Resultater

Slørskyer danner et tynt, flatt og høyt lag som kan dekke hele himmelen. Skylaget er for det meste gjennomsiktig og/eller eller melkehvitt. Randen rundt solskiven er gjerne utvisket og det kan være ring rundt.

Makrellskyer er helt hvite skyer satt sammen av svært små dotter eller baller i et bølgemønster. Skyene er så tynne at solen eller månen synes gjennom skylaget. De er nokså sjeldne å se.

Fjærskyer er svært hvite, enkeltstående og tynne skyer. Formen kan minne om fjær, hår, fiskebein eller meier.

Lagskyer er flate, grå eller blågrå skyer som er tykkere og lavere nede enn slørskyer. Solen eller månen kan være såvidt synlig, men uten ring rundt. Skyene kan dekke store områder.

Rukleskyer er flak eller grupper av enkelstående baller, heller eller valser. Skyene er hovedsaklig hvite men kan ha skygge. De er oftest usystematisk og kan i noen tilfeller minne om en flokk sauer eller bomulsdotter.

Tåkeskyer er lave, konturløse, grå eller lysegrå skyer og ser ut som tåke i høyden. Solen er normalt ikke synlig og det kan falle yr.

Et nedbørskylag er et mørkt, grått og formløst skylag med jevnt fallende nedbør. Laget dekker gjerne hele himmelen og ligger lavt, men kan være så tykt at det dekker helt for solen.

Haugskyer er lyse, enkelstående og tette skyer som vokser oppover og kan minne om blomkål eller bomull. Skyene befinner seg lavt på himmelen og kan noen ganger ligge på linje.

Bygeskyer er meget store, høye, og enkeltstående skyer som ofte gir byger eller plutselig hagl og torden. Skyen er mørkere i bunnen og lysere i toppen, som kan ha form som en ambolt.

Bukleskyer er nesten sammenhengene lag eller flak av grå baller, ruller eller valker. Skyene er lave og kan dekke hele himmelen.