Spør en energirådgiver!

Hei Stine!

Strøm til vanlig bruk lages i kraftverk. I Norge vil dette si vannkraftverk, selv om vindkraft er på innmarsj.

Et vannkraftverk består av et større vannmagasin, en tilløpstunnel og en trykksjakt som vannet ledes igjennom til selve kraftstasjonen. Her treffer vannet en turbin som snurrer rundt om en aksel. På den samme akselen sitter en generator (dynamo) som gjør om nesten all energien til strøm. Kjenner du til en sykkeldynamo skjer det samme der, men da er det du som gir energien.

I andre land har de varmekraftverk, der de varmer opp vann til vanndamp som driver turbin og generator. Da bruker de kull, olje eller gass, men biobrensel er på vei som energikilde.

Solceller kan også lage strøm. Når sollys skinner på disse, frigjøres elektroner fra materialet.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.11.2006)

Hei Gry Jeanette!

I et ”hydrogensamfunn” er energibehovet i hovedsak basert på hydrogen. Dermed er dette samfunnet noe nær utslippsfritt med tanke på CO2 og andre klimagasser. For å få det til, må energibehovet løses uten bruk av fossile brensler.

Hydrogenproduksjonen må i størst mulig grad foregå uten bruk av fossil energi. I tid er det langt fram, ikke minst i global sammenheng, men det foregår en del forsøk her og der. Bl.a. er vannkraft, sol- og vindkraft egnet, og på Utsira foregår det en del forsøksvirksomhet som du kan lese om på http://www.tu.no/nyheter/energi/article21995.ece .

Island har ambisjoner om å bli verdens første hydrogensamfunn. Se http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article20894.ece . Mer om hydrogensamfunn på http://www.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026001-020003/hov005-nn.html og http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.11.2006)

Hei Tore!

Dersom en innretning har en installert effekt på 100 kW, og en senere komplettere med to nye av samme størrelse, blir den samlete installerte effekten summen av disse, eller 300 kW.

Dersom en vindmølle har en installert effekt på 2 MW, er dette leveransen ved maksimalt turtall.

En panelovn på 1000 W kan maksimalt levere 1000 W, men er den trinnstyrt, kan den også levere f.eks. 300 W.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.11.2006)

Hei Kjetil!

Jeg lurer på hva du mener med spørsmålet ditt. Dersom det er fordeler og ulemper med produksjon av vannkraft, kan du finne svar ved å skrive ordet ”vannkraft” i søkeboksen. Er det andre ting du tenker på, får du enten sende et nytt spørsmål eller skrive ett eller flere stikkord i søkeboksen for å se om det ligger svar inne.

Det er francis-turbinen som er mest brukt i vannkraftproduksjon Norge (om lag 70%). Francis-turbiner brukes fortrinnsvis i kraftverk ved fallhøyder fra 5 m opp til 6-700 m. Kaplan-turbiner brukes ved store vannmengder og fallhøyder mindre enn 70 m, fortrinnsvis i elvekraftverk. Så har vi pelton-turbinen som brukes ved fallhøyder 100 m og oppover til svært store fallhøyder, samt i en rekke små kraftverk (småkraftverk, minikraftverk og mikrokraftverk).

På http://www.tev.ntnu.no/vk/informasjonsslides/Vannkraft.ppt kan du finne greie illustrasjoner og faktastoff.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.11.2006)

Hei :o)

--- Definisjoner ---

Energiproduksjon: Energi kan ikke produseres (iflg. termodynamikkens første setning), men i dagligtale menes foredling av energi til en form som kan nyttiggjøres. For eksempel produksjon av elektrisitet fra vannets potensielle energi i vannkraftproduksjon.

Innfyrt effekt: omsatt effekt i en brenner. Beregnes ved å multiplisere tilført brenselmengde med brenselets nedre brennverdi. Eks: Brenneren er innstilt på 23 liter/h. Med en brennverdi på 10 kWh/liter blir innfyrt effekt: 23 l/h x 10 kWh/l = 230 kW.

Hilsen Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.11.2006)

Heihei :o)

Jeg har lett litt på nett og fant ut følgende:

Strøm kalles også elektrisitet. Begrepet elektrisitet ble innført av Elizabeth I's livlege William Gilbert rundt år 1600. Han brukte betegnelsen electra om den tiltrekkende kraften som man siden oldtiden har visst oppstod når rav (fra furu) ble gnidd. "Elektra" betyr "ravlik" på gresk. På 1700-tallet ble det klart at det finnes to slags elektrisitet, "glass-elektrisitet" (positiv) og "lakk-elektrisitet". (negativ) som oppstår ved gnidning av glass og lakk. Man visste også at like elektriske ladninger frastøter hverandre, og ulik ladninger tiltrekker hverandre. Inntil slutten av 1700-tallet kjente man bare elektriske ladninger som var i ro (statisk elektrisitet). Da forstod Galvani at elektriske ladninger også kunne bevege seg, og Volta lagde i 1800 sitt berømte batteri, Voltasøylen. I 1820 fant Ørsted at en elektrisk strøm skapte et magnetisk felt omkring seg, og 1831 oppdaget Faraday at et magnetfelt kunne skape elektrisk strøm i ledninger. Fra da av gikk utviklingen i et stadig økende tempo. En slags elektrisk motor ble bygd allerede i 1830-årene, en elektrisk lysbue ble første gang brukt til belysning 1846. I 1867 utviklet Siemens en generator (dynamo) som åpnet veien til billig produksjon av elektrisitet. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk elektrisitet stadig større utbredelse, og bruksområdene økte.

Thomas Alv Edison var både vitenskapsmann og oppfinner. Han eksperimenterte mye med elektrisitet, og i 1879 fant han opp det elektriske lyset. Senere fant han opp platespilleren (fonografen) og filmkameraet. Disse tre oppfinnelsene var starten for mange fabrikker og forretninger, som plate- og filmselskap. Mye av det Thomas Alva Edison fant opp har hatt stor innvirkning på folks liv over hele verden.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.10.2006)

Hei.

Fordeler med gasskrafverk:
* Høy kraftproduksjon fra ett anlegg
* Norge har store tilgjengelige gassreserver
* I forhold til oljefyrte og særlig kullfyrte anlegg forurenser disse mindre, og C=2-utslippet pr kWh er også mindre.

Ulemper:
* Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.
* Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten)Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
* Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Lykke til!

Hilsen Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.10.2006)

Hei:o)

Vi går ikke inn og svarer direkte på slike oppgaver, men jeg har under gitt deg noen ideer om svar og hvor du kan finne mer informasjon.

Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.

Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).

Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhebngig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.

Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.

Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).


Vi kaller dem ikke-fornybare fordi det har tatt naturen millioner av år å lage dem.De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.

De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.

Les mer om hver enkelt her: http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=216&language=0


Netto innelands energibruk i Norge i 2005 var 225 TWh.

Lykke til!

Hilsen Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.10.2006)

Hei !

Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer, eller et svingende legeme. Et annet prinsipp er at at bølgene som slår mot land bringer vannet opp til et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien etterpå må konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller hydrauliske motorer.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.10.2006)

Hei !

Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.

Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.

Kilde: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/kull.htm

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.10.2006)