3. Gullalger - Chrysophyceae
(Gr. chrysos = gull)
|
|
Mallomonas |
Dinybrion |
Denne klassen omfatter ca. 150 slekter med ca 800 arter. De fleste artene
finnes i ferskvann. Mange former er planktoniske. Det kan se ut som at
gullalgene foretrekker oligotrofe sjøer og kaldt vann.
Kloroplastene er gule, gulgrønne eller brune. De fleste gullalgene er
autotrofe, men noen er
fargeløse og lever heterotroft ved at de opptar organisk
materiale. Cellene har en eller to flageller som er
vanskelig å se i fiksert materiale. Opplagsnæring er karbohydrater og fett i
form av oljedråper, spesielt i hvilecellene eller cystene.
Cystedannelse er av stor betydning for å kunne overleve. Indre del av
protoplasten omslutter seg med en cellulosemembran som innleires med kisel.
Forkislede hvilecellene som kalles
statocyster (statosporer, stomatocyster)
er typiske for gullalgene. Slike cyster ser ut til å bli
viktige ledefossisler og miljøindikatorer innenfor kvartærgeologien.
Cystedannende celler mister svømmeevnen. Åpningen har ofte en propp, og ved
overgang til en vegetativ celle løsner proppen og cystens innhold deler seg
i sporer som svømmer ut. En del av de større cystene dannes gjennom kjønnet
formering hvor haploide celler danner gameter og etter befruktning dannes en
diploid zygote som innleires til en cyste.
Noen arter er nakne. Disse er vanskelig å se i fiksert materiale. Hos andre
arter er cellen dekket med skall eller plater, med eller uten nålelignende
vedheng. Ofte er skallet/platene svært komplisert bygget. Artsbesternmelsen
kan være basert på skallets form og straktur som man må bruke
elektronmikroskop for å identifisere. Dette gjelder f.eks. slektene
Mallomonas og Synura. Hos andre slekter ligger cellene innkapslet i
vaselignende hus eller lorica, som f.eks. hos slekten Dinobryon. Disse
formene er representert i nær alle typer vann. Slekten Uroglena har
kulefeormede kolonier med nakne celler ordnet i overflaten på kulen.
sl. Dinobryon Ehrenberg
Cellene sitter inne i et hus med bred dpning og vase-lignende form. Huset er
tydelig skilt fra cellemembranen og selve cellen holdes fast på innsiden av huset
med en tynn cytoplasma-streng. Cellene har oftest toflageller. Noen få lever
enkeltvis mens de fleste danner kolonier. Kolonier oppstår under formeringen ved
at cellene deler seg inne i huset og den ene dattercellen forlater huset og danner
seg et nytt hus som enten frigjøres eller blir sitttende ved åpingen av det gamle
huset.
Kjønnet formering er ikke kjent.
Dinobryon er nylig funnet å være en av de viktigste bakteriespisere i ferskvann.
Slekten omfatter mange arter som skilles ved formen på huset, om de lever
enkeltvis eller i kolonier.
|