Spør en energirådgiver!

Hei !

I et ”Normalår” så importerer Norge 6 TWh elektrisitet og produserer ca 120 TWh av ren vannkraft. Vannkraften står for om lag 99 prosent av total elektrisitetsproduksjon. Den årlige produksjonen varierer betydelig i takt med nedbørsmengdene.

Les mer her:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284607-ev_fakta_06_kap.01_no.pdf

Torben Søraas

Svartjenesten enova (06.09.2007)

Hej Linea!

Vindkraftverk utnytter en naturlig energikilde som ikke brukes opp. Den kalles derfor for "fornybar energi". Det slippes heller ikke ut CO2 eller andre klimagasser fra vindkraftverk - så slik sett er dette svært miljøvennlig energiproduksjon.

Du kan lese mer om vindkraft her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Vindkraftens positive virkninger innenfor klimaproblematikken kan du lese om lengst nede på denne siden:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1032

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (06.09.2007)

Hei Lasse!
Her er jeg litt usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt riktig, men vi låner litt fra svaret til Ida 5/9-07:


"....I et varmekraftverk koker man vann slik at en (høytrykks eller lavtrykks) dampturbin kan drive den elektriske generatoren og produsere strøm.
Alternativt bruker man en gassturbin.

Mer om disse, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin

Man kan strengt tatt koke vann med hva som helst, men det som er mest vanlig er kull, gass og olje.
I Danmark vil du for det meste finne kullkraftverk og gasskraftverk (som de heter når de er fyrt med kull eller gass).
Felles for alle disse er at de bruker fossile brensler, som sender CO2 ut i atmosfæren som egentlig skulle være gjemt bort i jordskorpa "til evig tid".
Det er dette som har ført til den globale oppvarmingen gjennom det siste århundret.

I andre land (f.eks. England, Sverige og Finland) bruker man i tillegg kraftverk der man spalter uran for å utvikle varme. Da kalles kraftverket "atomkraftverk".
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser. Her får man istedet radioaktive restprodukter som må håndteres forsvarlig noen tusen år før de blir ufarlige. De største problemene med atomkraftverk får man først når man mister kontroll på kjernereaksjonene. Her kjenner vi Tsjernobyl-ulykken som den virkelig store kjernekraftulykken. .."

"Varmekraftverk" er et fellesnavn for alle kraftverk som omformer termisk energi (varme-energi) til elektrisk energi. Et varmekraftverk baserer seg altså på at man har noe svært varmt slik at man kan koke vann - eventuelt at man bruker forbrenningsgassene direkte. Dermed kan vanndamp/forbrenningsgass under trykk drive en turbin (ikke ulik en jet-propell) som igjen driver en elektrisk generator.
Hvis du egentlig spør etter andre typer enn de tre du nevner, er vel først og fremst atomkraftverk det som er utbredt. I tillegg kommer alt annet som kan lage varme eller som man kan fyre med:
Geoternisk = varme fra jordens indre
Biofyrte = fyrt med ved og annet biobrensel
osv.

Se ellers filmsnuttene fra Kraftskolen:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

Still gjerne spørsmålet på en annen måte, hvis ikke dette svaret traff helt. Eventuelt kan du ta en prat med oss på gratis tlf-nummer 800 49003 (Enovas svartjeneste)

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (06.09.2007)

Hei Ida!
Det produseres forsvinnende lite solenergi i Norge idag. Det som produseres av solstrøm lages for det meste av solcellepanel på hytter og fritidsboliger der det ikke er mulig å få strøm fra everket. Alle som har prøvd å kjøre et farge-TV via bilbatteri med strøm fra solcellepanelet, vet at det fort blir fritt for strøm.

Da henter man sannsynligvis mer energi ut som direkte varme ved at denne "fanges" med såkalte sol(varme)fangere.
Dette er panel som monteres på tak eller vegg, der det går vann gjennom rør i panelet (som er svart/mørkt), Dermed varmes vannet opp, slik at man kan bruke det i f.eks. varmtvannstanken.

Solenergien i Norge utgjør langt mindre enn en promille av den norske energiproduksjonen.

Du kan kanskje finne mer på www.nve.no

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (06.09.2007)

Hei!
I Danmark har man som vi kan skjønne, ikke noe vannkraft å utnytte. Derfor bruker man i stedet varmekraftverk av forskjellige typer. I et varmekraftverk koker man vann slik at en (høytrykks eller lavtrykks) dampturbin kan drive den elektriske generatoren og produsere strøm.
Alternativt bruker man en gassturbin.

Mer om disse, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin

Man kan strengt tatt koke vann med hva som helst, men det som er mest vanlig er kull, gass og olje.
I Danmark vil du for det meste finne kullkraftverk og gasskraftverk (som de heter når de er fyrt med kull eller gass).
Felles for alle disse er at de bruker fossile brensler, som sender CO2 ut i atmosfæren som egentlig skulle være gjemt bort i jordskorpa "til evig tid".
Det er dette som har ført til den globale oppvarmingen gjennom det siste århundret.

I andre land (f.eks. England, Sverige og Finland) bruker man i tillegg kraftverk der man spalter uran for å utvikle varme. Da kalles kraftverket "atomkraftverk".
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser. Her får man istedet radioaktive restprodukter som må håndteres forsvarlig noen tusen år før de blir ufarlige. De største problemene med atomkraftverk får man først når man mister kontroll på kjernereaksjonene. Her kjenner vi Tsjernobyl-ulykken som den virkelig store kjernekraftulykken.

Rundt 10% av strømmen i Danmark kommer fra vindkraftverk. Vindkraftverk utnytter en natrulig energikilde som ikke brukes opp. Den kalles derfor for "fornybar energi". Det slippes heller ikke ut CO2 eller andre klimagasser fra vindkraftverk - så slik sett er dette svært miljøvennlig energiproduksjon.

Derimot følger det problemer med støy, isdanning og estetisk forurensing med vindmøller - i tillegg til kollisjoner mellom møllene og fugler.
For å finne ut mer om dette, kan du f.eks. se på siden til aksjonen for å verne kysten mot storstilt utbygging av vindkraft: http://www.vernkysten.no/
Alternativt kan du søke etter artikler fra norske aviser med f.eks. søkeordet "vindkraft".

Håper dette var svar de fleste spørsmålene dine.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.09.2007)

Hei!
Tidevannenergi kaller man den bevegelsesenergien som kommer av at store vannmasser i havet strømmer gjennom trange sund og fjorder. Du vet kanskje at tiltrekninga fra Månen styrer tidevannet, og at det dermed er Månen som "lager" tidevannsenergien.

Norges første tidevannskraftverk er satt i drift i Kvalsundet ved Hammerfest. Dette kraftverket er utformet omtrent som vindmøller under vann. Disse står på havbunnen og roterer bladene sine når tidevannet strømmer forbi, og produserer elektrisk strøm. Mengden strøm de produserer er likevel ganske beskjeden.

All kraftproduksjon har en eller annen form for påvirkning på sine omgivelser. Møllene på havbunnen ved Hammerfest slipper ikke ut klimagasser som fører til økt oppvarming av kloden. Om livet i havet påvirkes av møllene, vet vi vel så langt ikke mye om. Derimot er det vel vanskelig å hive ut garn eller fiskesnører der møllene står. Utover dette, vil nok de fleste se på dette som en svært "ren" energiproduksjon.

Likevel vil også slik kraftproduksjon være et naturinngrep som vi ikke ønsker å ha overalt. En søknad om havmøller i den kjente Saltstrømmen ble nylig avslått av NVE, som er myndighet i slike spørsmål.

Se mer på NVEs sider: http://webb2.nve.no/search.asp
Statens eget kraftselskap, Statkraft, har også mye godt stoff om tidevannskraftverk:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/teknologiutvikling_i_statkraft/tidevannskraft/index.asp



Mvh Øistein Qvigsatd Nilssen

Svartjenesten enova (04.09.2007)

- Ja er det ikke morsomt?
Man får faktisk ut ca. tre ganger mer enn man putter inn!
Hemmeligheten ligger i kjemileksa fra videregående:
(Man må helt ned på atomnivå og regne mol-masse)

Forbrenning er som kjent en kjemisk prosess, der store mengder energi frigis i form av varme. Dette skjer når hydrokarbonstrukturene i f.eks. diesel rives fra hverandre ved at molekylene reagerer med oksygen fra lufta. (Det er denne kjemiske reaksjonen vi kaller "forbrenning").

Så litt kjemi:
Har vi en fullstendig forbrenning, vil omsetningen av hydrokarbonmolekylet være som følger:
2H2 + O2 -> 2H2O (2 vannmolekyler)
C + O2 -> CO2 (2 CO2-molekyler)

Hvert karbonatom tar altså med seg 2 oksygenatomer (eller ett oksygenmolekyl), og disse kommer ikke fra dieselen, men fra lufta!
(I tillegg dannes det noe karbon-monoksid CO, der forbrenningen ikke er helt fullstendig. Siden luft består av flere gasser enn oksygen, danner disse også nye forbindelser gjennom forbrenningen - eksempelvis NO og NO2, med fellesnavnet NOx)

Karbon har atomnummer 6 og atomvekt ca. 12u, mens oksygen har atomnummer 8 og atomvekt ca 16u. Når man legger sammen de tre atomene i CO2, ser man at massen nå er ca tre ganger større enn massen i et enkelt karbonatom. (litt svinn til CO)
Og hemmeligheten er altså at "det lille ekstra" kommer rett fra lufta, og den har vi jo ikke betalt for...!

Se mer på f.eks. Wikipedia om oksygen http://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen,
eller tilsvarende om karbon.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.09.2007)

Hei Titti.
Det du trenger å ta rede på, er om kjøkkenmaskinen kan gå på frekvensen 50 Hz. Den vil antakelig være produsert for å gå på spenningene 230 V eller 240 V (slik vi bruker), men på frekvensen 60 Hz.
Her er det bare produsenten/forselgeren som kan finne ut om maskinen vil tåle europeisk elsystem.

Håper du finner ut av det!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.09.2007)

Hei Stine

1) Det er en viktig lov i naturen som sier at
"Energi kan aldri bli borte, og heller ikke oppstå fra ingen ting. Energi kan bare OMFORMES - fra en form til en annen."
Når vi spiser maten, blir energien med inn i vårt fordøyelsessystem - siden den ligger (kjemisk) lagret i maten.

2)I kroppen vår skjer omformingen ved at energien i maten forbrennes av cellene i kroppen. Da går energien over til varme (slik at vi holder oss varme), til å bygge opp cellene (slik at vi vokser, eller for å erstatte celler som dør) - samt at noe energi gjerne lagres som fett i kroppen.

3) Det finnes flere andre måleenher for energi, men Joule er det standardmålet man er blitt enig om i SI-systemet.

De andre måleenhetene som du kanskje kjenner best, er "kalorier" eller "kilo-kalorier" (forkortes "cal eller "kcal", og selvfølgelig kilo-watt-timer (forkortes "kWh")
"Kilokalorier" brukes særlig om energi i mat, mens "kWh" særlig brukes om elektrisk energi (f.eks. på strømmåleren og på regninga fra everket).

Se mer om energi og måle-enheter på
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi

Håper du finner ut av det!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.09.2007)

Hei Ingeborg!

Statens virksomhet for energiomlegging og energisparetiltak er organisert gjennom Enova.

Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Du kan lese mer om Enova og bakgrunnen for opprettelsen i 2001 på http://www.enova.no/?itemid=421.

Enova sorterer under Olje- og energidepartementet. Virkemidlene finner du omtalt på nevnte nettsted. Se også Enovas støtteprogrammer på http://www.enova.no/?itemid=417 og om Tilskuddsordningen på http://tilskudd2006.enova.no/

Informasjon og rådgivning er en viktig del av virksomheten, se http://minenergi.enova.no/default.aspx.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (04.09.2007)