6. Svelgflagellater - Cryptophyceae
(Gr. cryptos = skjult)
|
|
Cryptomonas |
Rhodomonas |
Denne klassen omfatter små flagellater uten fast cellevegg. De er vanskelig å
artsidentifisere, selv i ikke-fikserte prøver.
Cellene lever enkeltvis og har to, ulike lange flageller. Mange slekter mangler pigment og
har dermed en heterotrof ernæringsmåte.
Cellene har en rygg og en bukside og har en langsgående fure på buksiden. I framenden er
et "svelg" som er typisk for svelgflagellatene. Svelget kan ofte være kledt med sterkt
lysbrytende blærer eller trichocyster som inneholder giftig slim.
Trichocystene kan raskt tømme sitt innhold og anvendes som forsvar eller
under fangst av byttedyr.
Det finnes minst 30 arter i ferskvann. Svelgflagellatene forekommer så godt
som i alle innsjøer gjennom hele året. Kan ved masseoppblomstring gi usmak
på drikkevann. Gruppen er viktig i næringskjeden og danner utmerket føde for
zooplankton. Formeringen er todeling eller gjennom at cellene mister sine
flageller og innleires i slim hvoretter de deler seg. Dette kalles
palmellastadium.
7. Øyenflagellater - Euglenophyta
(Gr. eu = sant, gr. glene = øyeeple)
Navnet øyenflagellat er dansk og skyldes at algene har en stor og synlig
øyenflekk som ligger fritt og uten tilknytning til kloroplastene. Den tjener
som lysorienteringsorgan. Øyenflagellatene er encellede flagellater som kan
bli opp til 1/2 mm. De har som regel to flageller som er festet i bunnen av
en innbuktning i forenden som kalles svelget. Mange av flagellatene kan
skifte tilstandsform ved at cellene avrundes og irmleires i slim
(palmellastadium). De omfatter fargeløse (heterotrofe) og fargede
(autotrofe) former. En typisk biotop er irundre, næringsrike
vannansamlinger. Alle undersøkte algene i denne gruppen er avhengig av
tilførsel av B-vitaminer, spesielt B12. Dette er utnyttet i legevitenskapen
hvor algen brukes som testorganisme for å måle selv ganske små
konsentrasjoner av B12 i en prøve. Mengden av stoffet måles ut fra veksten
av testorganismen.
|