Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 459 til 1 468 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vindenergi
Hei, jeg lurte på hva man bruker vindenergien til i Norge, Europa og resten av verden.Bruker vi den til hus i Norge for eksempel. Fint om du svarer kjappt=)
M. (13.03.2007)
Svar:
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.
Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.
Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
Spørsmål:
hvorfor økt forbruk av fossile brennstoffer øker drivhuseffekten??
C. (13.03.2007)
Svar:
Hei.
Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel på grunn av bruk av fossile energikilder økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.
Mye mer om dette temaet finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekten
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
energi
Hvordan kan jeg forklare at energien vi kan få fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentlig stammer fra sola? Hvordan tror du det kan henge sammen at også energien i kull, olje og gass kommer fra sola?
PÅ FORHÅND TAKK!
J.M. (13.03.2007)
Svar:
Hei Joakim.
Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)
All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!
Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.
Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.
Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.
Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)
Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.
Ha en fin energidag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
Vindenergi
Hei!
Hvor er det mest brukt vindenergi i verden?
Hvilke tre land er det som bruker det mest og hvor mange prosent brukes totalt i verden av vindenergi?
C. (12.03.2007)
Svar:
Hei Christine.
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.
Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.
Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
vannkraft
jeg trenger hjelp. hvordan utnytter man energi til å produsere vekselstrøm?
N.N (13.03.2007)
Svar:
Hei.
Vekselstrøm er elektrisk strøm som periodisk skifter retning i strømkretsen, normalt mange ganger i sekundet.
Vekselstrøm er enkel å produsere og kan overføres over lange strekninger med bare små tap. Det er derfor idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen.
Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
kull
Hva brukes kull til?
K. (12.03.2007)
Svar:
Hei:o)
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blant annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
Energi kilder
Hvordan kan vi produsere elektrisk energi fra fornybare- og ikke-fornybare energikilder?
J. (12.03.2007)
Svar:
Hei Janis.
Primærenergi er et navn som i litteraturen blir brukt for energikilder. Dette handler om «råvara» energi slik vi finn den i naturen. Alt etter hva som er kilden og hvor lang tid det tar å danne energikilden, deler vi de inn i tre ulike grupper:
* kjerneenergi er energi som blir frigjort ved reaksjoner i ustabile atomkjerner (fisjon, fusjon; alfa-, beta- og gamma-stråling). Geotermisk energi er energi som blir frigjort ved alfa-, beta- og gamma-stråling i det indre av jorda.
* fossil energi er energi som er lagra i kull, olje og fossil- (natur)gass. Dette er egentlig energi som kommer fra sola, men i naturen tar omformingsprosessen flere millioner år.
* fornybar energi er energi fra den kontinuerlige energistrømmen fra sola til jorda og som vi kan utnytte direkte eller indirekte. Sammenlikna med fossil energi tar omformingsprosessen vesentlig kortere tid.
Energikildene kan bare unntaksvis brukes direkte til å produsere noen av energitjenestene. Til vanlig må energien omformes slik at den kan brukes til å gi oss energitjenestene. Eksempel på resultatet av slik omforming kan være elektrisk energi, bensin, ved eller termisk energi som varmeenergi i varmtvann. For å bruke et samlenavn, så vil denne omforminga resultere i ulike energibærera. Gjennom hele historien vår har vi eksperimentert oss fram til nye metoder for å omforme energien i de ulike energikildene, til å skaffe oss energibærere - som igjen vil gi oss tilgang til energitjenestene. Disse utfordringene står framdeles høyt oppe på dagsordenen.
I tillegg til denne omforminga av energien i energikildene til energibærere, så må energibærerne transporteres fram til oss slik at den kan gi oss de energitjenestene vi ønsker.
Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.
Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.
Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.
Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Håper dette hjelper deg videre, ha en energisk dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.03.2007)
Energi
Hvordan kan man utnytte vannenergi på best mulig måte? skriv gjerne ned noen linker!
M.M. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Utnytting av vannenergi har man blitt ganske flinke til i Norge gjennom de siste hundre år. Norske selskaper og teknologer har i disse årene gitt gode bidrag til forskning og utvikling av gode vannturbiner, generatorer, effektive vanneier, dambygging, vannhusholdning og produksjonsplanlegging og atpåtil en egen "børs" for kjøp og salg av elektrisk kraft - slik at man skal være sikker på å få best mulig utnytting av ressursen vannkraft.
Dette betyr at det er forskjellige vinklinger på det å utnytte vannergi på "best mulig måte".
Hvis du vil vite mer om de økonomiske vinklingene, kan du kontakte Den nordiske elbørsen NordPool;
se www.nordpool.no
Hvis du vil vite litt om de tekniske løsningene og hvordan man må tenke og planlegge hvis man vil utnytte en bekk/elv eller et vassdrag i nærområdet, kan du finne ei hel "kokebok" her:
http://kraftverk.net/kokebok.php
Ellers heter den største kraftprodusenten i Norge Statkraft (siden den eies av den norske staten); se www.statkraft.no
og http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
Et eget statsforetak tar ansvar for å koordinere all kraftproduksjon og transport av kraft på det norske hovednettet (det elektriske stamlinjenettet kalt Sentralnettet). Dette foretaket heter Statnett SF, og bygger og driver ledninger fra landsende til landsende, og oså mot nabolandene Russland,Finland, Sverige og Danmark (Kabel til Nederland kommer om noen år).
Samtidig må de passe på at det produseres like mye kraft som det brukes, ellers stopper hele kraftsystemet opp. Siden elektrisk kraft er en "ferskvare" som må produseres og brukes helt samtidig, så er dyktighet i systemdriften en svært viktig forutsetning for å utnytte vannenergien best mulig. (Hvis demingene renner over eller elvekraftferkene stopper, så får man ikke utnyttet vannenergien som "stikker av" i mellomtiden.)
Se mer på www.statnett.no
Ellers er det Norges vassdrags- og energiverk, NVE, som er "myndighet" for vannkraftressursen her i landet. (NVE er underlagt Olje- og energidepartementet, som igjen er ansvaret til energiministeren i regjeringen)
Se www.nve.no
Det kan alltid lønne seg å ta kontakt med sine lokale elverk og kraftprodusenter hvis man vil finne ut mer om utnytting av vannenergi.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
SOLENERGI
Hva brukes solenergi til?
A. (12.03.2007)
Svar:
Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)
All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!
Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.
Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.
Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.
Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)
Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.
Ha en fin energidag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
dampmaskin
hvilke stoffer er det som kmmer ut av en dampmaskin, og hvorfor er de farlige for naturen?
H. (11.03.2007)
Svar:
Hei Hilde!
Hvilke stoffer som kommer ut av dampmaskinen, er helt avhengig av hva man bruker for å koke vannet slik at det blir damp.
Ofte brenner man fossile brensler som kull, olje og gass, og tradisjonelt sett var kull den energikilden man hadde størst tilgang på når James Watt og gjenget utviklet og patenterte dampmaskinen i England i 1769.
Se http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin
Kull er fremdeles blant energikildene vi har aller størst reserver av på kloden.
Problemet med kull, olje, og gass (de fossile brenlsene) er at de inneholder store mengder karbon som var tatt ut av det naturlige kretsløpet og stuet bort i jordsorpa.
Når vi nå henter dem fram og brenner dem i enorme mengder, øker dette dramatisk mengden med karbon (i form av spesielt CO2) i atmosfæren.
Når CO2-mengden øker i lufta, øker drivhuseffekten, og da blir kloden sakte men sikkert varmere.
Søk med ordet "drivhuseffekt" på våre sider og se hva vi har skrevet om dette til andre.
I tillegg kan forskjellige typer kulle inneholde mer eller mindre mengder svovel. Spesielt svovel, men også nitrogenet som blir med i selve forbrenningen (danner NOx), er med og danner sure forbindelser - som blir til syre sammen med vann og regner ned som sur nedbør.
Hvis det er noe her som er vanskelig å forstå, er det lurt å spørre en voksen - eller du kan ringe oss på tlf 800 49003 (8-16) og få forklaring.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)