Spør en forsker om piggsvin

Svar:

Hei Nickoline!

Hvis hun har piggsvinet utendørs så det fortsatt kan gå fritt, så gjør det ingenting om hun har laget et lite hus der det kan sove. Derimot tror jeg ikke man skal ta ville dyr i bånd, men la dem få være ville. Hvor i landet er dette?

Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Thomas!
Det var hyggelig å høre om piggsvinopplevelsen din på Jessheim! Du lurer på hva forskjellen på hannen og hunnen er bortsett fra kjønnsorganene. For oss er det ingen annen forskjell, for hannen og hunnen ser helt like ut. Men det kan godt hende at piggsvinene selv ser forskjell uten problemer, eller at de lukter forskjell. De har jo svært god luktesans. Forøvrig er det enkelt å kjønnsbestemme et piggsvin med litt trening. Enten kan du sette piggsvinet i en boks med gjennomsiktig bunn og bøye deg for å se på undersiden. Eller du kan ta på tykke hansker, holde hendene under piggsvinets føtter og strekke det forsiktig ut ved hjelp av litt humpebevegelser med hendene (da strekker piggsvinet ned beina for å gjenfinne balansen). Så bøyer du hodet og kikker på undersiden/magen. Hannene har tissen som en brun "propp" omtrent midt på magen der du ville forvente å finne navlen. Hunnene har alle åpninger samlet bakerst ved halen, og har glatt mage uten "propp".
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Martine, Emilie, Annicken, Berthine, Charlotte og Mina!
Det er noen flotte planer dere har om å bygge stort hus på landet og ta dere av syke piggsvin! Hvis dere vil hjelpe syke dyr, så bør dere studere til dyrlege (=veterinær)og spesialisere dere på viltsykdommer. Det er 5-6 års studier på en veterinærhøgskole etter dere er ferdige med videregående skole. For å bli piggsvinforsker kan dere gjøre som jeg, studere biologi på et universitet og ta hovedfagsoppgave eller doktorgrad på piggsvin. Når dere studerer dyr, så vil dere lære at det under Norges lover er en lov som heter "Viltloven" og en annen lov som heter "Dyrevernloven". Disse lovene sier blandt annet at man ikke skal ta ville dyr i fangenskap. Piggsvin er ville dyr, i motsetning til kuer, katter og hunder. Det er bare hvis de ville dyrene er svært skadet eller syke og helt sikkert trenger medisinsk behandling at det er lov å ta de vekk fra sitt naturlige levested. Det er bare personer med riktig utdanning (som dyrleger) som har lov å behandle dyrene, eller man må søke om godkjenning til å få gjøre det. Dere kan jo kontakte fylkesveterinæren der dere bor og be om å få vite hva som skal til for å få lov til å lage piggsvinsykehus.
Det var en morsom ide med å lage piggsvinmuseum. Faktisk er bygginga av et piggsvinmuseum i gang i England nå. Jeg tror det er det berømte piggsvinsykehuset "Mrs. Tiggywinckles" som holder på med dette. Kanskje dere kan finne ut noe mer om dette med å se på internettsidene deres?
Hvis dere har lyst, så kan dere få være med meg på piggsvin-tokt en gang! Hvis jeg får vite adressen eller telefonnummeret til en av dere, så kan jeg ta kontakt når jeg skal på deres kanter og studere piggsvin.
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Emma!
Du er ikke den eneste som er redd piggsvin! Faktisk møtte jeg nylig en radio-journalist i Bergen som er kjemperedd for piggsvin, og som alltid har vært det. Jeg møter også innimellom folk som ikke liker piggsvin. Jeg tror grunnen til at så mange synes at piggsvin er søte dyr, er at piggsvin er lite aggressive og ikke kan skade oss mennesker. De biter nesten aldri, og blir fort svært fortrolige. Det er ikke mange ville dyr i naturen som man uten videre kan finne og ta opp i hendene sine! Faktisk er piggsvin det eneste ville pattedyret som folk flest kan få skikkelig nærkontakt med! De aller fleste mennesker blir glade for nærkontakt med dyr, og føler at livet blir rikere med noen dyre-opplevelser innimellom. Men så er det enkelte som har fått en fobi mot et dyr, av ukjent grunn. Antakeligvis er det ett eller annet fra tidlig barndom som har gitt denne fobien/skrekken for dyret. Enkelte psykologer har spesialisert seg på å kurere fobiene til folk, fra flyskrekk til edderkoppskrekk og slangeskrekk. Da skal personen med fobien trinnvis nærme seg dyret de er redd for, og til slutt skal de kunne holde det i hånda eller ha det helt på nært hold. Du kan trene deg selv til å bli kvitt piggsvinfobien din, ved å begynne med å se på bilder av piggsvin (hva med å kjøpe "Barnas bok om piggsvin" fra Damms forlag) og forsøke å puste rolig og ikke få panikk. Så kan du berøre bildene med hendene dine og snakke saklig og rolig om hva slags dyr et piggsvin er, hvordan det ser ut og hvordan det lever. Deretter må du ut og finne et piggsvin (ta med deg en person som hjelper deg med denne treninga), du må se på piggsvinet på avstand og trene på å puste rolig og føle deg avslappet. Så må du nærme deg piggsvinet mer og mer, og tilslutt ta det opp i hendene dine (ta på noen tykke gartnerhansker for piggene stikker fryktlig). Hele denne prosessen tar tid, det skal ikke gjøres på en dag! Jeg foreslår at du eller foreldrene dine tar kontakt med en profesjonell psykolog som kan hjelpe deg med dette, for fobi-avtrening er ikke mitt fagfelt! Kanskje det er en psykolog som leser dette som kunne komme med noen kommentarer?
Lykke til!
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Dagny!
Spørsmålet om latter hos ulike dyr er vanskelig. Jeg kjenner ikke til noe god litteratur på området, så du får forsøke deg på et søk i Bibsys. Du kan også ringe til de ulike universitetene og prøve å få snakke med noen som kanskje kan hjelpe deg. Det er mulig at den nå pensjonerte zoologen Kåre Elgmork ved universitetet i Oslo (UiO) kan hjelpe deg, han har undervist i primatologi. Zoolog Torfinn Ørmen ved Zoologisk museum på Tøyen i Oslo (under UiO) kan også mye om primater. Du finner emailadressene ved å kikke på UiOs internettsider eller bruke telefonkatalogen.
Det er mulig at dyreoppdrettere som er opptatt av dyre-adferd (eks. hunder eller hester eller katter) kjenner til om disse dyrene ler. Du kan sjekke bøkene til Desmond Morris, det er godt mulig at han omhandler temaet latter hos mennesker og sier noe om dette er spesielt for mennesker eller også finnes hos dvergsjimpanser og evnt. andre arter.

Du spør om ryktene om grevlingens fryktelige bitt bare er myter - JA, nesten. Før i tiden ble grevlingen spist, faktisk ble en feit høstgrevling regnet som en delikatesse. Pelsen ble brukt til barberkoster og skinnet til å lage vesker og seletøy av. Det ble derfor drevet hijakt på grevlinger (noe som ikke er lov i dag lenger).Grevlingen ble enten røkt ut av hiet sitt, eller en liten hissig grevlinghund ble sendt inn for å få den ut (små terriere eller dachs - faktisk heter grevling dachs på tysk og grevlinghundene fikk dette navnet). Utenfor hiet sto mennene med stokker eller børser for å ta livet av den livredde grevlingen som desperat forsvarte seg og sine. Jeg kan godt tenke meg at grevlingen da har glefset rundt seg det den kunne, det ville ihvertfall jeg ha gjort! Jeg tror dette er bakgrunnen for at mennene på hijakt tok koks eller småstein i støvlene. Hvis man derimot studerer en grevling på nært hold, f.eks en påkjørt grevling eller en utstoppet en, så ser man at det nokså lille kraniet med den lille munnen umulig kan klare å bite rundt et mannebein!
Jeg tror imidlertid at noe av bakgrunnen til disse mytene kan være at grevlingene kan være svært tøffe mot hverandre. Det er ikke uvanlig å oppleve 2 grevlinger som slåss så busta fyker. Som oftest vil underhudsfettet gjøre at bittsårene ikke trenger dypt inn i kjøttet og medfører stort blodtap, men tynne vårgrevlinger kan ligge tynt an hvis de ender i en slåsskamp. Når man finner påkjørte grevlinger, er det ikke uvanlig å finne at de har mye bittsår og arr over halerota og i nakken. Som oftest er grevlinger svært sky overfor mennesker, og når de blir funnet innestengt i en garasje eller annet, så trykker de seg gjerne sammen i frykt med forbeina over snuten! Men grevlinger er like store individualister som vi mennesker er, så ulike individer vil kunne opptre forskjellig. Det er ikke nødvendig å være redd for dyr, men man skal ha respekt for dyr!
Det er faktisk en føljetong av små grevlinghistorier i tidsskriftet FAUNA for tiden, -så ta en titt i det siste nummeret Nr.4 1999!
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei igjen,
Hvis dere skal stelle med syke piggsvin så innebærer vel det at dere skal ha dem i fangenskap, og da må det diverse tillatelser til. Før dere laver piggsvinfarmen deres, så bør dere ha alle papirer i orden på at dere har lov til dette. Jeg er ikke sikker på hvor dere skal sende søknadene, men det vet sikkert distrikstveterinæren der dere bor. Jeg vil anta at både Forsøksdyrutvalget, Dyrevernnemnda og Direktoratet for naturforvaltning skal behandle saken. Rogaland og vestlandet forøvrig er det piggsvinrikeste området i Norge, så her er det kanskje størst sjanse til å treffe på syke piggsvin som trenger hjelp. Jeg synes ideen med å lage piggsvinmuseum er kjempegod, og det kan dere jo begynne å lage med en gang så sant det ikke innebærer å stenge inne levende piggsvin. Hva tenker dere å ha i museet?
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Alexsander,
Du spør om piggsvin spiser blekk og salt og pepper? Dette er vel ikke akkurat piggsvinets naturlige yndlingsmat, men piggsvin er noen rare dyr som kan finne på å smake på alt mulig. Hvis du vil gjøre forsøk med piggsvin, ville jeg satt ut flere skåler med forskjellig mat på og sett hvilken mat som piggsvinet foretrakk. Du kan f.eks. ha kokt fisk på en skål, grønnsaker på en annen skål, rått kjøtt og kokt/stekt kjøtt på to andre skåler, kattemat på en skål og brødskiver med pålegg på en skål.
Det gjør ikke vondt for piggsvinet å klippe ned piggene fordi piggene er stive hår. Det gjør jo ikke vondt når vi klipper håret, heller! Men piggsvinet trenger piggene sine for å forsvare seg mot fiender, så du bør nok la være å gjøre det!
Hvis du ønsker å gjøre forsøk flere forsøk med piggsvin, så kunne du teste hvilke farger de ser. Piggsvin har godt nattsyn, dvs. at synscellene er av typen "staver" som gjør at de ser godt grånyanser og konturer. Men antakelig kan piggsvin skjelne enkelte farger i tillegg, så her kan du teste om de reagerer mer på en rød matskål enn en blå eller grønn eller gul matskål.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Eva B.R.
Javisst, hoggormer kan klatre i trær! Imidlertid er nok dette et sjeldent fenomen; hoggormen trives bedre på bakken, der den livnærer seg av smågnagere. Noen eksemplarer er likevel blitt iakttatt krypende i trær og ut på greiner, trolig på jakt etter fugleegg og -unger. Historier om at hoggormhunnen kryper opp i et tre for å føder fra ei grein, har imidlertid lite med virkeligheten å gjøre. På den annen side kan en jo ikke helt avskrive at det tilfeldigvis kan ha skjedd en gang.
Hilsen fra Dag D.

Svar:

Hei Reidar,
jeg er enig at det ikke var noe særlig. Hadde det vært solgt menneskebabyer av gummi som tyggebein til hunder, så vil jeg tro at en del hadde reagert. Kanskje denne saken er noe for "Pinnsvinenes velforening", "PV"?
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Jakob,
jeg forstår spørsmålet ditt som hva piggsvinet gjør når det våkner i sin vintersøvn? Piggsvin våkner regelmessig i snitt hvert 11. døgn når det ligger i dvale. Når det våkner, kan det ta en liten tur ut av bolet, eller bare ligge våken et par timer for så å sovne igjen. Når piggsvinet våkner for alvor til liv om våren, er det mest opptatt av å spise og parre seg!
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Johanna og Caroline!
Det er faktisk helt umulig å besvare disse spørsmålene! Så vidt jeg vet er det ingen som har forsøkt å lage et seriøst overslag over hvor mange piggsvin det finnes i Norge. Dessuten går antallet piggsvin opp og ned fra år til år og fra sted til sted, så det er ikke lett å lage noe slikt estimat. Det er også umulig å vite hvor mange som er drept siste året, siden ingen teller opp antall døde piggsvin for hele landet. Dessuten er det mange døde piggsvin som man aldri vil finne.
Men kanskje dere kunne sette i gang et slikt prosjekt der dere bor?
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei dere to som lurer!
dere finner grunnfakta om piggsvinet ved å lese om piggsvinet her ved å klikke imvenstre marg på "Bli kjent med piggsvinet". Dere finner også mye informasjon ved å lese tidligere spørsmål og svar. Kanskje det nærmeste biblioteket har kjøpt inn den nye piggsvinboka (som jeg har skrevet): "Barnas bok om piggsvin", Damms forlag, kom ut i juni 2000. Der finner dere det meste av det dere lurer på!
Hilsen Beate.

beate

Svar:

Hei!
Du kan slå opp i bindene om fugler i serien "Norges Dyr", da finner du kanskje svaret. Denne websiden er for spørsmål om grevling og piggsvin.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei,
Det er mange, menneskelige tiltak man kan gjøre for å bevare piggsvinet fra utryddelse. Jeg skal ramse opp noen nedenfor: holde hunder i bånd, ikke bruke sprøytemidler og andre giftstoffer i hager eller jordbruk, kjøre saktere i skumring og om natten for ikke å kjøre over piggsvin, bygge færre veier, mindre biltrafikk generelt, lage underganger under veier for piggsvin særlig på spesielle plasser der piggsvin ofte krysser veien, holde en del av hagen uryddig, ha løvhaug og komposthaug, lage piggsvinhus eller legge til rette for at de kan lage seg bol under vedstabler, kompostbinger, terasser, dukkestuer osv. og sørge for at de finner bolmateriale som høy eller halm eller tørt løv, ikke la nett ligge på bakken som de kan tulle seg fast i, ikke ha bratte kanter langs fuglebad og vannbassenger, legg netting over lygraver foran kjellervinduer for å hindre at piggsvin faller ned, ikke planere ut grøfter og koller og skogpartier til jordbruk eller annet, ikke legge bekker i rør eller fylle igjen dammer, la grønne lunger med "bush" få være i fred!

Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei,
grevlinger spiser hovedsakelig meitemark, men egentlig alt mulig spiselig som de kommer over, fra musunger til biller, havre og bygg, nedfallsfrukt og bær.

Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Marthe,
jada, jeg har fotografier av piggsvin. Jeg har også tatt bildene og laget tegningene som er lagt ut på denne internettsiden. Hvis du ønsker å bruke et av disse, så skal du få lov å printe dem ut og bruke dem, eller du kan få dem på fil ved å kontakte de som er teknisk ansvarlige for piggsvinsidene:
olaug.kvam@zoo.uib.no eller arild.breistol@zoo.uib.no
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Thomas,
Piggsvin er vanligvis einstøinger og tusler rundt for seg selv og sover alene i et selvlaget bol. Men jeg har opplevd at en hann og en hunn har delt soveplass i parringstida om våren. Piggsvin kan også bruke hverandres soveplasser men ikke samtidig.
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Martin,
Du finner fakta om piggsvin på denne internettadressen ved å dobbeltklikke til venstre i margen her på "Bli kjent med piggsvinet".
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei, grevlingen overvintrer i store hi som den har gravd ut selv med de kraftige framlabbene der den har lange klør. Hiene ligger helst i åssider eller under store steinblokker eller under bygninger. Det må være god drenering slik at det ikke samles opp vann i hiet. Hiet har flere tunnellåpninger og flere rom som grevlingen forer med sengehalm av tørt løv, mose og gras. Det er viktig at hiet er godt isolert mot kulde, slik at ikke opplagsfettet blir brukt opp før våren kommer. I så fall vil grevlingen dø. De spiser ikke om vinteren når det ikke er noe mat å finne ute, så de er veldig tynne og slunkne når de kommer ut av hiet om våren.Hunnrevlinger føder ungene i hiet om vinteren i februar-mars, og må gi ungene morsmelk uten at de spiser selv. Dette tærer mye på opplagsfettet, og dødeligheten hos hunngrevlinger
og nyfødte unger er nok stor. Grevlinger spiser mest meitemark, biller og snegl, men også museunger i musebol, frosk og alt mulig spiselig. Om høsten spiser de mye bær og korn og nedfallsfrukt som omdannes raskt til fett som lagres under huden og innimellom innvollene. Dette fettet tærer grevlingen på gjennom vinteren når de må klare seg uten mat i opptil et halvt år. Grevlingen er egentlig en løvskogsart, og trives i kulturlandskap og alle steder det er mulig å finne mat (særlig mye meitemark) og gode hiplasser. Hiene kan brukes i hundrevis av år, og bli veldig svære. Slike hi er noe av det viktigste i en grevlings liv, og må ikke ødelegges.
Du kan forøvrig lese om grevlingen ved å trykke i margen til venstre på "Bli kjent med grevlingen".
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Christian,
Piggsvinet jakter på mat ved å lukte seg fram eller høre seg fram. Det kan høre en meitemark skrape i jorda med de små børstene som de har langs sidene. De kan også høre snegler og biller som rasler i løv og gress. Piggsvin har veldig god luktesans, og kan nok lukte seg fram til det meste. De dytter den lille, bevegelige snuten inn i gressdotter, under løv og rundt omkring. De kan lukte seg fram til døde frosk og fugleunger som har falt ut av reiret sitt, og matrester som mennesker har sluppet på bakken.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei,
grevlingen overvintrer i store hi som den har gravd ut selv med de kraftige framlabbene der den har lange klør. Hiene ligger helst i åssider eller under store steinblokker eller under bygninger. Det må være god drenering slik at det ikke samles opp vann i hiet. Hiet har flere tunnellåpninger og flere rom som grevlingen forer med sengehalm av tørt løv, mose og gras. Det er viktig at hiet er godt isolert mot kulde, slik at ikke opplagsfettet blir brukt opp før våren kommer. I så fall vil grevlingen dø. De spiser ikke om vinteren når det ikke er noe mat å finne ute, så de er veldig tynne og slunkne når de kommer ut av hiet om våren.
Hunngrevlinger føder ungene i hiet om vinteren, i februar-mars, og må gi ungene morsmelk uten at de spiser selv. Dette tærer mye på opplagsfettet, og dødeligheten hos hunngrevlinger og nyfødte unger er nok stor.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Charlotte,
grevlinger kan bli omtrent så gamle som hunder, men den forventete gjennomsnittlige levealderen vil jeg tro bare er et par år. Det er nok ikke så mange grevlinger som blir særlig gamle.
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Sigrid,
Du kan lese om hvor piggsvin finnes i Norge på disse nettsidene ved å klikke i venstre marg på "Bli kjent med piggsvinet" og faktaark om piggsvin. Piggsvin finnes i alle kystfylker fra Østfold i øst til Nordland i nord-vest. Men i mange av fylkene er piggsvin utsatt av mennesker. I noen fylker langs Oslofjorden, som Vestfold, Telemark og Aust-Agder har det vært svært lite piggsvin de siste 15-20 år.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Jeanette,
jeg tror det er mest grevlinger på sørlandet og østlandet i lavereliggende strøk.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Ole-Johnny,
Du finner bilder av hoggorm i serien "Norges Dyr", bind 1 om fiskene (ferskvannsfisker). I dette bindet er amfibiene og reptilene med.
Disse nettsidene er for piggsvin og grevling, ikke sant?
Hilsen Beate

beate