Undervisning

Ved å delta i Forskningskampanjen får elevene bidra til et reelt forskningsprosjekt der dataene de samler inn blir brukt i videre forskning. Kampanjen gir elevene en unik mulighet til å utforske problemstillinger i språk- og samfunnsfag som kan knyttes til deres egne språkerfaringer.

Forslag til korleis ein kan bruke data frå Forskningskampanjen i undervisninga

Språkforskarar veit mykje om kva språk og dialektar er, men ikkje så mykje om korleis dei blir brukt. I Forskingskampanjen 2014 – Ta tempen på språket! – skal skoleelevar på alle trinn delta i ein nasjonal forskingsdugnad for å kartlegge bruken av språk og dialektar i Noreg. Ved å delta i Forskingskampanjen får elevane bidra til eit reelt forskingsprosjekt der data dei samlar inn, blir brukt i vidare forsking. Kampanjen gir elevane ein unik moglegheit til å utforske problemstillingar i språk- og samfunnsfag som dei kan knytte til sine eigne språkerfaringar. Kampanjen gir elevane kunnskapar om språk og språkleg variasjon. Den aukar bevisstheita om eigen språkbruk og kan gi grunnlag for refleksjonar og samtalar om forholdet mellom språk og identitet, språk og geografisk variasjon og om kva holdningar ein har til ulike språklege uttrykksmåtar. Den gir kunnskap om språkendring og om språkleg mangfald i dagens fleirkulturelle samfunn. Bevisstheit om språket i bruk gir også eit godt grunnlag for vidare arbeid både i norskfaget og andre fag.

Forskningskampanjen er forankra i læreplanen

Læreplanen i norsk legg vekt på at elevane skal bruke eit eigna ordforråd til å samtale om faglege emne, og at dei skal beskrive sitt eige talemål og samanlikne det med andre sine (jf. kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn). Også dei yngste skal kunne samtale om omgrepa dialekt, bokmål og nynorsk (jf. kompetansemål etter 2. årstrinn). På vidaregåande nivå skal elevane gjere greie for særtrekk ved eit utval norske talemålsvariantar og reflektere over forhold som kan påverke utviklinga av talemål. Dei skal også kunne gi eksempel på fleirspråklegheit og drøfte fordelar og utfordringar i eit fleirspråkleg samfunn (jf. kompetansemål etter Vg3 – studieførebuande utdanningsprogram og Vg1 – studieførebuande utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglege utdanningsprogram). Arbeid med Forskings¬kampanjen 2014 kan relaterast til både desse og andre mål for norskfaget.

I tillegg kan ein bruke årets forskingskampanje for å jobbe med kompetansemål i engelsk. Her skal elevane mellom anna eksperimentere med å lese og skrive engelske ord (2. årstrinn) og drøfte framveksten av engelsk som eit verdsspråk (Vg1 – studieførebuande utdannings-program og Vg2 – yrkesfaglege utdanningsprogram). Når det gjeld metode, er læringsmåla i både samfunnsfag og naturfag relevante. I samfunnsfag er det for eksempel eit mål å utføre undersøkingar på ulike nivå: “bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar” (Utforskaren, 4. årstrinn), “formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking” (Utforskaren, 7. årstrinn), “formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg” (Utforskaren, 10. årstrinn). Læreplan for samfunnsfag på vidaregåande nivå legg vekt på at elevane skal drøfte statistisk informasjon (kompetansemål etter Vg1 og Vg2). Læreplanmåla i naturfag seier også at elevane skal kunne planleggje og gjennomføre ulike typar undersøkingar, med innhenting av variablar (jf. Forskerspiren, Vg1 – studieførebuande program og yrkesfaglege utdanningsprogram, medan dei yngste skal beskrive, illustrere og samtale om eigne observasjonar frå forsøk og frå naturen (jf. Forskerspiren, 2. årstrinn), og bruke måleinstrument, systematisere data, vurdere om resultata er rimelege og presentere dei med eller utan digitale hjelpemiddel (jf. Forskerspiren 4. årstrinn).

Metodar

Elevar som sjølv har registrert data i kampanjen, kan samanlikne eigne resultat med eit større utval. Denne samanlikninga kan så vere utgangspunkt for diskusjon om dei likskapane og skilnadene dei finn.

Samanlikninga og diskusjonen kan for eksempel brukast til

individuelle skriftlege oppgåver der elevane sjølv vel eit tema (sjå forslag under Aktuelle problemstillingar) og svarer på problemstillingane knytte til dette. For elevar i vidaregåande opplæring kan dialektar og fleirspråklegheit vere spesielt aktuelle tema.
gruppeoppgåver der elevane lagar plakatar med diagram og tabellar som ein kan henge opp på skolen. Kvar gruppe får eit eige tema med tilhøyrande problemstillingar frå lista under, og heile skolen kan få sjå resultata av forskingskampanjen når plakatane blir hengde opp,
munnleg presentasjon av resultata og diskusjon av dei i grupper eller i plenum. Det kan vere spennande og ein fin gest overfor klassene som blir intervjua i del 2 av kampanjen å presentere resultata munnleg for dei.

Aktuelle problemstillingar

Under følgjer ei liste over ulike tema som blir undersøkt i årets forskingskampanje og spørsmål og problemstillingar som elevane kan jobbe med for kvart tema.

Populære ord

Kva andre stader i landet bruker dei det mest populære ordet som vaksne ikkje kan på skolen vår?

Kva kan vere årsakene til at dette ordet blir brukt desse stadene? Kvifor blir det ikkje brukt andre stader?

Er det skilnader i gutar og jenter sin bruk av ordet? Er det skilnader mellom barneskole, ungdomsskole og vidaregåande skole?

I kva samanhengar blir orda vaksne ikkje kan, mest brukt?

Kvar kjem orda som er spesielle for barn og unge frå? Kvifor blir desse orda brukt?

Kva slags ord er favorittorda til elevane på skolen? Korleis er det andre stader i landet? Er det mange som har same favorittord, eller er det stor variasjon? Bruk tal frå undersøkinga for å grunngi svaret.

Elevane kan også ta med seg eit utval av orda klassa har kome med og spørje heime om foreldre/føresette forstår orda og om dei bruker dei. Elevane kan så lage tabellar og diagram over dei mest brukte orda og prøve å kategorisere dei i ulike typar ord (for eksempel ordklasser, opphav (dialekt, engelsk, bokmål/nynorsk), positivt eller negativt lada ord, osb.).

Dialektar

Kva for dialektar blir brukt på skolen? Kva for språktrekk skil dialektar som er i bruk i klassa? Kva for fire dialektar blir brukt mest når ein ser på resultata frå heile landet? Diskuter kvifor det er akkurat desse fire som er mest i bruk. Kor mange dialektar snakkar kvar elev i gjennomsnitt? Diskuter det å kunne fleire dialektar, og kva som kan vere årsaka til det. Kva kallar vi dei ulike dialektane, er det fleire ulike ord for same dialekt? Kva slags dialektar blir brukt på internett? Diskuter resultata, som for eksempel om det er slik at nokre dialektar har høgre prestisje enn andre og eventuelt kvifor. Korleis er statusen for den dialekten/dei dialektane som blir brukt i klassa?
På nettsida http://www.dialektxperten.no og Miniexperten på same side kan ein finne mange gode læringsressursar for å utforske det språklege mangfaldet i Noreg.

Fleirspråklegheit

Kor mange språk blir brukt på skolane som er med i undersøkinga? Kor mange språk blir det snakka på vår skole samanlikna med resten av landet? I kva delar av landet blir det snakka flest språk?

Kva slags språk snakkar dei fleste av elevane? Lag ei liste over alle språka i undersøkinga rangert etter kor mange som seier dei bruker dei. Kor mange snakkar det språket/dei språka som elevane i klassa di snakkar?

Finn vi ulike namn på eitt og same språk, eventuelt samlenamn på fleire språk? Diskuter i så fall kvifor det er slik?

I kva samanhengar blir dei ulike språka brukt? Bruker elevane eitt språk for kvar situasjon, eller bruker dei fleire språk i same situasjon (med søsken, med venner, osv.)?

Diskuter om det er nyttig å bruke fleire språk i det daglege. Grunngi svaret.

Nettsida http://www.ethnologue.com gir ei god oversikt over språka i verda, og på FN si side http://www.endangeredlanguages.com kan ein finne ei oversikt over språk som er trua av utrydding.

Språklæring

Kva språk vil flest elevar lære? Og kva språk vil dei lære betre? Vil elevar på vår skole lære same språk som elevane i resten av landet? Samanlikn kva språk gutar vil lære og kva språk jenter vil lære. Er det nokon skilnad? Har gutar og jenter ulike grunngjevingar for kvifor dei vil lære språk? Diskuter om det er slik at nokre språk har høgre prestisje enn andre og eventuelt kvifor.

Bruk av engelsk Kva haldning til bruk av engelsk dominerer i undersøkinga? Kva er den viktigaste grunngjevinga for denne haldninga? Kva er den viktigaste grunngjevinga for motsett haldning? Er det skilnad i haldning til engelsk blant barneskoleelevar, ungdomsskoleelevar og elevar i vidaregåande skole? Er det skilnad mellom jenter og gutar? Diskuter kvifor vi bruker mange engelske ord når vi snakkar.

Slå opp dei innsamla engelske orda i ei vanlig ordbok. Korleis skal orda skrivast ifølge ordboka, og korleis blir dei skrivne i undersøkinga? Dersom det er skilnader, kva kan det kome av? Slå også opp orda i www.urbandictionary.com. Blir orda brukt i same tyding som her? Viss ja, korleis kan det ha seg at dei blir brukt på same måte av barn og unge i ulike land? Viss nei, kva kan være årsaka til skilnadene?

La elevane lage ein reklameplakat for sal i ein butikk for ungdomsklede. Bruker dei engelske eller norske ord? Sale eller sal? T-shirt eller t-skjorte? Elevane kan også få i oppdrag å ta bilete av ulike reklameplakatar. Bruker butikkane mykje engelsk? Desse oppgåvene kan vere eit utgangspunkt for å diskutere om engelske ord sel klede betre enn norske og kvifor det er slik.

Språk og digitale medium

Elevane går gjennom tekstmeldingane sine og/eller eventuelle Facebook-profilar, eller ein annan type digital tekst. Finn dei ord der som dei berre bruker på internett og på mobiltelefon? Korleis blir orda skrivne? Kvifor blir dei skrivne slik? Er det nokre ord der som dei ikkje ville kunne bruke i ei skoleoppgåve? Kvifor kan ein bruke desse orda i digitale medium, og kvifor kan ein skrive dei på andre måtar enn i ordbøkene?

Småskoletrinnet (1. – 4. trinn)

Arbeidet ovanfor kan i nokon grad vere vanskeleg å gjennomføre med dei yngste elevane. I dette avsnittet følgjer nokre forslag til korleis ein kan bruke kampanjen i undervisning tilpassa småskoletrinnet.

Fleirspråklegheit

Læraren spør kor mange språk elevane i klassa kan seie «hei!» på. Skriv opp alle orda på tavla. Slik blir språkkompetansen synleg, både overfor medelevar og overfor ein sjølv. Dette kan vere utgangspunkt for å diskutere kor mye ein må kunne for å kunne hevde at ein kan eit språk. Er det nok å kunne seie «hei»? Er det nyttig å kunne fleire språk? Kvifor? Elevane og læraren kan så lære kvarandre å telje til ti på alle dei språka som klassa/læraren kan, og dei kan snakke om andre ord dei kan på ulike språk. Dette kan også vere ei anledning til å introdusere og snakke om lånord og transparente ord (ord som liknar eller er heilt like på ulike språk).

Dialektar

Læraren speler språkprøver (andre sine og eventuelt eigne) for klassa. Kan elevane gjette kor den som snakkar kjem frå? Kvifor kan dei gjette det? Klassa samanliknar dei ulike prøvene og diskuterer kva dialekt er og på kva måte dialektar er ulike.

Språkbruk i ulike situasjonar

Elevane ramsar opp situasjonar der dei bruker språk, og skriv opp desse på tavla, eventuelt i form av symbol. Elevane reflekterer så rundt dei ulike situasjonane (middagsbordet heime, i skolegarden, på besøk hos besteforeldra, osb.). Korleis snakkar dei ulike personane i dei ulike situasjonane? Når bruker fleirspråklege elevar dei ulike språka dei kan? Har det noko å seie kor gammal ein er for korleis ein snakkar?

Valgfri del: Arbeid med språkprøva

Språkprøva som skal takast opp på mobiltelefon er ein frivillig del av Forskingskampanjen. Lytting til prøvene, både frå eigen og andre skolar, kan vere eit fint utgangspunkt for å jobbe med læreplanmål for undervisning i talemål og dialektar. Klassa kan lytte til opptaka i grupper eller i plenum og diskutere følgjande spørsmål: Kva likskapar og skilnader finn ein i språkprøvene? Kva kjem desse skilnadene av? Kva er spesielt for dialekten i lokalområdet til elevane? Kva er spesielt for andre dialektar elevane kjenner til (foreldre og andre slektningar, venner i andre delar av landet, andre stader dei har budd). Kva skjer med dialekten når vi flyttar? Held vi fram med å bruke han? Sluttar vi å bruke han eller vekslar vi mellom ulike dialektar, eventuelt kvifor? Diskuter om dialektane i Noreg kjem til å forsvinne eller bestå.

God forskning og undervisning!