Urban natur har stor verdi

Det finnes mange ulike naturtyper i byer og tettsteder, også bekker, elver, skog og kulturmark, som vi helst forbinder med mer spredtbygde områder. Mange av disse naturtypene er rester fra tiden før bygninger, veger og gater ble anlagt. I tillegg finner vi noen naturtyper som er karakteristiske for menneskeskapte miljøer. Også disse naturtypene kan inneholde verdifullt biologisk mangfold. Kanskje er det bare her nettopp disse plante- og dyreartene finnes. Vi skal her beskrive noen urbane naturtyper som har stor verdi for biologisk mangfold.

Byens parker

Parkanlegg er viktige biologiske områder i byer og tettsteder. I store byer er det kanskje bare i parkene dyr og planter har mulighet til å finne egnede leveområder.

Byparker kan være så mangt: alleer, kirkegårder, parker i sentrale deler av byen som har eksistert over lang tid, og hager omkring storgårder, gods og offentlige bygninger. Siden de fleste tettbygde områder har spredt seg utover fra en kjerne, utgjør urbane områder "ringer" med bebyggelse og grøntområder av ulik alder. Parkområder fra ulike tider kan ha sin karakteristiske utforming, som gjenspeiler tidens smak og syn på hvordan de burde utformes. På 1700-tallet rådde barokkens ideal med stiliserte velfriserte parker med alleer, hekker, fontener, vannspeil og kanaler. Den engelske landskapsstilen kom som en motreaksjon mot de strengt utformede hagene. Den ville naturen ble idealet som skulle etterlignes og gjenskapes. I Frognerparken i Oslo kan vi se begge stilartene.

I dagens grønne planlegging legges det vekt på også å ha mindre velfriserte områder hvor vegetasjonen som eksisterte i området før det ble bebygd, kan komme til uttrykk. Den rådende filosofi har gjerne gitt svært ulike forutsetninger for dyr og planter.

Stabilitet er viktig for mange plante- og dyrearter, en forutsetning som de omskiftelige urbane miljøene vanskelig kan tilby. Mange gamle parker har imidlertid bidratt til å skape stabile miljøer for planter og dyr. Størst artsrikdom finner vi i parkmiljøer med stort innslag av gamle lauvtrær og dessuten i parker hvor det ikke drives for intensiv skjøtsel.

Store lauvtrær skaper viktige livsmiljøer
Av spesielt stor verdi for det biologiske mangfoldet i parkmiljøer er de store, gamle trærne som ofte finnes i parkene. Store lauvtrær har betydning som det lokale klimaet, blant annet fungerer de som luftfilter. Og ofte er disse trærne en viktig biotop for dyr og planter. Et gammelt tre består av flere mulige levesteder enn et yngre tre. Dersom trærne er hule eller dekket av mose og lav, gir de gode betingelser for insekter. Mange av insektene er avhengige av gammel, råtten ved, som en finner for eksempel i gamle hule trær. Et eksempel på en insektart som er knyttet til gamle hule eiketrær, er eremitten, som nå kanskje er utryddet i Norge.

Store, gamle lauvtrær kan være viktige for en del fuglearter, for eksempel spurver, kattugle, spettefugler som grønnspett og flaggspett, samt pattedyr som flaggermus. For fugler tilfredsstiller trærne kravene til reirplass, og tilgangen på insekter gjør også trærne attraktive som "spisested".

Å ta vare på store, gamle trær i tettbebyggelsen er viktig, både av estetiske, biologiske og klimamessige årsaker. Dessverre blir mange av trærne fjernet lenge før det er nødvendig. Dette er uheldig siden det ofte er i en fase med begynnende forråtnelse at de er mest verdifulle for mange arter. Også noen av skjøtselstiltakene som settes ut i livet på levende trær, har negativ effekt for det biologiske mangfoldet, for eksempel gjenmuring eller gjenfylling av hule trær og fjerning av lav og mose. For insekter er det gunstig at døde greiner spares. Utskifting av treslag som ask og eik til svenskasal og andre kortlivede treslag er også en trussel mot den lange kontinuiteten som mange insektarter er avhengige av.

"Villniss" skaper mangfold
De fleste gamle byparker og private større hager er etablert ut fra eldre, pittoreske idealer og tradisjoner med stram utforming og lite buskas. Det er ikke uvanlig at 75 % av parkarealet er åpne grasflater, og at det resterende består av trær, bed og busker. Store plenarealer kan være funksjonelt for store maskiner som skal klippe plener og vedlikeholde parken. Det er derimot ofte motsetninger mellom det som er funksjonelt sett med vedlikeholderens øyne, og det som er gunstig ut fra et biologisk synspunkt. For grevling, pinnsvin og andre dyre- og fuglearter er det fordelaktig at parken er utformet så allsidig som mulig, og at det finnes busker som dyr kan bruke som skjulested. Byparker mangler ofte vegetasjonsmangfold og har derfor også lavt dyremangfold. De fleste parkanlegg i norske byer er dessuten for små til å fungere tilfredsstillende som leveområder for vilt. Det er klar sammenheng mellom størrelsen på et område og biologisk mangfold. Det er flere fuglearter i en større park enn i en som er mindre. Verdien av parker som leveområde for større dyr og fugler øker dersom det finnes grønne drag (korridorer) som forbinder ulike parker og grønne områder.

Skrotemark

Det er vel relativt få som oppsøker industri- og anleggsområder, mølletomter, veg- og jernbanefyllinger osv. for å betrakte planter og få en fin naturopplevelse. Disse menneskeskapte naturtypene, som med en samlebetegnelse ofte kalles skrotemark, inneholder imidlertid stabile vegetasjonssamfunn som kan ha forekomster av sjeldne arter.

Skrotemarkstyper kan finnes både i bykjerner og i mer perifere områder. Naturtypen er karakterisert av at det oppstår forstyrrelser i jordbunnen, som gir etableringsmulighet for konkurransesvake plantearter. Under betegnelsen skrotemark kan vi dessuten finne biotoper med en stor andel av innførte plantearter. Også en del fugle- og pattedyrarter, som er trengt bort fra byen eller tettstedet, kan trives i de ulike utformingene av skrotemarker.

Industriområder
I byer og tettsteder er bestemte arealer regulert til boligformål, mens andre arealer er regulert til industriområder. Industri og handelsvirksomhet utgjør et mangfold av fabrikk- og lagerbygninger med kraner, siloer og andre spesialkonstruksjoner. Områdene beslaglegger store arealer og har gjerne høyt aktivitetsnivå på dagtid. Når menneskene som arbeider her, går hjem for dagen, kan nattaktive pattedyr overta. Industriområder er attraktive tilholdssteder for blant annet grevling, rødrev, rotter og ville katter og hunder.

Industriområder kan inneholde store områder med åpen jord, som har resultert i variert ugrasvegetasjon, som gjerne lokker til seg en del fuglearter.

Tendensen er at de moderne industriområdene blir mer og mer velordnet. Derfor blir det mindre av elementer som er interessante for dyr og fugler: skrap, gamle bygninger, stålkonstruksjoner og ineffektiv godshåndtering som resulterte i kornrester på bakken. Det kan dessuten bli mindre av åpne jordflater, som mange planter trenger for å kunne etablere seg. I iveren etter å forskjønne industritomtene glemmer vi ofte at for plantene og dyrene er tomtene verdifulle nok som de er i utgangspunktet.

Ballastplasser og avfallsplasser

På havne- og industriområder kan vi finne planter som ikke naturlig hører hjemme i Norge. Flere av disse plantene er innført fra fjerne kyster med ballasten som fulgte med skuter og skip. Ett eksempel på en "ballastplante" er krypmure, som første gang ble observert her i landet i første halvdel av 1800-tallet.

I tilknytning til møller og kornsiloer kan vi finne ugras og forvillede kornslag som for eksempel møllefaks og blygsennep. Beskambrosia er et eksempel på en art som følger importen av soyabønner til Norge.

På avfallsplasser og søppelfyllinger kan vi finne eksotiske arter som hirse og gresskar. Den turbulente aktiviteten ved søppelfyllingene gjør imidlertid at disse plantene sjelden rekker å vokse der lenge. Åpne avfallsplasser trekker gjerne til seg dyrearter som kråke og rev. Utviklingen innen avfallshåndteringen med gjenvinning, kompostering og tildekking av avfallet har gjort at mindre deler av avfallsplassene ligger åpne og er tilgjengelige for dyr.

Vegkanter – engplantenes fristed

For noen få tiår siden var blomsterenger med prestekrager og blåklokker hverdagsnatur i kulturlandskapet omkring byer og tettsteder. Denne naturtypen finnes fortsatt, men er truet av nedbygging, gjengroing eller intensiv plenklipping. Engplantene, dvs. gras og urter som trives på tørr, mager og lysåpen mark, har funnet et "fristed" i vegkantene. Slik kan vegkantene spille en viktig rolle for arter i tilbakegang.
Vegkantene har også vist seg viktige som spredningskorridorer for insekter. En svensk undersøkelse viser hvor betydningsfulle vegkanter er for biologisk mangfold: Totalt forekommer nesten 600 karplantearter i vegkanter. Det utgjør mer enn 25 % av alle karplantene i Sverige.

Veger med sterk trafikk byr på ekstreme forhold for planteveksten nær vegbanen. Bare planter som tåler avgasser fra bilene, støv, strøsand og saltsprut, kan overleve.

Erstatningsbiotoper

Bydua er opprinnelig en fugleart som hekker i bratte berg og klipper. I bykjernen har bydua funnet erstatning for sitt opprinnelige leveområde. Høye hus med betong- og stålkonstruksjoner er dermed en erstatningsbiotop for bydua.

Insekter som er avhengige av råtten ved for å leve, tar gjerne i bruk gammelt hustømmer som erstatning for gamle trær. Loft med åpne glugger og kirketårn kan være flaggermusarters erstatning for grotter.

Sand- og grustak er blitt viktige leveområder for mange sjeldne insektarter som er avhengige av naken grus- og sandmark. Sandtak er også et viktig leveområde for sandsvaler.

Figur 2 Kartet viser hvordan kartlegging av naturtyper kan sammenstilles med andre data om biologisk mangfold som finnes i kommunen, og gi grunnlag for å prioritere mellom områder som er viktige og svært viktige for biologisk mangfold. Dette kartet viser viktige (grønt) og svært viktige områder (rødt) i Brumunddal, Ringsaker.

Ordforklaringer

Biologisk mangfold = biodiversitet
Jordas variasjon av livsformer (planter, dyr og mikroorganismer), deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av

Biotop
Det området hvor en bestemt dyre- eller planteart får tilfredsstilt sine livsvilkår: skjul, næring, vann m.m.

Naturtype
En ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorer

Skjøtsel
Aktive tiltak på økologisk grunnlag som gjennomføres for å opprettholde og/eller utvikle en ønsket kulturtilstand i et område

Les mer i andre artikler i nettverket

• Dyr og fugler i byer og tettsteder
• Planteliv i byer og tettsteder

Les mer andre steder

• Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 – 2006 http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500000268&language=0
• Stortingsmelding 58 (1996–97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling: http://odin.dep.no/md/norsk/publ/stmeld/022005-040003/index-dok000-b-n-a.html