Oppsummering av Forskningskampanjen 2016

I Forskningskampanjen 2016 var målet å få hjelp av mange til å lage et norsk skyatlas som alle kan bruke for å slå opp i og lære mer om skyer og vær. Statsmeteorolog Anders D. Sivle ved Meteorologisk Institutt har vurdert skyobservasjonene som deltakerne har sendt inn og godkjent bildene i skyatlaset. Han skal fortsette å vurdere bilder litt til, men her er hans foreløpige oppsummering av høstens skykampanje.

Ett tilfeldig valgt foto fra hver av de 91 deltakerne som har lastet opp bilder av skyer, sammen med noen opplysninger om værforhold da bildene ble tatt. Alle skulle også velge et værsymbol som man syntes passet best til været da man tok bildet. Vi har fått inn over 2600 bilder fra skoler så langt og vi vil takke alle for bidragene som har ført til et flott skyatlas som kan fortsette å vokse. 

Anders Doksæter Sivle Foto: Bård Gudim

Meteorologen: Anders Doksæter Sivle

Anders Doksæter Sivle er statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt og har kvalitetssikret observasjoner og bilder som er sendt inn til skyatlaset. Anders forsker på værvarsling og hvordan værvarslene på Yr.no tolkes og brukes.

– Mange superfine bilder!

Det har virkelig kommet inn mange skikkelig fine bilder. Vi er imponert! Jeg elsker å se på en intens gul og rød solnedgang, og jeg slutter aldri å bli fascinert over de fargerike regnbuene som følger med et skiftende bygevær, sier Anders.

– Etter at vi åpnet for innsending kom det inn 1500 bilder på to uker, og i skrivende stund har vi fått inn nesten 5000 bilder. Det er veldig gledelig, men vi måtte gjøre noen prioriteringer for å rekke å gå gjennom bilder fra flest mulig forskjellige deltakere. Nye observasjoner fra skoledeltakere ble derfor prioritert, men alle observasjonene som er sendt inn er tilgjengelige på nettsiden.

Krav til bildene

Det har ikke vært et krav at bildene skal se profesjonelle ut, men vi hadde noen retningslinjer for bildene slik at de skulle egne seg i et skyatlas. Noen bilder er slettet eller ikke tatt med i atlaset fordi de ikke fulgte retningslinjene, f.eks. dersom de inneholdt personer. Fordi det har kommet inn så mange bilder har det også vært litt lavere terskel for å vurdere noen bilder som uegnede, for eksempel hvis en hel klasse har tatt bilde av samme sky på samme tidspunkt.

Hvilke skytyper ble observert og hvordan ble de vurdert?

Mye fint vær

Generelt har det vært mye fint vær i Norge første del av høsten 2016, og det bærer også bildene preg av. Det har blitt ganske mange bilder av de høye skytypene – særlig fjærskyer. Dette er skyer som vi ikke ser om det er dårlig vær og regner. Nedbørskylag og bygeskyer har det vært færre bilder av, og kanskje færre en man kunne vente seg siden det ofte regner en del i Norge om høsten.

Et annet tegn på at det har vært en del fint vær er at det er mange bilder av haugskyer, og en del bilder av tåkeskyer. Haugskyene dannes gjerne når sola varmer opp bakken, mens tåke og tåkeskyer ofte er et resultat av stille klarværsnetter om høsten.

En utfordring å vurdere høyden på skyene

Vi deler skyer inn i lave, mellomhøye og høye skyer. Hvis man vet høyden, er det lettere å finne ut hvilken skytype det er.  For noen skytyper har det vært en utfordring å bedømme høyden, og det har ført til at det er valgt feil skytype når observasjonene er registrert. I vurderingene er endringer mellom bukleskyer, rukleskyer og makrellskyer, og mellom haugskyer og fjærskyer, blant de Anders har gjort oftest. Vi har laget en egen statistikk over skytypene som er registrert og hvor ofte skytypen ble endret.

Bukleskyer, rukleskyer, eller makrellskyer?

Tre skytyper som har vært ofte fotografert er bukleskyer, rukleskyer, og makrellskyer. Disse tre skylagene er egentlig samme type sky, men i forskjellig høyde over bakken. Dersom skylaget befinner seg omtrent 1000-2000 meter over bakken kaller vi det bukleskyer, og dersom det er omtrent 2000-5000 meter over bakken er det rukleskyer. Det tredje skylaget, makrellskyer, er også samme type men enda høyere over bakken, over 5000 meter.

Slik kan du se forskjell på bukle-, rukle, og makrellskyer

I praksis vil man kunne se omtrentlig forskjell mellom bukleskyer og rukleskyer ved å se på hvor store de individuelle «skyballene» er. Dersom man knytter neven og holder hånden strak opp mot skyene, vil skyballene være større enn knyttneven når det er bukleskyer, og mindre enn knyttneven når det er rukleskyer. Makrellskyer er vanskeligere å skille (de er på størrelse med en fingernegl heller enn en knyttneve), men disse er også langt sjeldnere å se.

Bukleskyer

Foto: Arnulv Bergstrøm

Rukleskyer

Foto: Mariann Eliassen

Makrellskyer

Foto: Rebekka 11 år

Bygeskyer eller nedbørskylag?

En annen utfordring har kommet til syne når det regner; eller tvert i mot, det har vært dårlig sikt som har vært selve utfordringen. For hvis det regner skikkelig, enten det er en eller flere byger eller nedbør over tid, så er det bare grått og vått. Eneste mulighet til å skille mellom bygeskyer og nedbørskylag da, er at man har fulgt med skydekket over tid, og sett hvordan det har endret seg. Et nedbørskylag dukker ikke bare plutselig opp, det er ofte en utvikling fra slørskyer, via lagskyer, til nedbørskylag. Og denne utviklingen kan gjerne ta for eksempel ti-tolv timer før det begynner å regne. Utviklingen fra en haugsky til en bygesky går som oftest mye raskere, og kan være fra en time til noen timer, avhengig blant annet av hvor sterkt sola varmer bakken.

Slik kan du se forskjell på bygeskyer og nedbørskylag

Hvis man ikke har fått fulgt med på utviklingen, og det har vært en utfordring også for Anders i vurderingene, så er det et par ting man kan følge med på: Ser man gløtt av blå himmel innimellom? Er det en regnbue? Dette tyder i så fall sterkt på at man har bygeskyer og ikke et nedbørskylag, der hele himmelen er dekt av skyene hele tiden. For å få en regnbue må man ha sol bak seg og regn foran seg, slik at man ser lyset fra sola brytes i regndråpene.

Bygesky

Foto: Arnulv Bergstrøm

Nedbørsskylag

Foto: Cloe 9 år og Ella 8 år

Haugskyer eller bygeskyer?

En annen skytype som har vært ofte fotografert er haugskyer. Det kan til tider være tvil om man skal observere haugskyer eller bygeskyer. Noen ganger ser det ut som bygeskyer, men egentlig er det bare haugskyer som har fått en mørk farge fordi sola ikke skinner gjennom dem. Andre ganger er både haugskyer og bygeskyer til stede samtidig, selv om det ikke regner akkurat der du er. Og noen ganger har det blitt tatt bilder av haugskyer, mens det er en bygesky rett over hodet som gir en regnbyge. Dette gir litt utfordringer i vurderinger og når bilder skal inn i et skyatlas.

Ikke alltid lett å vurdere skytype

Også for en meteorolog kan det være vanskelig å vurdere hvilken skytype det er, særlig på bilder, men også ute i naturen. Jeg kan selv være i tvil om det er bukleskyer eller rukleskyer, om det er et tett lag av fjærskyer eller om det er slørskyer, om det er mange individuelle haugskyer eller om det er et lag av bukleskyer, sier Anders. Noen ganger har han brukt satellittbilder og gamle væranalyser for å finne ut hvilken skytype som har blitt tatt bilde av.

I denne kampanjen har det vært ti hovedskytyper som har blitt observert. Ser man i et profesjonelt skyatlas så finnes det enda flere skytyper og en hel drøss varianter av forskjellige skytyper. Hvis man vil bli en god skyobservatør er det eneste som hjelper å kikke ofte på skyene og vurdere hva man ser, og å diskutere med venner og kollegaer. Da blir man flinkere litt etter litt, selv om man aldri blir helt utlært.

Skyer og symboler

Etter at skyobservasjon var lastet opp og skytype vurdert, skulle deltakerne velge det værsymbolet de mente passet best med været da man tok bildet. Det er tidkrevende å analysere sammenhengen mellom skyer og symboler. Anders skal jobbe videre med dette utover vinteren for å finne ut om resultatene fra kampanjen kan brukes til å forbedre symbolene som brukes i værvarsler. Her følger en foreløpig oppsummering av hvilke symboler som er valgt til hvilke observasjoner.

For høye skyer velges symboler med mye sol

Fjærskyer regnes av folk ofte som en godværssky, og det gjenspeiler nok også symbolvalgene til denne skyen. Halvparten av symbolene som ble valgt var lettskyet, en sol med en liten sky foran. Enda mer interessant er det at omkring 2 av 5 symbol var rene solsymbol uten skyer.

Eksempel på symboler som kunne vært valgt for disse fjærskyene. Foto: Thea 11 år.

Altså, selv om de observerte skyer (fjærskyer), så valgte de et symbol uten skyer! Mengden skyer de observerte varierte fra litt skyer til at de dekket mesteparten av himmelen. Dette kan bety at dersom det er høye, tynne skyer på himmelen så er ikke mengde så viktig, da oppleves været som fint uansett.

Selv om det er færre observasjoner av makrellskyer og slørskyer så peker funnene der i samme retning – selv når det observeres at over halvparten eller til og med hele himmelen er dekket av skyer, så velges symboler som viser ren sol eller sol med en liten sky foran. Dette er det, iallfall delvis, tatt høyde for allerede på Yr.no. Hvis det er høye skyer som dominerer på himmelen så velges et symbol med færre skyer og mer sol enn hva mengde skyer egentlig tilsier.

Symboler for rukleskyer og bukleskyer «stemmer» med observasjoner

For de mellomhøye rukleskyene og de lave bukleskyene velges ofte et symbol der observert skymengde er i samsvar med hvor stor sky som er foran solen i symbolet. Hvis det er en tendens i noe retning, så er det som for de høye skyene, at det helst velges et symbol med finere vær enn det som observert skymengde i seg selv skulle tilsi. Dette er ikke like utbredt som for de høye skyene, og nettopp skyhøyden kan være noe av forklaringen – skylaget er nærmere bakken. Da skygger det gjerne mer for solen og været oppleves ikke like bra.

Eksempel på symbolet som kunne vært valgt for disse bukleskyene. Foto: Eline 11

Ser man på observert skyfarge så er dette delvis med å bekrefte antagelsen, for fjærskyene er det stort sett hvit skyfarge som observeres, mens det for rukleskyer og bukleskyer i større grad også observeres grå farge og noen ganger andre farger i forbindelse med soloppgang og solnedgang.En grå skyfarge kan oppleves som mørkere og ikke så fint vær, og henger også sammen med skyggevirkning siden solen ikke skinner gjennom skyene.

Det velges finest symbol når haugskyene er få og har lys farge

For haugskyene er det ikke overraskende å se at det er symbolet for lettskyet og delvis skyet som er oftest valgt.

Haugskyene er lettest å observere når de bare dekker en del av himmelen, og det må også være litt blå himmel og sol for å få oppvarming av bakken slik at de dannes. Deltakernes observasjoner av skymengde viser også dette, at deler av himmelen er dekket av skyer, og mengden ser ut til å stemme bra overens med mengden skyer i symbolet som er valgt.

Eksempel på symbolet som kunne vært valgt for disse haugskyene. Foto: Bogdan Ionut Caravan, 10 år

De gangene haugskyer dekker store deler av himmelen er det vanskeligere å observere dem, og kanskje observeres de da også som bukleskyer eller bygeskyer. I de tilfellene der det er observert at mesteparten eller hele himmelen er dekket av skyer, og valgt overskyet symbol, så viser bildene at det gjerne er andre skytyper med på bildet, som er høyere enn haugskyene.

Eksempel på symbolet som kunne vært valgt for disse haugskyene. Foto: 5A Skjervøy Barneskole

Mest interessant er det likevel at det 1 av 10 ganger er valgt et rent solsymbol selv om det er observert haugskyer. Dette er gjerne små haugskyer i en tidlig (eventuelt sen) fase i utviklingen, eller at de er et godt stykke vekke fra observatøren. Også disse skyene betegnes gjerne av folk som godværsskyer, da de er små og dekker en liten del av himmelen, slik at det er en del sol samtidig. Kanskje bør symboler brukt i værmeldinger ta hensyn til hvilken type haugsky det er, altså at et mer positivt symbol velges for haugskyer om morgen og kveld, enn midt på dagen?

Tåke som forventet

Tåkeskyer ga resultater som forventet, da ble det observert at hele himmelen var dekket av skyer, og symbol med en hel sky var valgt. Dersom det var yr i luften ble et symbol med en regndråpe valgt.

Eksempel på symbolet som kunne vært valgt for denne tåkeskyen. Foto: Svein O

Noen ganger ble riktignok symbolet for sol eller lettskyet valgt, dette var tilfeller der det bare lå en liten tåkesky i fjellene, og himmelen ellers stort sett var skyfri.

Eksempel på symbolet som kunne vært valgt for denne tåkeskyen. Foto: Emil, 13 år

Nedbørsskyer og symboler

For bygeskyer og nedbørskylag er det hittil få observasjoner og enda færre symboler som er vurdert, så der er det ikke gjort noen analyse. På Yr.no er det slik at dersom det er lite skyer men mulighet for regn, så velges et symbol med mer skyer enn hva skymengden i seg selv skulle tilsi. Det blir spennende å se om deltakerne i kampanjen også har valgt symboler som gjenspeiler denne måten å tenke på, sier Anders.

Takk!

Til slutt vil vi takke alle for bidragene og for at det har blitt et flott skyatlas!