Spør en energirådgiver!

Hei Sveinung!

Det er nok riktig at biomasse vil bli en enda mer ettertrakted resurs i framtida. Det blir ikke enkelt å fremstille den mengden etanol/metanol/biodiesel som trenges for å forsyne bilene med brensel. Alger vil kunne bli en interesant resurs, spesiellt for å fremstille biodiesel. Et kjapt internetsøk gav følgende resultat:

* Alger kan gi opp til 30 ganger mer avkastning per hektar enn andre energigrøder. http://www.energybulletin.net/1330.html

* Alger gir mer avkastning per hektar enn andre oljeproduserende planter, for eksempel 17 ganger mer en palmer http://www.oilgae.com/algae/oil/yield/yield.html

* Det finnes idéer om å bruke alger for å rense CO2 i fossilkraftverk. Algene kan derefter brukes som biomasse. http://www.oilinfo.no/aktiviteter.cfm?id=111310&tpl=nyheten

Men det virker som at det finnes en god del spørsmål om vinsten i bruk av alger til fremstilling av energibærer. Hvis du leser på siden til den første linken jeg nevnte så kan det se ut som at energi"kostnaden" i processen er større enn resultatet.

Håper du fikk svar på ditt spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam (fra søta bror)

Svartjenesten enova (26.03.2007)

Hei!

Effektiviteten mellom de nevnte typer kraftverk kan nok være vanskelig å sammenligne. Er det utnyttelsesgraden på turbinene, eller er det effektivitet i forhold til anleggskostnader og driftskostnader?

Kanskje du kan kontakte Hammerfest Strøm AS, som har satt i gang et tidevannsanlegg som har vakt en viss oppsikt i utlandet. Se http://www.tidevannsenergi.com/ og http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article1700481.ece

Statkraft kan nok også si litt om dette, f.eks Nils Selvik, Telefon: 24 06 78 58. Se http://www.statkraft.no/pro/om_statkraft/kontakt_oss/index.asp

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Hei Marta!

Med solkraft menes bruk av solenergi til å produsere elektrisitet (strøm). Til dette bruker en solceller. Når sola treffer solcellen går litt av denne energien over til strøm. Hvordan det skjer kan du les på http://no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel.

I liten skala bruker mange solcellepaneler på hytter som ikke har tilgang på strøm fra nettet.

Som et supplement til energiproduksjon i stor skala benytter en seg av anlegg som består av svært mange solcellepaneler. På denne måten kan en få ut betydelige mengder strøm, men dett avhenger av at en plasserer disse i områder med mange soltimer pr. år.

Risikoen/ulempene ved slike anlegg er bl.a. at de er sårbare for ytre påvirkninger. Dessuten produserer de ikke strøm om natten, og en begrenset mengde i overskyet vær. Store strømmengder fra slike anlegg kan ikke lagres, men må brukes når den produseres. I kombinasjon med vannkraft og energi fra andre kilder er den fornuftig.

Fordeler:
1. Miljøvennlig: Gir ingen utslipp til atmosfæren.
2. Stillegående. Ingen støyproblemer.

Norge er ikke den beste lokaliteten for solcelleanlegg sammenliknet med land lenger sør. Få soltimer vinterstid gjør slike anlegg mindre lønnsomme her. Likevel er det forsøkt med mindre anlegg. Se http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Hei Kari!

Det er forbrenningen av ikke-fornybare (fossile) energikilder som er hovedproblemet, etter som de avgir store mengder CO2 til atmosfæren. Forbrenning av skog som ikke erstattes av ny skog (ikke-bærekraftig utnyttelse) er også uheldig, ettersom det er den nye skogen som skal ta opp CO2 gjennom fotosyntesen for å danne nytt biomateriale. En anser at bærekraftig forbrenning av biobrensel er CO2-nøytral, dvs. at ny tilvekst tar opp like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forbrennigen.

Du finner ellers det du trenger på nettsidene http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt og på http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=2735.
(Gå nedover til Fossil energi)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Hei!

Det er forbrenningen av ikke-fornybare (fossile) energikilder som er hovedproblemet, etter som de avgir store mengder CO2 til atmosfæren. Forbrenning av skog som ikke erstattes av ny skog (ikke-bærekraftig utnyttelse) er også uheldig, ettersom det er den nye skogen som skal ta opp CO2 gjennom fotosyntesen for å danne nytt biomateriale. En anser at bærekraftig forbrenning av biobrensel er CO2-nøytral, dvs. at ny tilvekst tar opp like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forbrennigen.

Du finner ellers det du trenger på nettsidene http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt og på http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=2735.
(Gå nedover til Fossil energi)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Hei Tanushan!

Som energirådgivere svar vi bare på spørsmål om energibruk tema knyttet til dette.

Nå handler dette litt om solenergi, men mest om helse. Derfor henviser jeg til en nettside der du kan les mer om emnet. Se http://www.helsenett.no/index.php?option=com_personalpage&task=view&id=13&Itemid=106&contentid=610&sectionid=130

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Hei.

Du finner litt om bølgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet ”bølgeenergi” eller ”bølgekraftverk” i en søkermotor som f.eks. Google.

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Så litt om tidevannsanlegg:
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.

I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.

Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Hei!
I Norge har Statnett SF ansvaret for hovednettet for elektrisk kraft. Mange av disse har spenning 420 kV og 300 kV, noen få har 200 kV, og atter ganske mange km har spenning 132 kV (132.000 Volt). Dette hovednettet eller stamnettet som det også kalles, er gitt gitt er navnet "Sentralnettet".
Også andre ledningsselskap har 132 kV ledninger, og da inngår de enten i Sentralnettet, eller de driftes som regionalnett eller produksjonslinje.

Hvis du vil vite mer om dette, kan du ringe oss på tlf 800 490003 eller sende et nytt spørmål om akkurat dette.

Ellers kan vi anbefale noen lenker:
www.statnett.no
www.statkraft.no
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html (se Film 7)
www.nve.no
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Hei Hanna
Ei elv tørker ut hvis man fører alt tilsig andre veier enn de naturlige (dvs. vekk fra vannveien; til et magasin eller til kraftverket.) Skal man bygge et vannkraftferk idag, vil det alltid være nedfelt noen krav til minstevannføring i vassdraget, slik som du også skriver.

Ved tidligere kraftutbygginger har det ikke alltid vært slik. Helt fram til 1970-tallet var det ofte om å gjøre å skaffe nok kraft til landet og få samlet mest mulig vann til magasinene og kraftverkene. Det var først når kraftmangel ikke var et stort problem at storsamfunnet for alvor la merke til de negative konsekvensene av mange kraftutbygginger. Den aller første store folkeaksjonen mot et kraftprosjekt var kampen for bevaring av Mardøla på 70-tallet, mens den aller best kjente er kampen for Alta-elva på 80-tallet. Altautbyggingen ble på mange måter en foranledning til at Sametinget ble etablert.

En annen sak er det hvis de tiltakene man (NVE) har bestemt ikke er gode nok, og at minstevannføringen fortsatt er så lav at det gir alt for lite vann til elva. Fjerner man store deler av vannet fra ei elv, vil det alltid bety noe for grunnvansstanden rundt vassdraget. Dette kan også resultere i uttørring og gi negative konsekvenser for artsmangfoldet rundt vassdraget.

Fagmyndigheten for hvordan man skal bruke vassdragene i Norge er NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat).
Se mer om deres vorvaltning av vassdrag her:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6362&noscript=
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8830


Håper dette ga flere svar enn spørsmål.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Hei.

Passiv solvarme
I praksis er det mange måtar å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigast i Noreg er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, val av bygningsmaterial og bygningen si orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mykje. For dagens norske bygningsmasse har ein estimert at energitilskotet frå sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3 - 4 TWh/år, eller 2 - 3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det eit stort potensial for å utnytte ein større del av solvarmen med bruk av heilt vanlege byggeteknikkar og material.

Aktiv solvarme
Aktiv utnytting av solvarme krev eit anlegg beståande av solfangar (kollektor), varmelager og distribusjonssystem. Solfangaren (kollektoren) er typisk ei svart, isolert plate som absorberer energien frå sola. Varmen blir transportert ut av kollektoren ved hjelp av væske (vatn) eller luft og kan brukast til romoppvarming, oppvarming av tappevatn, eller prosessvarme. Alternativt kan varmen lagrast til seinare bruk.

Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.

Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.



Solceller
I solceller blir solenergien direkte omforma til elektrisk energi. Solceller er hensiktsmessige for energiforsyning til avsidesliggande bygningar eller tekniske installasjonar. Med 80 000 solcelleanlegg montert på hytter, fritidsbåtar og så vidare, har Noreg vore eit foregangsland i marknadsutviklinga for solceller. Solceller har også vist seg som eit godt alternativ for elforsyning til fyrlykter langs kysten.

Les mer her: http://www.solenergi.no/

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.03.2007)