Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 946 til 1 955 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Watt
Hvor mye vann skal det til for å produsere 1000W?
N.N (22.09.2006)
Svar:
Hei!
Den potensielle effekten kan utregnes ved følgende formel:
Np (kW) = g * Q * Hb
g = 9.81 (konstant)
Q = Vannføring i m3/sek
Hb = Brutto fallhøyde i meter
Setter vi inn 1 kW (1000W) i formelen, samt setter vannføringen Q til i liter, blir brutto fallhøyde (Hb) den ukjente. Resultatet må multipliseres med 1000, etter som vi bruker liter og ikke m3.:
Hb = 1/9,81
Hb = 0,1019 Hb * 1000 = 101,9
1 liter vann må ha en teoretisk fallhøyde på 101,9 m for å produsere 1000 W. I virkeligheten må fallhøyden bli noe større, eller vannmengden økes noe.
En må nemlig også ta hensyn til andre faktorer når vi skal regne ut den reelle effekten, som:
h = tap i rist, inntak til turbinledning, friksjonstap i ledning, tap i bend, ventiler o. 1.
n = virkningsgrad for turbin, generator m v
H = netto fallhøyde (Hb - h) = Brutto fallhøyde minus tap.
Den reelle effekten vil således ha følgende formel :
N (kW)=n * 9.81 * Q * H
Virkningsgrad og netto fallhøyde varierer med vannføringen, slik at alle faktorene i effektformelen ovenfor bortsett fra konstanten ( 9.81), er variable funksjoner av vannføringen.
Du finner en kraftkalkulator på http://www.energi-teknikk.no/Kalkulator.htm/kraftkalkulator som du også kan bruke.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.09.2006)
Levering av elektrisk energi
Hvorfor kan vi ikke levere spenning rett fra generatoren og ut på nettet uten å bruke transfomator?
E. (17.09.2006)
Svar:
Hei Even.
Det er ikke slik at vi ikke KAN levere strømmen rett ut på nettet, det er bare mer praktisk å transformere først.
Hvis du har vært på besøk i et krafverk, har du kanskje lagt merke til at kablene ut fra generatoren er svært tykke, mens de er mye tynnere ut fra transformatoren.
Her gjelder loven fra fysikken om sammenhengen mellom effekt, spenning og strøm. "Effekt" er det samme som "energi i øyeblikket" (egentlig energi i ett sekund):
Effekt = Spenning * Strøm
( P = U * I )
Dette betyr at hvis man øker spenningen U, kan man minske strømmen I og samtidig få flyttet like stor effekt P.
Eksempel:
Generator med spenning (U) = 4000 volt = 4 kV (kilo-Volt)
leverer effekten P = 12.000 kW, dvs. 12 MW (Mega-Watt )
Strømmen I fra generatoren er da 3.000 Ampere (A),
siden 3.000A * 4kV = 12.000 kW (=12MW)
(3.000A * 4.000V = 12.000.000W = 12.000kW = 12 MW)
Setter vi inn en transformator som omformer fra 4.000 Volt (4kV) til 24.000 Volt (24kV), blir omformingen slik:
Effekt inn: 4 kV * 3000 A = 12.000 kW
Effekt ut: 24 kV * 500 A = 12.000 kW
Vi ser nå at vi fortsatt transporterer samme mengden kraft (effekt) både før og etter transformering, men nå er strømmen redusert fra 3.000A til 500A (6 ganger; 3000/500=6) samtidig som spenningen er økt 6 ganger.
Vi slipper altså å flytte så mange elektroner når vi øker spenningen, og dermed trenger vi ikke så tykke ledninger - og vi får heller ikke så store tap i ledningene.
(Elektroner som beveger seg i elektriske ledere er årsak til et effekttap som er P=R*I^2 (P=R*I*I)
- altså motstand R i ledningen ganger strømmen ganger strømmen ("strøm i andre")
Ofte har vi bruk for mye kraft et godt stykke unna kraftverket. Eksempelvis er hele området rundt Oslofjorden avhengig av stor transport av strøm til seg fra Vestlandet, Telemark/Agder, nordfra, fra Sverige og fra Danmark - siden det produseres lite strøm i denne delen av landet.
Dermed er det viktig å sørge for billig transport - ved at ledningene er tynnest og lettest mulig, samt at det blir viktig at vi ikke mister så mye kraft på veien.
Det finnes en hovedgrunn til for å transformere strømmen til andre spenningsnivå:
Du har kanskje noen ganger dratt ut et støpsel til en ovn eller et annet apparat som sto på - og sett "lynglimtet" akkurat når du dro ut kontakten.
Dette kommer av at når avstanden er liten mellom kontaktpunktene, klarer ikke lufta å holde fast elektronene. Da blir selve lufta ei elektrisk ledning et lite øyeblikk, akkurat som når det lyner ute. Heldigvis går dette fort over når spenningen er 230 volt.
Hvis vi har mye høyere spenning, vil "lynet" fortsette å gå mellom støpselet du holder i hånda og stikkontakten i veggen - og da blir det fort hett og utrivelig for deg!
I tillegg vil strømmen "hoppe" ut av veggen allerede når du er nær stikkontakten eller kanskje gå av seg selv mellom de to polene på kontakten. (Slikt skjer når lynet slår ned i el-anlegget i et hus)
Altså:
Høye spenninger er livsfarlige for folk
fordi lufta ikke lenger klarer å være en isolator som holder elektronene på plass.
Det skal ikke mer til enn 20-30 milli-ampere (20-30 tusendels ampere) for å stoppe hjertet permanent hvis strømmen får stå på ei stund.
Derfor er det viktig at vi ikke har spenninger høyere enn 230 volt i hus og hjem!
Håper det gikk an å forstå litt av dette.. :-)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.09.2006)
Vinnmøller
hvor er nermeste annlegg for denne energikilden(jeg bor i Trondheim)?
M. (21.09.2006)
Svar:
Hei Maria!
Nærmeste vindkraftanlegg i drift ligger på Smøla. På NVE sine nettsider finner du et kart som viser både igangsatte og planlagte anelegg.
Se http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2006)
vinnmøller
hvilke miljøproblemer skapes ved å benytte denne energikilden(vinnmøller)?
N.N (21.09.2006)
Svar:
Hei!
Miljøproblemene knyttes først og fremst til selve byggingen og plasseringen av vindmøllene, og er mest av estetisk art ved at det er et forholdsvis stort naturinngrep. Ikke alle vil ha disse som en del av utsikten.
Dernest kan det skapes problemer for fuglelivet, i allfall i en startfase. Spesielt er store fugler som ørn og våk utsatt for kollisjon med propellbladene. Ytterdelene treffer disse med en voldsom kraft. Vindmøllene bør derfor ikke plasseres nær og i hekkeområder.
Står vindmøllene svært nær bebygde områder, kan det bli hørbar støy. På litt lenger avstand kamufleres støyen av vindstøyen.
I bebyggelse som har vindmøllene i nær horisont mot lav sol og solnedgang, vil nok en del innbyggere oppleve blinkingen der sola dukker bak og fram av propellbladene som ubehagelig.
- Så får en veie opp disse ulempene mot alternativene.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2006)
Solenergi
Hva brukes solenergi til?
Fordeler med solenergi?
N.N (19.09.2006)
Svar:
Hei.
Energien fra sola kan utnyttes på mange måter, men som regel blir solenergien omdannet til varme eller elektrisk energi som vi kan utnytte.
Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi alt har sitt opphav i sola.
Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.
Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.09.2006)
Olje & Gass<3
Hei.. Noe spørsmål om olje og gass! Håper dere kan hjelpe meg(a)
Hva bruker vi olje til?
Hva bruker vi gass til?
Hvor er olje?
Hvor er gass? :P
Noen linker dere kan sende, eller håper dere kan svare meg dere;)
M. (19.09.2006)
Svar:
Hei.
Kull, gass og olje er fossile brensler, og de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet for mange millioner år siden. Se nærmere om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm
Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Gass brukes til mange formål og spesielt til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger osv. Du vil finne mange gode svar på dette spørsmålet ved å søke på alle de allerede besvarte spørsmålene som ligger på denne web siden.
Hilsen
Line C .LarsenSvartjenesten enova (21.09.2006)
energistrøm og stoffkretsløp
Hva er forskjellen på energistrøm og støffkretsløpet?
På forhånd tusen takk!!
J.R. (18.09.2006)
Svar:
Hei Julie!
Detter er tema som biloger kan mye mer om. Bruk nettstedet Spør en biolog på http://www.bio.no/enbiolog/post.asp?method=TopicQuote&TOPIC_ID=1829&FORUM_ID=3 .
Om energistrøm: Se internettleksikonet Wikipedia http://da.wikipedia.org/wiki/Energistr%C3%B8m .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2006)
Brunkull
Hvilke miljøproblemer kan vi regne med når vi utvinner brunkull? Lokalt og globalt?
R.N. (18.09.2006)
Svar:
Hei Rua!
Brunkull, eller lignitt som det også kalles, tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er lav. Kullene har et energiinnhold eller en brennverdi på 3.500 til 4.500 kcal/kg. Brunkull regnes som en lav kullkvalitet og avgir større forurensing ved forbrenning enn kull med høyere innkullingsgrad.
Ulempene med kull kommer først og fremst til syne gjennom anvendelsen. Ved bruk som energikilde er den sterkt forurensende, enten det skjer til oppvarmingsformål eller til kraftproduksjon. For hvert kg kull som forbrennes (steinkull), slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 (svoveldioksid) og 4.5 g NOX (nitrogenoksider). I tillegg slippes det ut relativt mye støv, som gir store lokale plager. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde, og er også årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes. Størst utslipp får vi fra brunkull. CO2-utslippene bidrar i sterk grad til den globale oppvarmingen, i og med at utslippene er så store på verdensbasis.
Økt forbruk av kull kombinert med mangelfull teknologi og kompetanse vil føre til en kraftig økning i utslippet av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Store miljøforbedringer kan oppnås ved bedre forbrenningsteknologi.
I denne sammenheng kan jeg ta med at en reduksjon av en del forurensende utslipp kan oppnås ved ulike end-of-pipe løsninger (renseteknologi). I Danmark har man gjennom ulike tiltak klart å øke effektiviteten på kullfyrte kraftverk opp mot 46%, dvs at man får igjen 46% av energien i kullet som elkraft. Ved i tillegg å utnytte overskuddsvarmen fra kullfyrte kraftverk i form av fjernvarme vil energieffektiviteten kunne komme opp mot 80-90%. Til sammenligning er utnyttelsesgraden i mange energianlegg i uland lavere enn 30%.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.09.2006)
Svakeste ledd i næringskjeden
Hva er de svakeste ledd i næringskjeden ? Hvor er den naturlige balansen mest utsatt for forstyrrelser ?
I.E.H. (18.09.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Spørsmål om næringskjeder blir litt i utkanten av vår kompetanse som energirådgivere, så her kan det bli litt synsing uten tilstrekkelig dokumentasjon. Når det gjelder miljøpåvirkninger fra forurensende energibruk, kan vi kanskje si litt mer.
Giftstoffer fra ulike utslipp og som tas opp i maten av ulike organismer skilles ikke lett ut og brytes bare sakte ned. Derved hoper de seg opp mer og mer opover i næringskjeden. Svakeste ledd i næringskjeden blir dermed som regel siste ledd. Eksempelvis er isbjørnen på toppen av sin næringskjede svært utsatt. Hos fugler som er toppledd i sine næringskjeder er gjerne egg og unger mest utsatt. Tilsvarende er fiskeyngel ofte svært utsatt, ikke minst for direktepåvirkninger.
Du kan jo lese mer om temaet på NTNU's egne nettsider www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/rovfugler.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.09.2006)
skoleoppg.
Hei! Hvordan funker et vannkraft verk?
N.N (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)