Spør en energirådgiver!

Dei viktigaste miljøproblemane som oppstår når vi brukar fossile brennstoff følger av utsleppa til atmosfæren.
Desse utsleppa vil være bl.a. CO2, NO og NO2 (kjend som NOx), SO2 og HCl
Hei.

Dei mest alvorlige problema har vi nett no med global oppvarming - som i stor grad skriv seg frå dei enorme utsleppa av CO2 som brenning av olje, kull, og gass har resultert i.

Eit anna miljøproblem er sur nedbør, som kjem av dei andre gassane lista opp ovafor.
Litt kjemi frå Wikipedia:

"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.

Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre) "



På www.wikipedia.no er det også skrive om skadeverknadene frå sur nedbør:

"Skader påvirket av surt nedbør:

Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. "

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei Kåre!

Miljøet på vil sannsynligvis bli bedre av et skifte fra fossile brensler til fornybare energikilder, men det er vanskelig å si hvordan ille det vil vare når skiftet en gang blir gjort. Du kan lese mer om jordens miljø på http://www.bellona.no/

Ha en energirik dag!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei!

Fordelene med å bruke en atombombe er mindre en ulempene, precis som for de fleste vapen. Når USA bombet byen Hiroshima i Japan i slutten av andre verldenskrig dog 60 000 personer i strålesyke innen året var omme. Leukemi og andre typer av kreft har økt betraktelig i detta området etter atombomben. Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Atombombene_over_Hiroshima_og_Nagasaki

Atombomber og andre massødeleggelsevåpen kan brukes for å ende en krig, men det er stor risiko at kriget blir utviklet enda mer og at kriget ødelegger jordkloden og dreper en stor del av menneskene på den.

Sånn sett er fordelene betraktelig mindre en ulempene. Men for atomkraft, der man får energi av å klyve atomer, er det vanskeligere å si om fordelene er større en ulempene. Hvis du vil vete mer om atomkraft kan du sende et nytt spørsmål eller søke i gamle spørsmål.

Ha en energirik dag!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei.

Ikke-fornybare energikilder er kilder det har tatt naturen millioner av år å lage. De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.

De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.


Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.

Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).

Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhengig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.

Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.

Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).

Miljøkonsekvenser: ttp://www.miljostatus.no/templates/themepage____2775.aspx

Håper dette kan hjelpe deg videre!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .

Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.

Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.

Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

VINDKRAFT
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.

Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei!

Det finnes to interessante alternativer for å omdanne bioenergi til elektrisk energi:

DAMPTURBIN
Du fyrer med biobrenslet (f.e. flis eller pellets) for å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/


GASSMOTOR
Biobrenslet omdannes til gass (bland annet metan og propan) og ledes til en gassmotor som produserer elektrisk strøm.

Du kan lese mer om begge disse teknologiene for å omdanne bioenergi til elektrisk energi her:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9369

Bellona har for øvrig lagt et forslag på bygg av et biokraftverk:
http://www.bellona.no/nyheter/Bellona_vil_bygge_bio

Håper du fikk svar på dine spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei Trygve!

Olje er en væske som er dannet av organisk materiale. Den oljen som blir funnet f.eks.i Nordsjøen i dag har blitt til av plante- og dyrerester som har ligget under havbunnen helt siden tidligere geologiske perioder. Vi pumper den nå opp till overflaten og bruker den til mange ting.

Oljen blir behandlet i et raffineri for å danne de produkter vi vil ha. Her blir oljen raffinert, eller skilt ut i ulike produkter som f.eks. fyringsolje, parafin, nafta, bensin, propan og butan. Deretter kan en skaffe fram ulike andre produkter, som f.eks. plast, nylon, syntetisk gummi og andre kunststoffer, og til framstilling av maling, bare for å nevne noe.

Oljen har skadelige effekter på miljøet, både vid uhell vid transporter og vid bruk av den. Du kan lese litt mer om sikkerheten vid transport på oljetankers her: http://no.wikipedia.org/wiki/Oljetanker
For å minimere de skadelige effektene ved bruk av olje prøver man å effektivisere bilmotorer, oppvarmingsanlegg og annet som har olje som brensel. Man prøver også å skifte til andre brensler som er mindre skadelige for miljøet.

Håper du fikk svar på dine spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei Bendik!

En kombinasjon av mangel på fossile brensler (olje, kull og gass) og at vi er nødt til å skifte til brensler som forurenser mindre er hovedorsaken til dette.

Du f.e. kan lese mer om størrelsen på oljeresursene her: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver

Miljøet på vil sannsynligvis bli bedre av et skifte fra fossile brensler til fornybare energikilder, men det er vanskelig å si hvordan ille det vil vare når skiftet en gang blir gjort. Du kan lese mer om jordens miljø på http://www.bellona.no/

Mulig dette svaret ikke blev raskt nok. Hvis du trenger raskere svar er det lurt at gå in her og søke i gamle spørsmål: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/

Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei Chris!
Hvis du følger denne lenken til Det internasjonale energibyrået IEA, får du vite hvor mye vannkraft som produseres på verdensbasis:
http://www.iea.org/Textbase/stats/electricitydata.asp?COUNTRY_CODE=29&Submit=Submit

Hvis du vil se hvor stor andel dette utgjøe av total energibruk i verden vil du se at det er en sørgelig liten andel ut fra denne figuren:
http://www.worldenergyoutlook.org/graphics.htm
http://www.worldenergyoutlook.org/graphs/Slide1.GIF
Figuren viser at vannkrafta kun utgjør 3-4% den totale energiproduksjonen.

FRAMTIDEN:
- er som kjent noe av det vanskeligste man kan spå om!
Men det er lite som tyder på at vannkraft kommer til å øke sin andel av totalen i framtiden.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (15.03.2007)

Hei!

En kombinasjon av mangel på fossile brensler (olje, kull og gass) og at vi er nødt til å skifte til brensler som forurenser mindre er hovedorsaken til dette.

Du f.e. kan lese mer om størrelsen på oljeresursene her: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver

Miljøet på vil sannsynligvis bli bedre av et skifte fra fossile brensler til fornybare energikilder, men det er vanskelig å si hvordan ille det vil vare når skiftet en gang blir gjort. Du kan lese mer om jordens miljø på http://www.bellona.no/

Håper det var svar på spørsmålen.

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.03.2007)