Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 580 til 1 589 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Framtidas bil?
Kan solcellepanel brukast som energikjelde i bilar, korleis?
Vil gjerne ha dette litt nøye forklart.
Positive og negative sider med solcelle som energikjelde i bil?
L.A.H. (29.01.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du tenker på at dagens solcellepanel til hyttebruk så vidt leverer nok strøm til et 12 V batteri til at man kan bruke en liten farge-TV og litt lys på kvelden, så skjønner du kanskje at det er et lite stykke til de kan drive en hel bil. Man må ha ganske mange kvadratmeter solcelle før det begynner å monne, og da er de dessverre ganske upraktisk å kjøre rundt med på taket. I et land med mørketid må den også ha ganske god batterikapasitet for å kjøre når det er mørkt.
Men hvem vet, kanskje de utvikler bedre solceller, bedre energilager (kanskje hydrogen?) og lettere kjøretøy etter hvert?
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
vindmøller
hei. må bare si at dette er en kjempefin side! men kan du fortelle meg nøyaktig hvordan en vindmølle funker?
K. (29.01.2007)
Svar:
Hei Kaia!
Dette har vi svart Bendik tidligere:
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren."
Et annet svar på spørsmålet:
"Vet du om man kan gå inni en vindmølle? er den stor nok til det. jeg mener det rommet der hvor det er gear osv..hmm"
(23.01.2006)
"Hei!
Du kan vanligvis gå inn i den lange søyla som selve møllehuset og propellbladene er koblet på toppen av.
Ofte vil det være stige eller heis inne i møllesøyla, som bringer deg opp til møllehuset. Selve møllehuset (generator/gear-huset) inneholder akslingen som propellbladene er fast i, vanligvis noe gearutvekslinger samt selve generatoren som produserer strømmen. Med alt dette på plass, er det ikke plass til å gå inn i generatorhuset. Man kan "mekke" på dette fra utsida, eller man må koble fra og løfte ned "hele stasen" for større vedlikeholdsarbeid. "
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
(Det finnes mer avanserte problemstillinger rundt synkrone og asynkrone generatorer, likeretting, vekselretting og tilpassing til nettfrekvens, men da er man over på ingeniør-spørsmål.. :-)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
vindmøller
finnes det forskjellige måter å utnytte vindenergi på, ved siden av vindmøller?
M. (29.01.2007)
Svar:
Hei Maria!
Vind er luft i bevegelse, eller luft som strømmer.
Vindmøller omformer strømningsenergien i luftmassene til mekanisk energi i møllen og videre til elektrisk energi i generatoren som er koblet til (i en moderne elektrisk vindmølle).
De samme luftstrømmene har til alle tider vært utnyttet av seilbåter og seilskip.
Ballongfører brukte vindstrømmene til å fly store distanser med ballongene sine - men dessverre kun den veien vinden blåste.
En litt nyere måte å bruke luftstrømmer, er de store ruteflyenes utnytting av jetstrømmer i de høyere luftlagene.
Seilfly, hang-glidere og paraglidere utnytter luftstrømmer som beveger seg oppover ("termikk"), når de skal vinne høyde uten motorkraft. "Kiting" er kanskje blant de ferskeste måtene å leke med vindenergien på - der man både får trekkraft og kan fly mange meter etter dragen, med ski på bena. (se opp for den harde landingen!) Denne kreative metoden ble i prinsippet allerede brukt av Roald Amundsen da han skulle krysse Grønland på ski som første mann.
Mvh
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
fossile brensler
Hva er fossile brensler?
L. (29.01.2007)
Svar:
Hei Linn!
Hvis du har hørt om fossiler eller fossile avtrykk av blomster, insekter og dyr, så vet du kanskje at dette er forsteinede dyr osv.(eller avtrykk av ~) som kan være millioner av år gamle. Det er trykket av jordskorpa over dem som har gjort dem forsteinet.
På samme måte er fossile brensler døde planter og dyr som jordskorpa har presset sammen til olje, gass eller kull i løpet av millioner med år.
Fra nettleksikonet www.Wikipedia.no finner vi at:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass"
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Bølgeenergi
hej.
Jeg har nogle spøgsmål om bølgeenergi.
Hvorfor er der ulemper med bølgebtyder.
(Et af problemerne er,at bløgekarft kræver store tekniske anlæg,SOM ENDNU KAN VÆRE SVÆRE AT STYRE)
Hovfor er de så svære af styre.
Du kan skrive til mig, for jeg har brug for indformasoner. Til det jeg skal lave om bølgeenergi.
S. (25.01.2007)
Svar:
Hei Siff!
Bølgenergi og bølgekraftverk er et stort og omfattende område, og vi er ikke sikker på om vi har svaret på akkurat dette med bølgebryterne. Generelt vet vi at havet kan oppvise enorme krefter, og at det kan være vanskelig å stå imot og kontrollere disse kreftene til enhver tid. (Havet vinner som regel til slutt - bare gi det noen hudre år!)
Du finner litt om bølgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet bølgeenergi eller bølgekraftverk i en søkermotor som f.eks. Google.
Så litt om fordeler og ulemper. Først fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem
Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf
Lykke til med prosjektet ditt!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Energikilder
Hei! Jeg lurte på hvilke energikilder Tanzania bruker i dag? Jobber de for å bruke mer fornybar energi eller er de allerede på god vei?
Jeg lurer på de samme spørsmålene om Den tsjkkiske republikk.
(har prosjekt på skolen) håper du kan svare meg!!
H. (26.01.2007)
Svar:
Hei Hilde!
Olje, vannkraft og kull er de viktigste energiressursene i Tanzania. I dag dekkes forbruket for det aller meste (93 %) av bioenergi.
Du kan finne ut mer ved å gå inn på nettstedet til UNITED NATIONS INDUSTRIAL DEVELOPMENT ORGANIZATION på http://www.unido.org/en/doc/7963 og finne mer om dette. Også World Resources Institute http://earthtrends.wri.org har stoff om dette. Skriv Tanzania i søkefeltet , eller gå på Energy and Resources og videre derfra.
For å finne noe om den Tsjekkiske republikk, kan du sikker kontakte deres ambasade - eller du kan lete hos det internasjonale energibyrået IEA:
Se www.iea.org
http://www.iea.org/Textbase/stats/countryresults.asp?COUNTRY_CODE=CZ&Submit=Submit
Hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
isen i nordpolen
hvorfor smelter isen i nordpolen????????
F. (25.01.2007)
Svar:
Isen på Nordpolen smelter fordi hele kloden blir varmere. Dette skjer fordi menneskene har sluppet enorme mengder CO2 ut i atmosfæren som tidligere lå bundet fast i kull, olje og gass i jordskorpa.
CO2 "holder" på varmen fra sola, slik som glasset i et drivhus gjør det. Når vi øker mengden med CO2 i atmosfæren, holder den bedre på varmen.
Derfor kaller vi dette for "drivhuseffekten", og det er dette som gjør at hele kloden varmes mer opp slik at polisen både på Nordpolen og Sydpolen smelter. I tillegg smelter den enorme innlandsisen på Grønnland.
Dette kan i sin tur stoppe Golfstrømmen..
(Ikke bra for oss!)
Ha en fin dag likevel!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
spørsmål
hva er vannenergi og solenergi??
O.M. (25.01.2007)
Svar:
Hei Oskar!
Vannenergi forbinder vi ofte med elektrisk energi som er produsert i et vannkraftverk. Her er det rennende vann som er "motoren" som driver den elektriske generatoren som lager strøm.
(Vi kaller det også for "vannkraft" da)
Ellers så sier vi at alt som er i bevegelse har "bevegelsesenergi". Bare prøv å stoppe en forball som noen har skutt med stor kraft - så kjenner du bevegelsesenergien!
En ting du IKKE skal gjøre: Prøver du å stoppe traktoren som ruller, vil du oppdage (når den kjører over deg) at den har større bevegelsesenergi enn du kan klare med!
Solenergi:
Solen er som en enorm atombombe - som eksploderer hele tiden. Når to hydrogenatomer smelter sammen til et helium-atom, frigis det ufattelige mengder energi gjennom det vi kaller en kjernefysisk fusjons-prosess.
Dette forgår hele tiden på sola.
Solenergien stråles ut fra sola (som elektromagnetisk stråling), og noe av strålingsenergien treffer jorda.
Omtrent all energien som kommer til jorda, og som "driver" alt liv på jorda, kommer fra sola.
Derfor kan man si at (nesten) all energi på jorda har vært solenergi.
(Unntaket er varme fra innsiden av jorda og kjernekraft laget av uran fra jorda)
Ha en fin energidag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Hvordan utvinnes olje?
Jeg lurer på hvordan olje utvinnes.
Jeg har søkt gjennom flere av spørsmålene og svarene her, men får liksom ikke noe svar på spørsmålet, så håpet at dere kunne prøve å svare på nytt?:)
J. (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Olje finnes i jordskorpa enkelte steder. Enkelte bergarter kan inneholde spesielt mye olje, siden olje er dannet av at døde plante- og dyrerester og sand har lagt seg lagvis og til slutt presset det hele sammen til stein og olje.
For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.
Nede i jordskorpa står olja go gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.
Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
distribusjonsnett
hei! takk for svaret om høyspenteffekt, men jeg maser litt til: jeg ser at ifølge P=U*I så kan man få samme effekt ved å øke U og redusere I.
men hvordan klarer de å senke I når de Øker U? R forandres jo ikke særlig, så når U øker burde jo automatisk I også øke.Mvh Rune
N.N (26.01.2007)
Svar:
Hei igjen!
Her får vi bruke et bilde:
Effekten P er selve "skyvkraften" fra kraftverket. Denne "skyvkraften" blir akkurat så stor som skyvkraften fra vannet på turbinen tillater. Derfor er skyvkraften P som overføres, en FAST størrelse, og kan ikke bli større enn den "guffa" man faktisk får ut av kraftverket.
La oss si at kraftverket kan produserer 44 MW.
Når man så skal snekre sammen et overføringssystem, så må man VELGE hvilken spenning man skal bruke på overføringen. Deretter må man VELGE hvor stor R skal være, ved å VELGE hvor tykk ledning man skal ha.
Her må man passe på at ledningen er tykk nok til at R blir så liten at spenningsfallet over overføringen ikke blir for stor. (R = rho*l/a ,dvs: R = resistivitet*lengde delt på tverrsnitt av lednigen; Altså: Jo større tverrsnitt, dess mindre R)
I tillegg er man opptatt av at overføringstapet ikke må bli for stort.
Velger man 132 kV spenning på overføringen, vil vi ha at P=U*I = 132kV * 334A = 44.000kW = 44 MW
Velger man 66 kV spenning på overføringen, vil vi ha at P=U*I = 66kV * 667A = 44.000kW = 44 MW
Velger man 33 kV spenning på overføringen, vil vi ha at P=U*I = 33kV * 1334A = 44.000kW = 44 MW
La oss så anta at man har ledningstverrsnitt og en overføringslengde som gir R = 9 Ohm.
Forsøker man å overføre 44 MW på en 33 kV ledning, vil man altså ha I = 1334 A.
Overføringstapet er da (siden U=R*I, blir P=U*I=R*I*I = R*I^2)
dP= R*I^2 = 9 Ohm * 1334A * 1334A = ca. 16.000kW = 16MW
Spenningsfallet blir
dU = R*I = 9 Ohm * 1334 A = 12.000V = 12 kV
Forsøker man å overføre 44 MW på en 132 kV ledning, vil man altså ha I = 334 A.
Overføringstapet er da
dP= R*I^2 = 9 Ohm * 334A * 334A = ca. 1.005 kW = 1,0MW
Spenningsfallet blir
dU = R*I = 9 Ohm * 334 A = ca 3.000V = 3 kV
I tilfellet 33 kV ser vi at både spenningsfallet og tapet blir alt for høyt med overføringsmotstand på 9 ohm.
Skal man bruke 3 kV som overføring, vil man bli nødt til å redusere motstanden ned til 2,25 ohm. Dette betyr altså at man må ha 4 ganger så tykk ledning, eller at man må heng opp fire liner av samme tykkelse (pr fase) som man kunne klare seg med kun én av for 132 kV.
Dette er forøvrig et av de sentrale temaene i faget "Elektroteknisk ledningsberegning", og krever vanligvis kunnskap på teknisk fagskole-nivå eller ingeniørnivå.
Håper du finner ut av det!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)