5. Fureflagellater - Dinophyceae
(Gr. dinos = spinne, snurre)
|
|
Ceratium |
Peridinum |
I likhet med forrige gruppe utgjør fureflagellatene en viktig bestanddel i
marint plankton, men med forholdvis færre arter i ferskvann.
Ferskvannsformene kan ikke sende ut lys (morild), slik de marine formene
gjør.
Cellene har et karakteristisk utseende med en langsgående og en tversgående
fure. Der disse to furene møtes sitter to flageller. Flagellen som sitter i
cellens lengderetning brukes til forflytning framover. I tverrfuren sitter
en flagell som gir roterende bevegelser. Mange dinoflagellater har evnen til
å forflytte seg vertikalt,såkalte døgnvandringer bestemt av lyset.
Gruppen har enten nakne celler eller cellene er forsynt med vegg av
cellulose. De nakne formene er vanskelig å identifisere i fikserte prøver da
formen forandres når cellen dør. Formene som har cellevegg er lettere å
identifisere. Celleveggen er bygd opp av celluloseplater med bestemt fasong
og innbyrdes plassering. Kloroplastene er varierende i form og farge, men
den vanligste fargen er gulbrun. Kloroplasten inneholder klorofyll a og c og
dessuten karotenoider. Opplagsnæring er stivelse, men fett forekommer også.
Formeringen skjer gjennom deling (ukjønnet). Kjønnet formering er ikke kjent
hos ferskvannsformene. Noen fureflagellater kan ernære seg ved å fortære
både levende og døde organismer, de lever både som planter og dyr.
|