Spør meteorologen!

Hei!
Jeg har ikke helt ferske tabeller, men i mine står stasjonen Mount Waialeale på Hawaii oppført med en gjennomsnittlig årsnedbør på 11 684 mm (mest) og Arica i Chile med 0,8 mm (minst)
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.08.2007)

Oda!
Det var en tysker som het Køppen som inndelte verden i klimasoner. Jeg anbefaler deg å se på denne sida:
http://nn.wikipedia.org/wiki/K%C3%B6ppen_si_klimaklassifisering

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.08.2007)

Morten!
Nedbør måles på "steder". Så går det an å danne seg et bilde av hvordan nedbøren fordeler seg over et større område, f.eks. et land. Men å oppgi gjennomsnittlig årsnedbør for et helt land er vel nærmest umulig, fordi det alltid vil være store forskjeller fra et område til et annet. Brekke i Sogn har en årsnedbør på 3575 mm, Skjåk i Gudbrandsdalen har 278 mm. I Nord-India faller det mye nedbør. Her settes det "rekorder" innimellom, men andre deler av India er tørre, i alle fall i deler av året. Så årsnedbøren for hele landet behøver derfor ikke bli "verdensrekord".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.08.2007)

Hei, Anne Marthe!
Lufta rundt oss inneholder vanndamp, som er en usynlig gass. Mengden vanndamp er avhengig av temperaturen i lufta. Er temperaturen høy, kan lufta inneholde mye vanndamp. Ved hver temperatur er det en øvre grense for hvor mye vanndamp lufta kan inneholde. Hvis det av en eller annen grunn er for mye vanndamp i lufta vil "overskuddet" føre til at noe av vanndampen går over til "flytende vann", f.eks. bittesmå vanndråper (skyer, tåke) eller dugg på bakken.
Så var det "eksperimentet" ditt. Du står på kjøkkenet og temperaturen i lufta er kanskje 24 grader C. Det er mye vanndamp i lufta ved denne temperaturen (men det merker ikke du). I kjøleskapet er det bare 4 grader C. Hvis vannflaska har stått lenge nok i kjøleskapet, har den også temperaturen 4 gr. C. Når du tar flaska ut av kjøleskapet, vil lufta som er nærmest flaska avkjøles betydelig, nesten 20 gr. Da vil ikke den avkjølte lufta kunne holde på all vanndampen. Noe vanndamp vil omdannes (kondenseres) til flytende vann, dugg, på flaskeoverflaten.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (22.08.2007)

Hei, Kari!
Jeg har aldri hørt at vinden har klart å blåse bort asfalten på veien. Men at store vindskapte bølger har slått langt inn over land og ødelagt veier, brygger og andre ting i vannkanten, har jeg hørt om. Det samme gjelder flom i elver og bekker.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (20.08.2007)

Hei, Emma!
Å bli truffet av lynet er farlig. Det dør et menneske i Norge hvert år fordi det blir truffet av lynet. Men det er mange fler som omkommer i trafikken eller ved drukning! Vi fortsetter å kjøre bil og bade likevel.
Lyden som lynet frembringer, torden, beveger seg med en hastighet på ca. 330 m/s. Går det 3 sekunder mellom lynblink og tordenskrall, er tordenværet 1 km unna. Så selv om lyden gjør at tordenværet høres nært, kan det være flere km unna.
Følger du noen enkle regler så kan du redusere faren ved tordenvær.
Hold deg innendørs. Unngå vannrør og elektriske ledninger. Skulle lynet slå ned i huset, følger lynet rør og ledninger ned til bakken.
Er du utendørs, sørg for å ikke være det høyeste punktet. Finn en forsenkning i terrenget og hold deg der. Stå for all del ikke under et tre!
Å være i en bil er trygt. Gummihjulene isolerer bilen mot bakken.
Les mer om lyn og torden i meteorologileksikonet på nettstedet til Meteorologisk institutt: met.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (25.06.2007)

Hei, Iris!
Det er umulig å gi deg et fornuftig svar på spørsmålet ditt. For det første forteller du ikke hvor du bor eller hvor du skal feriere i juli. Er det været i Norge du lurer på, vet du sikkert at det nesten alltid er store forskjeller landsdelene i mellom.
For det andre: "været" beregnes av store datamaskiner. De gir oss som regel ganske gode detaljerte varsler ca. ei uke framover. Utover denne perioden kan vi antyde "tendensen" i værutviklingen, f.eks. varmere/kaldere enn normaltemperaturen, en skiftende værtype der det ene lavtrykket avløser det andre, et høytrykk kan gi rolige værforhold .... Slike varsler finner du på nettsidene våre.
For juli i år kan jeg derfor ikke gi deg noe værvarsel. Du må følge med på de værvarslene vi sender ut i radio, TV eller på Internett.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.06.2007)

Hei!
Steder som ligger ved kysten, f.eks. Flekkefjord, påvirkes av temperaturen i havoverflaten. Det er alltid mildere om vintrene ved kysten enn i innlandet. Men havtemperaturen varierer jo også, slik at det er varmere i Nordsjøen enn i Barentshavet, noe som er en fordel for Flekkefjord. Jo lengre sør vi kommer i landet vårt, jo mer solenergi mottar vi. Dette gjør at klimaet på Sørlandet blir mildt, varme somre og milde vintre.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (20.06.2007)

Julia!
Dette store spørsmålet kan jeg ikke svare fullstendig på her. Ta en titt på nettsidene våre: met.no , og les om klimaet vårt der.
Klimaet i Norge varierer mye fra sted til sted. De tre viktigste forholdene som har betydning for "vær og klima" på et sted i Norge er nord/sør-posisjonen, hvor nært/fjernt stedet ligger fra havet og hvor høyt stedet ligger over havet.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (20.06.2007)

Anna!
"Orkan" er en vindstyrke. Når vindhastigheten er mer enn 63 knop (eller 32 m/s) sier vi at det blåser vind av orkans styrke. Les mer om dette i meteorologileksikonet på met.no.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (12.06.2007)