Undervisning

Miljølæreaktiviteten med landlevende snegler gir anledning til undervisning innenfor en rekke tema som er vektlagt i læreplanen

Artslære og systematikk

Gjennom å studere en dyregruppe kan elevene plassere gruppen taksonomisk, og lære hvordan de systematiske nivået er bygget opp. For en snegleart, for eksempel nettkjølsneglen, blir oppbyggingen slik:

På miljølære finnes komplett arstre med bilder, informasjon, og nøyaktig systematikk. Systematikken gjelder alle norske arter. For sneglene finnes det også en side med oversikt over norske snegler

Feltarbeid

Arbeidsmåten spesialiseres når elevene har et tydelig oppdrag, og arbeider ute med forkunnskaper både om artene, naturtyper og artenes leveområder. Læreplanen gir under hovedområdet forskerspiren klare føringer for målrettet feltarbeid. På de første trinnene ligger vekten på opplevelse, observasjon og forsøk. Fra mellomtrinnet dreier fokus til målbare registreringer, rapportskriving og publisering.

Arbeid frem mot kvalitetssikrete observasjoner på Miljølære, med eksport av data også til artsdatabanken, er en svært egnet arbeidsmåte for å oppfylle disse plankravene. Resultatvisningene på Miljølære kan brukes som rådata for egen forskning, med eller uten egen registrering som del av dtatgrunnlaget.

Miljøforvaltning og arbeidet for bærekraftig utvikling i Norge

• Gruppen er oversiktlig, med bare rundt 100 arter i to tydelige hovedgrupper; de med sneglehus, og nakensnegler.
• Rundt 30 arter er innført til Norge, og 9 av dem er oppført på den norske svartelisten.
• 19 arter står på rødlisten, som truet, nær truet eller med usikker status.

Et samarbeid med kommunens og fylkeskommunens miljøforvaltning vil gi elevene en god innføring i norsk naturforvaltning, med perspektiv på en art de selv arbeider med.

Samarbeidet mellom artsdatabanken og miljølære gjør at elevene blir medvirkende i oppbyggingen av kunnskap om dyregruppen. Etter verifisering blir elevenes observasjoner eksportert til Artstkart, og blir en del av nasjonens kunnskap om naturgrunnlaget. Aktivitetssidene gir informasjon om tilknytningen til Artsdatabanken.

Deltakelse og demokrati, Norges forpliktelser overfor FN og internasjonale konvensjoner

Sneglekampanjen er lansert i forbindelse med FNs dag for bilogisk mangfold, 22.mai. 2012 er i tillegg FN-året med samme tema. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs arbeid. Gjennom tilslutning til Konvensjonen for biologisk mangfold, har vi tatt på oss å verne om artsmangfoldet og den økologiske rikdommen vår natur bærer i seg. Mer om konvensjonen, den siste rapporten (Global diversity, Outlook 3), og den norske nasjonalrapporten, på sidene til Direktoratet for naturforvaltning

Miljøundervisning i Kunnskapsløftet

Mangfold i naturen er et hovedområde, og et bærende element i naturfagplanen. I Vg1 kalles hovedområdet Bærekraftig utvikling, et signal om målsettingen med å vektlegge temaet så sterkt i planen.

I fagplanen innledes beskrivelsen av hovedområdet slik:

Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem

I kompetansemålene gjenspeiles denne målsettingen på alle steg:

Etter 2.trinn:

• gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem

Etter 4.trinn:

• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
• fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er

Etter 7.trinn:

• planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
• beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk

Etter 10. Trinn

• gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene

På Vg1:

• undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen
• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon
• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette.

Hovedområdet forskerspiren har en rekke kompetansemål knyttet til feltarbeid og naturobservasjoner:

• beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser
• bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
• skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler

RLE-planen sier at elevene skal:

• drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati