Spør en energirådgiver!

Hei Andrea!
Hvis du ikke fikk forrige svaret, så kommer det en gang til:

"Hei!

Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best: "


VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)

Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.

I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:

Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)

Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.

Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.



Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/


FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp



FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm




- Håper du fant noe som kunne brukes her!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.01.2007)

Hei!

Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Her finner du både fordeler og ulemper. Plukk ut det som passer best:


VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)

Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.

I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:

Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)

Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.

Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.



Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/


FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp



FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm




- Håper du fant noe som kunne brukes her!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.01.2007)

Hei Marita!
Siden vi er energirådgivere og ikke sikkerhetsrådgivere i oljebransjen, er vi neppe de beste til å svare på dette spørsmålet. Litt kan vi likevel si:

En grei framstilling om oljeutvinning kan du likevel finne på
http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.

Olje- og energidepartementet har også en del informasjon på http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/brosjyrer/026031-120029/dok-bn.html og
http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/brosjyrer/026031-120024/dok-bn.html

Men kanskje kan det være like greit å ta direkte kontakt med Statens eget oljeutvinningsselskap, Statoil:
Se mer her:
http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/fs/start
http://www.statoil.com/STATOILCOM/HMS/svg03068.NSF?OpenDatabase&lang=en
http://www.statoil.com/INF/SVG03595.NSF?OpenDatabase&lang=en

De to siste er nok nærmest det du spør om, men her står alt på engelsk..
Be læreren din om hjelp til å finne ut av disse sidene.

Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.01.2007)

Hei!

Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best:


VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)

Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.

I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:

Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)

Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.

Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.



Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/


FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp



FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm




- Håper du fant noe som kunne brukes her!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.01.2007)

Hei!

Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best:


VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)

Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.

I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:

Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)

Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.

Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.



Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/


FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp



FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm




- Håper du fant noe som kunne brukes her!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.01.2007)

Hei Terje.

Jeg har ikke funnet noen brennverdi eller hva nafta avgir av giftige gasser, men jeg vil ikke uten videre anbefale deg å bruke dette. Jeg har lagt ved et datablad som viser en del fakta ang tennvæske (nafta):
http://logichem.netpower.no/datasheet.aspx?iId=16683&iDepId=1943

Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med leverandøren av ovnen og få avklart dette spørsmålet!!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.01.2007)

Hei Ellinor.

Dette har jeg ikke noe godt svar på, men under har jeg satt opp hvordan omforming av vind til elektrisitet skjer teoretisk:

Omforming fra vind til elektrisitet

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.

En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.01.2007)

Hei Susanne.

I dag brukes dette prinsippet til å lage strøm i vannkraftstasjoner:
Vannhjulet går rundt ved at en vannstråle treffer hjulet. I en kraftstasjon kalles vannhjulet for en turbin. Turbinen er driver en dynamo eller generator. Her blir energien i vannstrålen gjort om til elektrisk energi, eller strøm. Fra kraftstasjonen går strømmen ut i kraftledninger til de som bruker strømmen.

Turbintyper for vannkraftanlegg

I prinsippet kan en dele inn turbiner i to hovedtyper:

1 - Fristråleturbin
En fristråleturbin (partialturbin, impulsturbin) har skovler. Vannet blir ledet i flere stråler (2-6) mot skovlene i turbinen.

Pelton-turbin er stort sett den eneste typen fristråleturbin som er i bruk i norske vannkraftanlegg. Dette er den vanligste turbintypen i høytrykksanlegg. Her utnyttes vannets trykk ved at turbinhjulet drives med vannstråler med høy hastighet, men med relativt liten vannmengde. Typiske Peltonturbiner benyttes ved fallhøyder på 500 - 1300 meter.

2 - Fullturbin
En fullturbin er kjennetegnet ved at hele vannveien er fylt med vann. Flere turbintyper er i bruk, og en velger type turbin etter blant annet fallhøyde og vannmengde.

Francis-turbin brukes ofte ved fallhøyder fra 30m til 600 m. Denne turbinen har skovler på samme måte som Pelton-turbinen, men forskjellen er at i en Francis-turbin går alt vannet samlet inn på skovlene og ikke via strålerør.

Kaplan-turbin blir ofte brukt ved fallhøyder opp til 30 m., og ved store vannmengder slik som i elvekraftverk. Kaplan-turbinen har ikke skovler, men en "propell" som blir drevet rundt av vannføringen.


Når det gjelder kraftverk så fins det mange ulike, slik som vannkraftverk, tidevannskraftverk, kjernekraftverk, bølgekraftverk osv.

På www.energifakta.no finner du masse stoff om dette.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.01.2007)

Hei Susanne!
Lyd er svingninger i lufta, som kan oppfattes av øret.
Hvis du tenker deg at en bølge svinger fra midten - helt opp - helt ned og til midten igjen, så kalle dette én svingning. Vi måler svingninger i Hertz (Hz), og de kalles også "frekvens".

Vårer ører kan oppfatte svingninger (frekvenser) ned til 20 ganger pr sekund (20 Hz). Dette høres da som en svært "mørk" bass-brumming.

I en transformator svinger energien frem og tilbake 50 ganger i sekundet, altså med 50 Hz (Hvis du ser etter, er alt elektrisk utstyr vi bruker hjemme merket med 50 Hz).
Lyden du hører er altså det vi kaller "trafo-brum" eller en 50 hz during, og skyldes at energien svinger frem og tilbake når de elektriske og magnetiske feltene kobler energien fra den ene til den andre siden av transformatoren.

DYNAMO:
En dynamo virker også på grunn av at elektriske og magnetiske felt virker på hverandre:

Snurrer man rundt en magnet forbi (på innsiden av) elektriske viklinger, så vil det begynne å gå en strøm i viklingene. Det samme skjer om man snurrer rundt ei elektrisk vikling inne i et magnetfelt.

Denne strømmen forsøker å lage et magnetfelt som virker mot feltet fra magneten. Så lenge man hele tiden endrer styrken på magnetfeltet gjennom viklingene (ved at man snur på magneten), vil det alltid gå en strøm i ledningene som prøver å hamle opp med feltet.
(Det er derfor den må snurre rundt for å lage strøm - med en gang snurringen og feltendringen stopper, stopper også strømmen)

En dynamo er nettopp en slik magnet som man kan snurre rundt, og med viklinger av ledning på utsiden - som det begynner å gå strøm i når vi dreier på det lille dynamohjulet. Du kan kjenne magnet-kraften ved at hjulet går "i rykk og napp" når du dreier på det.

Håper noe av dette var mulig å forstå!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (29.01.2007)

Hei!
Hvis du tenker på at dagens solcellepanel til hyttebruk så vidt leverer nok strøm til et 12 V batteri til at man kan bruke en liten farge-TV og litt lys på kvelden, så skjønner du kanskje at det er et lite stykke til de kan drive en hel bil. Man må ha ganske mange kvadratmeter solcelle før det begynner å monne, og da er de dessverre ganske upraktisk å kjøre rundt med på taket. I et land med mørketid må den også ha ganske god batterikapasitet for å kjøre når det er mørkt.

Men hvem vet, kanskje de utvikler bedre solceller, bedre energilager (kanskje hydrogen?) og lettere kjøretøy etter hvert?

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (29.01.2007)