper dere kan svare meg dere;)
M. (19.09.2006)
Svar:
Hei.
Kull, gass og olje er fossile brensler, og de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet for mange millioner år siden. Se nærmere om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm
Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Gass brukes til mange formål og spesielt til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger osv. Du vil finne mange gode svar på dette spørsmålet ved å søke på alle de allerede besvarte spørsmålene som ligger på denne web siden.
Hilsen
Line C .LarsenSvartjenesten enova (21.09.2006)
energistrøm og stoffkretsløp
Hva er forskjellen på energistrøm og støffkretsløpet?
På forhånd tusen takk!!
J.R. (18.09.2006)
Svar:
Hei Julie!
Detter er tema som biloger kan mye mer om. Bruk nettstedet Spør en biolog på http://www.bio.no/enbiolog/post.asp?method=TopicQuote&TOPIC_ID=1829&FORUM_ID=3 .
Om energistrøm: Se internettleksikonet Wikipedia http://da.wikipedia.org/wiki/Energistr%C3%B8m .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2006)
Brunkull
Hvilke miljøproblemer kan vi regne med når vi utvinner brunkull? Lokalt og globalt?
R.N. (18.09.2006)
Svar:
Hei Rua!
Brunkull, eller lignitt som det også kalles, tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er lav. Kullene har et energiinnhold eller en brennverdi på 3.500 til 4.500 kcal/kg. Brunkull regnes som en lav kullkvalitet og avgir større forurensing ved forbrenning enn kull med høyere innkullingsgrad.
Ulempene med kull kommer først og fremst til syne gjennom anvendelsen. Ved bruk som energikilde er den sterkt forurensende, enten det skjer til oppvarmingsformål eller til kraftproduksjon. For hvert kg kull som forbrennes (steinkull), slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 (svoveldioksid) og 4.5 g NOX (nitrogenoksider). I tillegg slippes det ut relativt mye støv, som gir store lokale plager. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde, og er også årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes. Størst utslipp får vi fra brunkull. CO2-utslippene bidrar i sterk grad til den globale oppvarmingen, i og med at utslippene er så store på verdensbasis.
Økt forbruk av kull kombinert med mangelfull teknologi og kompetanse vil føre til en kraftig økning i utslippet av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Store miljøforbedringer kan oppnås ved bedre forbrenningsteknologi.
I denne sammenheng kan jeg ta med at en reduksjon av en del forurensende utslipp kan oppnås ved ulike end-of-pipe løsninger (renseteknologi). I Danmark har man gjennom ulike tiltak klart å øke effektiviteten på kullfyrte kraftverk opp mot 46%, dvs at man får igjen 46% av energien i kullet som elkraft. Ved i tillegg å utnytte overskuddsvarmen fra kullfyrte kraftverk i form av fjernvarme vil energieffektiviteten kunne komme opp mot 80-90%. Til sammenligning er utnyttelsesgraden i mange energianlegg i uland lavere enn 30%.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.09.2006)
Svakeste ledd i næringskjeden
Hva er de svakeste ledd i næringskjeden ? Hvor er den naturlige balansen mest utsatt for forstyrrelser ?
I.E.H. (18.09.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Spørsmål om næringskjeder blir litt i utkanten av vår kompetanse som energirådgivere, så her kan det bli litt synsing uten tilstrekkelig dokumentasjon. Når det gjelder miljøpåvirkninger fra forurensende energibruk, kan vi kanskje si litt mer.
Giftstoffer fra ulike utslipp og som tas opp i maten av ulike organismer skilles ikke lett ut og brytes bare sakte ned. Derved hoper de seg opp mer og mer opover i næringskjeden. Svakeste ledd i næringskjeden blir dermed som regel siste ledd. Eksempelvis er isbjørnen på toppen av sin næringskjede svært utsatt. Hos fugler som er toppledd i sine næringskjeder er gjerne egg og unger mest utsatt. Tilsvarende er fiskeyngel ofte svært utsatt, ikke minst for direktepåvirkninger.
Du kan jo lese mer om temaet på NTNU's egne nettsider www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/rovfugler.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.09.2006)
skoleoppg.
Hei! Hvordan funker et vannkraft verk?
N.N (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Utbygging av oljefyrt varmeenergiverk
Kan dere fortelle oss noen fordeler og ulemper ved utbygging av oljefyrte varmeenergiverk fremfor videre utbygging av vannenergi i Norge?
V.O.P. (15.09.2006)
Svar:
Hei Vidar og Peter!
Det er vanskelig å finne andre fordeler ved å bruke oljebaserte produksjonsverk for elektrisitet enn at en sparer mange flotte elever og vannfall for mer eller mindre ødeleggende naturinngrep. I tillegg kan de erstatte tilsvarende kullbaserte anlegg i utlandet.
Ulempene i forhold til videre vannkraftutbygging vil mange anse som større, spesielt i et globalt perspektiv, etter som olje som energikilde ikke er miljøvennlig av flere grunner:
1. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
2. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Klimagasser i nabolandene våre?
Hvordan kan norsk vannenergiproduksjon redusere utslippene av klimagasser i nabolandene våre?
V.O.P. (15.09.2006)
Svar:
Hei Vidar og Peter!
I gode nedbørsår med velfylte vannmagasin produserer Norge mer elektrisitet enn vi selv bruker, og overskuddet selges ut til andre land. Et av landene er Danmark, som produserer strøm i varmekraftverk. De aller fleste energiverkene bruker fossile brensler, der kull nesten har vært enerådende til nå. Gass er på vei inn. Fossile brensler slipper klimagassene karbondioksid (CO2) og nitrogenoksider (Nox), samt svovel i varierende grad. Når Danmark importerer elektrisitet fra norske vannkraftanlegg, kan de tilsvarende redusere egen forurensende produksjon.
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Vindkraft
Hvilke fordeler opp når vi ved å kombinere vindenergiverk med dieselaggregat?
V.&.B. (15.09.2006)
Svar:
Hei Vegard og Bjørnar!
Fordelen ligger hovedsakelig i at denne kombinasjonen leverer strøm også når det er vindstille. Og det er jo nødvendig dersom en ikke er koblet til fastnettet.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)