Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 295 til 2 304 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Lys og varme
Hvis man har et rom som er oppvarmet av en elektrisk kilde med termostat. Vil du da spare noe vesentlig på og slå av lyset? En glødelampe er jo en varmovn. Å vil den lille delen som er lys energi ikke gå over i varme så sant den ikke slipper ut? En spare pære bruker jo mye mindre energi, men gir jo like mye som en langt mer energikrevende standar glødelampe. Alikevel blir jo fortsatt spare pæra litt varm... Hvor mye energi i watt blir til lys? Å hva skjer med lyse energien når den treffer veggen? Hvilken energi form går den over i? Dette har blitt litt rotete, men det er veldig viktig å få en avklaring! Stor diskusjon her i hjemmet.
Ø.B. (10.01.2006)
Svar:
Hei Øystein !
En vanlig glødelampe avgir nærmere 100% av påstemplet effekt i form av varme. 0,1-1% av effekten går til lysenergi. Derfor kan en glødelampe benyttes til oppvarming men det vil være ulønnsomt av den grunn at lampene må byttes ofte da de har en relativt lav levetid. Men om en har behov for varme i dt aktuelle rommet og at andre vamrekilder er termostatstyrt er det riktig at lyspærer blir som små varmekilder men dog uten termostat (vi har også varme årstider). Sparepærer avgir mindre varme og en større andel lys enn glødepæra og har normalt lengere levetid men er dyrere i innkjøp. Sparepærene egner seg derfor spesielt godt utendørs og i rom som ikke er oppvarmet men er tatt mer og mer i bruk også i oppholdsrom på grunn av dens lave energiforbruk, lange levetid og bedre lysfarge.
Lysenergi er såkalte fotoner.
Elektromagnetisk stråling (og dermed lys) kan betraktes som enten et elektromagnetisk bølgefenomen, eller et partikelfenomen. Anlegger man sidstnevnte betraktning, består lyset av en "strøm" av partikler, og disse partikler kalles for fotoner. Sett under den første synsvinkel er et foton et energikvant med en bølgelængde mellem 400 nm og 700 nm (synlig lys).
Mvh RenoSvartjenesten enova (16.01.2006)
Tidevannsenergi
Hei!
Jeg lurte på om dere kunne forklare meg prosessen energien går gjennom fra den er bevegelsenergi og potensiell energi i vannet, til den blir gjort om til elektrisk energi?
Og så lurer jeg på fordelene og ulempene ved tidevannsenergi.
N.N (04.01.2006)
Svar:
Hei !
Potensiell energi har for eksempel vann når det er lagret høyere enn havet. Det betyr at det er lagret energi i form av at en mengde vann kan gjøre et arbeid hvis det slippes ut og renner ned fra denne høyden. Jo høyere vannet er lagret desto mere potensiell energi har det. Hvis en så lar vann renne kontrollert ned i en rørgate (rør) fra et vann som ligger på en viss høyde vil vannet få stor fart og det skal en relativt stor kraft for å stoppe dette. I vannkraft anlegg blir denne kraftige vannstrålen blir styrt inn mot et turbinhjul som drives rundt av den kraftige vannstrålen. Turbinhjulet er koblet mot en stor generator og driver denne maskinen rundt. Generatoren lager så strøm på lik linje med en sykkeldynamo.
Tidevannsenergi -Fordeler:
Fordelene er åpenbart å kunne nyttiggjøre seg den enorme energien som ligger i tidevannets bevegelser. Tidevanns energi er absolutt en fremtidsrettet energibærer slik vi ser det idag. Se http://www.bellona.no/no/energi/fornybar/31760.html
og http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
Bakdeler:
Tidevannet har ikke en konstant styrke men går i konstante sykluser. Omtrent hver 6. time er det flo eller fjære. I tidsrommet litt før og etter høyvann/fjære står ofte havstrømmene bort i mot stille. Da kan det produserer lite strøm i forhold til midt i syklusen.
Andre bakdeler kan være at det ennu er lite utviklede systemer og løsninger, vanskelig å gardere seg mot at stormer og sprimgflo mm ødelegger slike installasjoner samt at det er kostbare anlegg å bygge per idag.Svartjenesten enova (16.01.2006)
hva
hvordan lager vi energi? hvor får vi gassen ifra?
E.H.E. (04.01.2006)
Svar:
Hei Erik !
Energi kan vi enten hente fra såkalte "ikke fornybare" energikilder så som olje, gass og kull. Disse energikildene er lagret fra veldig gammel tid under bakken eller havet på jorda. Olje, gass og kull har blitt til av restene etter veldig gammel vegitasjon med mere. For å få opp dette bores det ned til store dyp og trykket der nede gjør at olje og gass kommer opp hullet. Kull utvinnes typisk i dype kullgruver der maskiner og mennesker jobber.
Det kan også lages energi ved hjelp av for eksempel vannkraft eller kull.
Historien om hvordan mennesker har brukt vann til å skaffe seg energi er lang og spennende!
Bakgrunnen for at dette i det hele tatt er mulig, er at vannet har et "kretsløp" - der sola og tyngdekraften er motorene.
Energien fra sola fordamper vannet, luftstrømmene (som sola driver) flytter vanndampen opp i høyden og tyngdekraften trekker vannet ned igjen når det regner - og videre helt til havet som siste stopp.
Så starter vannet på ny runde igjen...
Siden tyngdekraften trekker i vannet, kan man bruke tyngden eller trykket fra vannet til å driver rundt jul. Disse kalles da vannjul, eller turbiner "på fint".
Hvis man lar vannhjulet drive en elektrisk generator, vil generatoren bruke magnetiske og elektriske felt for å lage elektrisk energi av "fall-energien" fra vannet. Generatoren sørger for at det kan gå elektrisk strøm i ledningene fra generatoren - og denne strømmen og energien når helt hjem til deg når du er koblet til energiverkts ledninger.
Hvis du vil vite mer om historien til energiverket der du bor, kan du få læreren din til å bestille omvisning hos energiverket. Du kan også lese om historien til alle energiverk i landet ved å ta en tur på NVEs nettsider (www.nve.no). Her kan du eller læreren din også bestille en gratis CD med historien til vannkraften og energiverkene i Norge:
Se lenken:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2812&mids=388
De norske energiverkene produserer tilsammen nesten
120 TWh (TWh = Terra-Watt-timer) på ett år.
120 TWh = 120 milliarder kilowatt-timer(kWh).
Så kan du jo spørre ditt energiverk hvor mye av denne energien som lages hos dem!
For enda mer informasjon om dette se tidligere besvarte spørsmål på disse sidene.Svartjenesten enova (16.01.2006)
vindmølle?
kan du forklare hvordan en vindmølle fungerer??
B. (09.01.2006)
Svar:
Hei igjen, Bendik!
Vi håper du fikk svar på dette spørsmålet den 13/1.
Hvis ikke ble følgende svart på eposten fra 12/1:
"Hei, Bendik!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden)blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter frast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Ha ei fin helg!
mvh Øistein "Svartjenesten enova (16.01.2006)
olje og gass
Hvordan dannes olje og gass? Hva er det for noe og hva blir det brukt til?
M.K.R. (12.01.2006)
Svar:
Hei Marie.
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.
Mer om olje her:
http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm
Ha ei fin uke!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.01.2006)
vindmølle
kan du værsåsnill og fortelle meg hvordan en vindmølle fungere?
B. (12.01.2006)
Svar:
Hei, Bendik!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden)blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter frast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Ha ei fin helg!
mvh ØisteinSvartjenesten enova (13.01.2006)
HVOR MYE???
Hvor mange penger bruker Norge på utvinning av fossilt brennstoff?
O..K.A. (11.01.2006)
Svar:
Hei.
Fossiltbrensel er naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, torv, brunkull og steinkull som finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon).
Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Når det gjelder hvor mye penger Norge bruker på utvinning, så ville jeg prøvd å ta kontakt med Olje- og energidepartementet (www.oed.no). Vi har dessverre ikke noen tall på dette.
Ha en finfin dag!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (12.01.2006)
Drivhuseffekten?
hva er det med drivhuseffekten som gjør at det går an å leve på jorda???
B. (09.01.2006)
Svar:
Hei Bendik.
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Ha en flott dag :o)
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (10.01.2006)
FORNYBAR ENERGI OG IKKE FORNYBAR
Kan du sende en link om hvor det kan lese om dette??
N.N (05.01.2006)
Svar:
Hei Joakim!
Det finnes mange lenker til gode energisider.
I tillegg til www.enova.no,
finner du samling av energilenker på Energivevens side:
http://www.energiveven.no/billed.html
Sjekk også kraftskolens energifilmer på siden:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2006)
ikke fornybare energi ressurser
nevn 4 ikke fonybare energi ressurser
G. (04.01.2006)
Svar:
Hei Gry!
Det finnes et nettsted som heter Energiveven:
www.energiveven.no
Hvis du blar opp Hovedsiden (på http://www.energiveven.no/hva.html)
og klikker på "energileksikon", vil du finne alt om fornybare og ikke fornybare energiressurser.
(Se f.eks. "Fossil energi" og "Atomkraft")
Spør oss gjerne på nytt hvis du ikke finner ut av det!
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2006)