Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 285 til 2 294 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
hei
hva kan olje brukes til?
M. (16.01.2006)
Svar:
Hei Mats !
Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Du finner mye interessant om emnet på:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C
Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
Vindmøller
hvor mye produserer norges største vindmølle?
M.W. (16.01.2006)
Svar:
Hei Marthe !
Vindkraftanlegg er spennende saker - selv om mange ikke synes de er særlig pene å se på i naturen, eller at de er hyggelige å få i hodet for fuglene...
Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.
"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)
For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)
Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest og juleribba skal stekes samtidig. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)
For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan du slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Du kan også ringe Enovas svartjeneste
på telefon 800 49003 og spørre direkte om ting dere lurer på.Svartjenesten enova (17.01.2006)
Er vannkraftverk miljøvennlig?
Hei jeg er en elev på 15 år som lurer på om vannkraftverk er miljøvennlig? Og hvis det ikke er miljøvennlig, hva gjør det til at det ikke er det da?
M.R. (16.01.2006)
Svar:
Hei Marius!
Ja vannkraftverk er regnet som svært miljøvennlig målt opp mot alternative kraftverk så som gasskraftverk, kullkraftverk og så videre. Men det er ulemper med det meste og for vannkraftverk er de største ulempene at man griper inn i de naturlige elveløp og demmer opp for langt større vannreservoarer enn hva som naturlig var før utbygging.
Vi har i dag i gang følgende typer energikraftverk i Norge:
1. Vannkraftverk, som er fullstendig dominerende
2. Vindkraftverk, som vil komme i større og større grad
3. Tidevannskraftverk. Det første er bygd i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
4. Elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall eller deponigass fins på en del større avfallsmottak
5. Kjernekraftverk (2 forskningsreaktorer i Norge, én på Kjeller og én i Halden
Det er i tillegg vedtatt å bygge gasskraftverk, noe som medfører svært mye spillvarme (som bør utnyttes). Et Kraftproduksjon basert på biobrensel er også en mulighet, men da bør en også her utnytte varmeoverskuddet. Bølgekraftverk er også på trappene.
En god, sammenfattende informasjon kan du hente på http://www.nve.no Se Energi.
I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved både vann- og vindkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. Ved vannkraftutbygginger vil en del av sårene bli mindre synlige med årene.
2. Minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene kan ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
3. For øvrig er både vann- og vindkraftverk frie for forurensende utslipp, i likhet med tidevannsbaserte kraftverk.
4. Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall som det kan være vanskelig å finne trygge plasseringssteder for. I Norge står flesteparten av de bestrålte brenselselementene fra forskningsreaktorene våre i to betongbunkere på Kjeller og i Halden
5. Kraftverk basert på forbrenning av avfall eller deponigass. Avfallsforbrenning krever rensing av avgasser. I deponigassanlegg basert på metangass kan det være problemer med å få høyt nok metaninnhold på gassen.
mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
Oppvarming av vann?
Hvor lang tid skal det ta å varme opp 1 liter vann fra 5 til 100 grader på en 1200W kokeplate?
Hvordan er formelen om kokeplata er på 1500W
E. (16.01.2006)
Svar:
Hei Eivin !
Varmekapasitet for vann:
Cv = 4187 J/kg oC (I tabeller oftest oppgitt med grader Kelvin; gjerne kJ/kg K - der 1K = 1oC)
Omregning fra Joule til Watt-timer:
* 1J = 1 Ws;
* 3600J = 3600 Ws = 1W * 3600s = 1Wh
* 4189J = (4189/3600)Wh = 1,163Wh
* 1liter vann veier ca. 1,0 kg
Dermed får vi at:
Cv = 1,163055556 Wh/kg oC
Oppvarming av vann fra 5-100 grader C. :
Cv = 1,163 * 1 liter * (100-5)grader C = 110,49 Wh = 0,11049 kWh
Tid ved 1200W:
0,11049kWh/1,2kW = 0,092 h = 0,092 h * 60min/h = 5,52 min
Tid ved 1500W:
0,11049 kWh/1,5kW = 0,07366 h= 0,07366 h * 60 min/h = 4,42 min
NB! Varmetap fra kokeplate til stålplate rundt og til omgivelsene er ikke med i beregningen. Derfor vil sannsynligvis den reelle tiden noe lengere.
Mhv Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
fornybare energikilder
hvorfor satses det ikke mer på fornybare energikilder
O. (13.01.2006)
Svar:
Hei !
Det forskes mye på alternative energikilder idag men det kunne selvfølgelig vært brukt mer ressurser til dette. Årsakene til at det ikke gjøres enda mer kan være mange men jeg skal forsøke å gi deg noen svar.
1. Markedet (vi forbrukere) bestemmer mye av utviklingen i den forstand at hvis ikke mange etterspør alternative løsninger som f.eks el-biler vil ikke produsentene bruke så mye penger på forskning og utvikling som om nærmest "alle" etterspør slike løsninger.
2. Er markedet (vi) villig til å betale mer for en alternativ løsning som skåner miljøet...??
3. Alternative energikilder/tekniske løsninger må utvikles, produseres og distribueres slik at den store massen får tilgang og mulighet til økonomisk å skaffe seg den nye teknologien. Nye teknologiske løsninger blir ofte dyrere enn kjent teknologi og er ikke en "global vare".
4. Det kreves ofte en del holdningsendringer hos forbrukere for å ta i bruk alternative energikilder.
5. Myndighetene spiller en vesentlig rolle mht. å gi rammebetingelser og offentlig støtte for utvikling av nye energitekniske løsninger. Dette blir også gjort via Enova idag.
6. En av de viktigste årsakene til at fornybare energikilder ikke er tatt mere i bruk skyldes at prisene på strøm, olje gass og kull holder seg relativt lave sammenlignet med energiprisen fra alternative energikilder. Dette gjør at de fleste forbrukere velger den energikilden som gir laveste årskostnad...
Håper dette ga deg svar på spørsmål, men ditt spørsmål er omfattende og det finnes helt sikkert også mange andre årsaker.
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
olje!!!
Hva blir olje brukt til?
L. (12.01.2006)
Svar:
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Du finner mye interessant om emnet på:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C
Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
olje
Hva brukes olje til? og hvordan ble oljen til?
L. (12.01.2006)
Svar:
Hei Lars !
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.
Mer om olje her:
http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm
Ha ei fin uke!
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
BØLGEENERGI!
Hva er egentlig bølgeenergi?
K. (12.01.2006)
Svar:
Hei katarina !
Bølgeenergi er all den energien som ligger i bølgene før de bryter mot land og energien i bølgen er overført til landjorda. Bølgeenergi går ut på å utnytte energien i bølgene til å produsere strøm. Det er forsøkt ulike metoder for å få dette til og noen fungerer godt. Problemet har vært at store stormer ødelegger de tekniske anleggene som har vært bygd.
Bølgeenergi og miljøet:
De fleste av oss har registrert at ekstremvær er blitt dagligdags, og at det hele kan vær vår egen feil pga. høye utslipp av kligasser over de siste par hundreårene.
Det er derfor stor enighet om at man bør satse mer på energikilder som slipper ut mindre klimagasser, og helst ingen i det hele tatt. Verden trenger i det hele tatt en mer bærekraftig energiproduksjon.
Den samlede bølgeenergien som slår mot kysten vår hele tiden, er i teorien svært stor. I tillegg fornyes den av seg selv (dvs. av Solen) hele tiden. Tar man i bruk bølgeenergien, vil det være en energikilde som ikke forbrenner noe som helst - og følgelig vil den heller ikke slippe ut klimagasser. Derfor vil dette være en bærekraftig energiutnyttelse, i alle fall i forhold til klimautslipp og fornybarhet.
Nå er det alltid slik at ingen ting kommer gratis her i livet, og i alle fall ikke energiproduksjon. Trekker vi parallellen til vindkraft - som heller ikke slipper ut klimagasser - så ser vi nå at flere og flere har innvendinger mot den påvirkning en (stor) vindmøllepark der møllebladene rager mellom 100 og 200 meter i været.
Fra før av er vi godt kjent med at vår rene, utslippsfrie vannkraft også har negative sider i forhold til neddemming/tørrlegging av store områder og tørrlegging av vassdrag.
Slik vil det antakelig også være med bølgekraftverk:
Antakelig vil også de kunne stå for en massiv påvirkning av de nærmiljøene de installeres i, hvis de installeres i større grupper og i områder som brukes av folk. Mange og store grupperinger langs kysten vil kunne være både til hinder og sjenanse for fiskerinæring, fugl & fisk, turistnæring og allminnelig rekreasjon for folk flest.
Noe av det som gjør energispørsmål så spennende, er nettopp utfordringene med å få til bærekraftige, fornybare løsninger som har minimalt med negative påvirkninger - og som samtidig lager energi til en pris som folk kan betale.
På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du finne en film om energi fra havet.
Du kan også sjekke Zeros sider om fornybar energi:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php
Et par Google-resultater med "bølgekraft":
Natur og ungdom: http://www.nu.no/energi/alternativ/8ef927776795ba1ba100f973ceb1627f/
Aftenposten (om Fred Olsens konsept):
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article927641.ece
Lykke til!
mvh
Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
Drivhusekekten
Hvorfor gjør drivhusefekten at det går an å leve på jorda
M. (11.01.2006)
Svar:
Hei Mikkel !
Varmere klima kan gi dårlige forhold for ski og snowboard. Og lenger nord lurer isbjørnen Gro på hvorfor isen forsvinner. Men det er fortsatt ikke overhengende farer for mennesket på jorda. Økende issmelting kan i første omgang føre til høyere vannstand på havet (oversvømmelser mm) og endrede klimatiske forhold.
Temperaturen i Norge og verden stiger. Og varmere skal det bli! En samling av Norges beste forskere har presentert et mulig fremtidsbilde for miljøet i 2030. Her er noen av resultatene:
Norge blir gjennomsnittlig 1,5 grader varmere i 2030
Det blir ti prosent mer nedbør i Norge i 2030, mer og mer som regn
Antall orkaner øker betraktelig fram mot 2030
Breene i Norge minker raskt
På denne måten vil også Sør- og Østlandet få vær som ligner på været på De britiske øyer. Det vil si mildt, grått og fuktig nærmest året rundt. Dermed blir det kun i de høyeste fjellområdene og i Nord-Norge det blir mulig med tradisjonelle vinteridretter som langrenn, slalåm og snowboard.
Målinger av temperaturer i dag antyder hva vi kan vente oss framover. Aldri er det målt så høye temperaturer som i de tre første månedene i år. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 0,7 grader over gjennomsnittet for årene 1961-1990.
De fleste forskere tror at årsaken til de stigende temperaturene er menneskers økende bruk av kull, olje og gass det vil si bilkjøring, industri, oppvarming av hus og annet som krever såkalt fossilt brensel. Fossilt brensel er rett og slett døde dyr og planter som har ligget i jorden i millioner år og blitt til kull, olje eller gass. Når det fossile brenselet blir brukt det vil si brent skaper dette røyk (CO2) som legger seg i atmosfæren. Dermed vil mindre av varmen fra solen slippe ut igjen. Det er dette vi kaller drivhuseffekten.
Klimaendringene har størst påvirkning på miljøet i polområdene. Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har økt med fem grader i løpet av de siste hundre årene. Og i løpet av 20 år har 1/18 av isen forsvunnet.
Hvis oppvarmingen av jorden fortsetter er det fare for at mange isbjørnbestander dør ut. Isbjørnen er nemlig avhengig av å jakte på sel i iskanten. Tidlig issmelting på våren og lite is på høsten reduserer dermed isbjørnens jaktmuligheter. Når den blir tvunget til å trekke tidligere på land, har den ofte ikke nok fettreserver til å overleve sommeren.
mvh RenoSvartjenesten enova (16.01.2006)
Hvor finner en...
Størst forekomst av kull, olje og gass?
V. (10.01.2006)
Svar:
Hei Vigdis !
Hei!
Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Kull brukes til å produsere varme og strøm.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406
Verdens største oljenasjon er Saudi-Arabia.
Russland, etterfulgt av USA, Canada, Storbritannia og Nederland, er fortsatt verdens største gassnasjon når det gjelder både produksjon og reserver, men blant de landene i verden som har påvist mest drivverdige gassforekomster, finner vi også en betydelig tilvekst av utviklingsland. Vi kan bl.a. nevne Vietnam, Thailand, Nigeria, Mosambiqe, Angolia og Tanzania.
mvh RenoSvartjenesten enova (16.01.2006)