Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 494 til 502 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Drivhuseffekten
Takk for svar sist :D
Nå har jeg enda flere spørsmål.
Kan du gi meg en enkel forklaring på hva drivhuseffekten er!?
Også lurer jeg på om du kan forklare med hva som er forskjellen på den naturlige- og menneskeskapte drivhuseffekten?!
Hva er egentlig Global oppvarming? Er det ett annet ord for den menneskeskapte drivhuseffekten?
På forhånd Takk :D
S. (23.02.2009)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Vi må redusere de menneskeskapte utslippene av CO² til atmosfæren. Dette gjør vi gjennom å tenke over forbruket vårt og erstatte fossilt brensel med alternativ energi....
Mvh StigSvartjenesten enova (24.02.2009)
Fordeler og ulemper med fossilt brensel og fornybar energi
Hei.
Jeg har ett prosjekt om energi.
Og jeg lurer på om du kan si meg noen fordeler og ulemper med fossilt brensel og fornybare energikilder?!
Trenger svar fortest mulig, skal ha 20 min framføring på fredag.
På forhånd, takk :D
S. (22.02.2009)
Svar:
Hei Serina !
Fossilt brensel - noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel
Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.
Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke. Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (23.02.2009)
Bølgekraft og tidevannskraft
Hei,
Jeg bare lurte på om utvinning av bølgekraft og tidevann er noe forurensende? Vet at det er miljøvennlig, men hvor miljøvennlig?
/Ole Christian
O.C.H. (23.02.2009)
Svar:
Hei Ole Christian!
Så fremt installasjonene virker som de skal, er slike kraftverk miljøvennlige i den forstand at de ikke slipper ut forurensende stoffer i merkbar grad. I det totale miljøregnskapet må en også ta i betraktning de landbaserte anleggene, som kan oppfattes av noen som visuell forurensning, alt etter plassering og utforming.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.02.2009)
Energibærere
Hei, kan du svare meg på dette? :)
Hvilke tre energibærere er viktige i framtiden?
Hva vil det si at strøm er en ren energibærer?
Hydrogen som energibærer. Fordeler og ulemper. Framtidsplaner?
K. (19.02.2009)
Svar:
Hei Kristine!
Dette blir antakelser, som nok andre vil være uenige i.
I den nære framtid vil nok både kull og olje være viktige energibærere. Ser vi litt lenger fram i tid, er det litt vanskeligere å svare, og det vil også avhenge fra land til land. På verdensbasis vil nok kull fortsatt være en av de tre viktigste, muligens eller forhåpentligvis under forutsetning av at teknologi for rensning og sikker lagring av CO2 er på plass. Kull fordi ressursene her er vil var mye lenger enn oljen , så langt en i dag kjenner til.
Blant de to andre vil både vind- og solenergi komme mer og mer i bildet, kanskje mest som miljøbennlig produsent av hydrogen til brenselceller, Slik energi må i alt vesentlig brukes i samme øyeblikk som den produseres. Fortsatt vil nok bioenergi antakelig være viktigere. Kjerneenergi kan få en ny rennesanse som et tiltak mot klimaoppvarmingen, idet den ikke slipper ut CO2.
Så til at strøm er en ren energibærer: Dette gjelder bare strøm produsert gjennom vannkraft, vindmøller og solceller, bølgekraft og til dels biodrevne varmekraftverk, avhengig av om kildene her er bærekraftige eller utarmes.
Fordelen med hydrogen som energibærer er nullutslipp av CO2 når den benyttes. Ulempene er så lang flere, men de kan med tiden forhåpentlig løses. Bl.a. avhenger miljøvennligheten av at den produseres av fornybar energi. Hittil har en ikke funnet optimale løsninger for kompakt lagring, til f.eks. bruk i personbiler. Distribusjonsnettet er hittil for dårlig utbygd.
Det har vært litt stille omkring dette etter nåen år med sterkere fokus, og der er derfor vanskelig å si noe om hydrogenets stilling i framtida.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.02.2009)
Energikilder før i tiden
Hvilke energikilder fantes før i tiden, 1900-tallet og senere? Fortell om dem
R. (19.02.2009)
Svar:
Hei Ragnhild!
Her blir det bare en kort oppramsing:
Energikildene vi i dag kjenner til har egentlig vært her hele tida, men ikke alle har vært oppdaget eller kjent hvordan de skulle utnyttes.
Fra gammelt av har bruken av ild vært kjent, og her har kildene vært biobrenslene ved og torv, og etter hvert det fossile brenslet kull. Solenergien har vært brukt passivt til oppvarming.
Ved forrige århundreskifte var vannkraften tatt i bruk i form av konvertering til elektrisitet. Tidligere var den brukt direkte i form av et vasshjul som kunne kobles til en kornmølle eller dra en vassag. Vindkraften drev vindmøller og seilskip. Med dampkjelen ble kullene brukt til å drive både skip og jernbanelokomotiv, og etter hvert også til å produsere elektrisitet. Med oljefunnene i Amerika etter midten av 1800-tallet og etter hvert raffineringen til bensin og diesel i kombinasjon med utviklingen av bilindustrien på begynnelsen av 1900-tallet ble disse produktene en svært viktig energikilde, og olje/oljeprodukter er i dag den viktigste energikilden i transport, både på land, til havs og i luften.
Vind- og solenergi er nevnt, men først i de seneste tiårene er disse kildene blitt brukt til å produsere elektrisitet i større skala i form av vindmøller og solceller.
Andre energikilder som er kommet i bruk på 1900-tallet og fram til i dag:
Kjerneenergi (atomkraft) (meget viktig energikilde i mange land)
Energi fra bølger og havstrømmer (beskjeden)
Hydrogen i brenselceller (prototype i noen biler)
Geotermisk energi, som er varmeenergi fra jordas indre.
I tilleg må nevnes varmepumper som henter energi fra luft, fjell eller vann på en måte der tilført energi mangedobler uttaket fra disse kildene.
Mer stoff finner du bl.a. på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1004
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.02.2009)
Vannkraftverk
hvordan fungerer egentlig et vannkraftverk?
hvordan greier turbinhjulet å omdanne bevegelsen til vannet til elektrisk strøm?
K. (16.02.2009)
Svar:
Hei Kristina!
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
De fleste kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator, eller dynamo. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen. Se mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
Se mer om generatoren på http://no.wikipedia.org/wiki/Generator
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.02.2009)
Hva koster en varm dusj?
Hvor mye strøm bruker en når en dusjer? Si at en bruker 100 liter vann på 45 grader C.
A.M. (12.02.2009)
Svar:
Hei !
Her kan man bruke en formel og sette inn aktuelle verdier.
Varmekapasitet for vann
CP = 1,163 Wh/kg C
Eks:
Hvor mye energi brukes det til å varme opp 100 liter vann fra 5 til 45 grader?
1,163 Wh/liter C x 100 liter x 40 grader = 4652 Wh = 4,65 kWh
Mvh StigSvartjenesten enova (12.02.2009)
Hvor blir solenergi brukt?
Hei..
Vi har et prosjekt på skolen om solenergi og lurer da på om hvor i verden solenergi blir mest brukt og hvor solenergi blir minst brukt?
Hilsen en gruppe på 3
K..G. (10.02.2009)
Svar:
Hei!
Naturlig nok brukes solenergi mest i land der det er mye sol. :-) I mange utviklingsland brukes solen blant annet til å lage mat, for eksempel i enkle solovner.
I solfangere kan man produsere varmt vann, for dusjing eller oppvarming av huset for eksempel. Solfangere finnes først og fremst i industrialiserte land. Til tross for at solforholdene i Norge tilsier at solfangere vil være bra for mange bruker vi de langt mindre enn mange andre land. Her finner dere en oversikt over vilke land som bruker solfangere: http://www.estif.org/st-energy/markets/a-leading-technology/
I forhold til bruk av solceller, som produserer elektrisitet, er disse mest brukt i land som gir økonomisk støtte til slike. Per i dag er disse landene først og fremst Tyskland og Japan. Her finner dere en oversikt over vilke land som bruker solceller: http://www.solarbuzz.com/StatsCountries.htm
Det ligger an til at solenergi kommer å bli en av de energikilder som vil brukes mest i framtida. De siste 15 årene har for eksempel etterspørselen av utstyr for å ta i bruk solenergi økt med 30 % per år.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.02.2009)
JORDVARME
Hvor dypt må jeg bore for å få opp 40 grader varmt vann?
Bor på KAPP ved GJØVIK
N.N (05.02.2009)
Svar:
Hei!
For å få tilgang til så varmt vann må man bore svært dypt, i hvert fall over 300 meter. Alle anlegg i Norge som benytter seg av varme fra berggrunn bruker grunnere hull og varmepumpe. Med varmepumpe vil man kunne produsere over 40 grader varmt vann til tross for at temperaturen i berggrunn ikke er mer enn ca 4 grader. Her kan du lese litt mer om dette: http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Grunnvarme/Geotermisk
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.02.2009)