Planteplankton eller fytoplankton hører i det botaniske system hjemme blant algene. Alger er planter som har sin hovedutbredelse i vann, både ferskvann og sjøvann, og som skiller seg fra resten av planteriket ved at de mangler differensiering i rot, stengel og blad.

Algene er ingen ensartet gruppe. De viser først og fremst stor variasjon i størrelsen, fra mikroskopiske organismer som bare består av en celle og svever i vannet, til store individer best kjent som tang og tare i fjæreregionen. Algene har i likhet med alle andre planter, klorofyll a, og i tillegg har de ofte andre pigmenter med ulik farge.

Planktonalgene har ikke fått noen særlig oppmerksomhet hos folk flest inntil de siste årene hvor store oppslag i media har meldt om masseforekomst av giftige alger. Oftest blir dette sett i sammenheng med den økende grad av forurensning som både rammer fjordsystemer og ferskvann.

Men oppblomstring av alger kan også være et naturlig fenomen, slik som våroppblomstringen i våre kystfarvann. Den forårsakes av kiselalger, og under optimale forhold tar celledelingen bare noen timer. Celletallet pr. liter sjøvann vil i løpet av kort tid øke fra noen hundre til kanskje flere millioner. Fiskere sier at groen er kommet, og de merker det først og fremst på endringer av fargen i sjøen. Et annet eksempel er oppblomstringen av kalkalgen Emiliania huxleyi nesten hver vår/sommer i fjordene på Vestlandet og i Nordåsvannet ved Bergen. Når konsentrasjonen av celler blir stor nok får sjøvannet en farge som varierer fra turkisgrønt til melkehvitt.

I ferskvann er misfarging av vann på grunn av alger kjent fra lang tid tilbake. Rødehavet har trolig fått navnet sitt etter oppblomstring av alger. Her i landet kan enkelte ferskvann blir grønne som spinat-suppe om sommeren. Det skyldes som regel oppblomstring av blågrønnalger som også kan være giftige.

Planktonbegrepet er knyttet til organismer som finnes i de frie vannmassene. Ordet plankton kommer fra gresk og betyr "det som driver".

Planteplankton er en samlebetegnelse på encellede alger med størrelse helt ned til 6-8 tusendedels millimeter. De er derfor usynlige for det blotte øyet og kan bare studeres gjennom mikroskop. Cellene er utstyrt med kloroplaster og har dermed fotosyntese. De er autotrofe.

Vanligvis har en ikke problemer med å skille planter fra dyr. Annerledes er det i mikroverden hvor enkelte planktonalger også kan ernære seg som dyr, dvs. de er

Vanligvis har en ikke problemer med å skille planter fra dyr. Annerledes er det i mikroverden hvor enkelte planktonalger også kan ernære seg som dyr, dvs. de er heterotrofe. Det som er viktig er at algene, i motsetning til dyr, kan veksle mellom autotroft og heterotroft levevis. Formering hos alger skjer i hovedsak ved to-deling, men kjønnet formering forekommer hos enkelte grupper. Den raske celledelingen gir, som nevnt innledningsvis, hurtig endring i individtallet.