Spør en energirådgiver!

hvor mange?

hvor mange gasskraftverk har vi i norge?

S. (13.03.2007)

Svar:

Hei Siri.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraft
Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt
høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen.
Elproduksjon i gassturbiner medfører
samtidig produksjon av varme. I kombinerte kraftverk (Combined Cycle Gas Turbine, CCGT) og kraftvarmeverk
(Combined Heat and Power, CHP) utnyttes også varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte
kraftverk utnytter varmen i avgassen
fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en elvirkningsgrad
opp mot 60 prosent.
Et kraftvarmeverk produserer både elektrisk kraft og varme til for eksempel oppvarmingsformål. Overskuddsvarmen
fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til et distribusjonssystem for varmen. I et kraftvarmeverk er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kraftvarmeverk
omformes imidlertid en større del, over 80 prosent, av det samlede energiinnholdet i naturgassen til nyttbar
energi i form av både elektrisitet og varme.
I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraftproduksjon
til fjernvarme. Infrastrukturen
for fjernvarme i de større byene er utbygd i mindre grad enn i andre europeiske
land. Varmeetterspørsel er mest aktuelt i områder med høy konsentrasjon
av brukere slik at fjernvarmenett eller industriell utnyttelse av varmen kan være lønnsomt. I Norge kan det imidlertid være aktuelt med varmekraftverk
i forbindelse med industriell virksomhet.
Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil
er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon
for to gasskraftverk, Industrikraft Midt-Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon
etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Både anlegget ved Snøhvit LNG og Kårstø er under bygging. Gasskraftverket (CCGT) på Kårstø planlegges å få installert effekt på om lag 420 MW, eller tilsvarende
årlig produksjon på om lag 3,5 TWh. Anlegget planlegges satt i drift annet halvår 2007. Det er også søkt om konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad
og et i Hammerfest. I tillegg til dette har NVE mottatt forhåndsmelding om to gasskraftprosjekter i henholdsvis Grenland og på Elnesvågen.
I forbindelse med utbyggingen av Snøhvit LNG er det planlagt at energibehovet
skal dekkes av et integrert gasskraftverk. Dette anlegget (215 MW el og 167 MW varme) ble gitt konsesjon i 2003. Det er lagt opp til en årlig elproduksjon på om lag 1,5 TWh. Gasskraftverket planlegges ferdigstilt før produksjonen ved Snøhvit LNG skal starte opp i løpet av 2006, og er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget.
I henhold til den nye klimakvoteloven,
gjelder kvoteplikt for gasskraftverk.
De tre planlagte gasskraftverkene som har fått konsesjon på Kollsnes, Kårstø og Skogn vil få kvoteplikt hvis de blir bygd før 2008. For energianlegget
på Snøhvit, legges det opp til CO2-avgift for perioden i det tidlige norske kvotesystemet.
Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner
og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)