Spør en energirådgiver!

Hei Thomas!
Vi vet i dag at det er menneskehetens enorme bruken av de fossile energikildene kull, olje og gass som er direkte årsak til global oppvarming med påfølgende klimaforandring på kloden. I tillegg vet vi at de fossile energikildene ikke er fornybare kilder, slik at de ved ett eller annet tidspunkt vil ta slutt.
Dermed er det diskutalbelt hvilken framtid olje- og gassindustrien egentlig kan ha dersom vi ønsker en beboelig klode.

Derimot har nasjonen Norge sterke økonomiske interesser i olje- og gassindustrien, og det samme har de flernasjonale selskapene som opererer på norsk sokkel.
Dermed er det sterke økonomiske krefter i sving som nesten av seg selv sikrer aktiviteten i mange tiår fremover.

Norske myndigheter er her representert ved Olje- og energidepartementet - OED (merk hva som kommer først i navnet!). OED har ansvaret for den norske olje- og gassressursen, og har samtidig ansvaret for rammebetingelsene til industrien rundt.
OED gir ut egen årlig faktapublikasjon som gir deg et utfyllende svar på ditt spørsmål.
Se denne på
http://www.npd.no/Norsk/Produkter+og+tjenester/Publikasjoner/Faktaheftet/Faktaheftet+2007/coverpage.htm


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (11.04.2008)

- Nordpol og sydpol!

:-)

Svartjenesten enova (11.04.2008)

Hei Hedia!

Vi er helt enig med deg i at saltvannsenergi er et spennende tema, og det er flott at unge mennesker som deg fatter interesse for denne nye og spennende energikilden.
Vi kan generelt anbefale på det varmeste ei utdanning innen energifagene, og kanskje er de mest spennende fagfeltene innenfor utvikling av "nye" fornybare energikilder, slik som saltkraft er.

I Norge er det utviklingsmiljøene i Statkraft (statens eget kraftproduksjonsselskap) som vet mest om saltkraft, etter at to herrer fra Sintef Energiforskning gjennom 80- og 90-tallet slet for å få igang forskningen på området. Vi foreslår at du med en gang tar kontakt med disse miljøene og skaffer deg mer dyptgående fagstoff om emnet.

Du finner kontaktopplysninger på følgende nettsted:
www.statkraft.no

Statkraft skal i løpet av 2008 få på plass et pilotanlegg på Hurum (Tofte), som vil være verdens første saltkraft-anlegg i full skala - selv om det vil produsere svært beskjedne kraftmengder.

På Statkrafts nettsider finner du ellers mye bra stoff om saltkraft:

http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/teknologiutvikling_i_statkraft/saltkraft/index.asp

http://www.statkraft.no/pro/om_statkraft/stjernekraft/index.asp (en aprilspøk..)


Vi skal likevel kort svare på dine spørsmål:_

SALTKRAFT:
- Hva er det/hvordan virker denne energikilden?

* På engelsk bruker man begrepet "osmotic power" - på norsk osmotisk kraft - som egentlig forteller litt mer om hva som kjer:

Blander man ferskvann og saltvann, vil vannmolekylene straks fordele seg utover i det salte vannet slik at det er like stort vanninnhold over alt. Dermed fortynnes saltløsningen slik at alt vannet blir like salt.

Setter man inn en "enveis-mebran" (semipermeabel membran) mellom saltvann og ferskvann, vil ferskvannet på samme måte søke å opprette balanse i vanninnholdet på begge sider av membranen ved at vannmolekylene beveger seg gjennom membranen.

Disse spesielle "enveismembranene" er laget slik at vannmolekyler slipper igjennom, mens saltmolekylene ikke slipper igjennom. Dermed presser mer og mer vann seg inn på den andre siden av membranen slik at vann-nivået stiger og det oppstår det vi kaller en vannsøyle, og dermed også et vanntrykk. Denne vannsøylen kan teoretisk bli hele 150 meter høy (tilsvarende 15 bars trykk), og dette vanntrykket kan i sin tur utnyttes til å drive en turbin.

(En bedre forklaring på dette finner du på
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/teknologiutvikling_i_statkraft/saltkraft/slik_fungerer_osmose.asp )


- Hvor utbredt er er saltvannsenergi i Norge/verden i dag?

* Statkraft er ledende i verden på fagfeltet, og det første fullskala anlegget bygges nå i 2008 på Hurum.


- Hva slags fordeler og ulemper har denne formen for energi?

* Fordelen er at krafta er fornybar og uten forurensing.
* Ulemper utover at anlegget må bygges i landskapet der ferskvann møter hav, har man så langt ikke funnet.
Slike elvedeltaer er likevel svært viktige naturområder med et spesielt rikt plante-/dyre-/fugleliv. Dette gjør at man bør tenke seg nøye om hvor man plasserer anleggene og man bør karlegge virkningene på miljøet før man velger anleggssted. Myndighetene (stat/fylker/kommuner) bør antakleig lage gode planer for plassering før utbygging av mange anlegg starter.
Legg merke til at det også er mulig å plassere anlegget under havoverflaten og bruke trykket til å pumpe vannet opp. Med slike anlegg blir miljøulempene svært beskjedne.

- Hvor aktuell er den å bruke? Eventuell forskning på området?

* Saltkraft vil nok bli svært atktuelt å bruke, men som for all annen kraft må man utvikle konsept som gir konkurransedyktig pris.
(Resten finner du hos www.statkraft.no)


Lykke til med oppgaven :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (11.04.2008)

Hei!

Med vindkraft mener man som regel å lage elektrisitet gjennom å benytte seg av vinden. I de fleste vindkraftverk vi har i Norge lar man vinden sette en propell i bevegelse. Propellen er koblet til en aksel som drifter en generator. I denne bruker man induksjon (elektromagnetism) for å lage elektrisitet. Du kan lese mer om vindkraft her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1027

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (11.04.2008)

Hei Malin !
Lyskildene drives i hovedsak av elektrisk energi.

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Dersom en 100 W lyspære står på 10 timer bruker den 1,0 kWh (1000 Wh).

Lyskilder brukes i vår tid i hovedsak til utvendig og innvendig belysning av bygninger, gatebelysning, flombelysning og lys på kjøretøy, båter etc..

Amerikaneren Thomas Alva Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed mye av æren for denne oppfinnelsen. Den første glødelampen med bruk av glassbeholder med vakuum vi kjenner til ble funnet opp av briten Warren De la Rue i 1820. I 1854 fant tyskeren Heinrich Goebel opp en lampe som benyttet en glødetråd av forkullet bambus og som derfor var svært lik den glødelampen Edison ble kjent for. Goebels lamper hadde en levetid på flere hundre timer.

Her finner du mye lysstoff ;)
http://www.lyskultur.no/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (09.04.2008)

Hei Helene !
Dette er et tema som vi ikke er best oppdatert på.
Legger ved en link til regjeringens hjemmeside der du finner oppdatert info rundt dette...

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003

Mvh Stig

Svartjenesten enova (09.04.2008)

Hei Anette !

Ulike energiformer:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Solenergien utnyttes i form av fotoelektrisk strømproduksjon (i solceller) og termisk solenergi, dvs, solvarme fanget i "solfangere"/solvarmepanel.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (09.04.2008)

Hei Martine !
Dette er ohms lov. Denne kan du snus alle veier for beregning av effekt, strøm og spenning.

Sammenheng mellom effekt, elektrisk strøm og elektrisk spenning er gitt ved

I står for strøm målt i ampere
U står for spenning målt i volt

Eksempel: Dersom man forbruker 10 ampere (A) over et spenningsfall på 220 volt er effekten 2 200 Watt.

P (effekt) = I (10 ampere) x U (220 volt)

Legger ved en link der omhs lov er godt forklart..
http://no.wikipedia.org/wiki/Ohms_lov

Stig

Svartjenesten enova (09.04.2008)

Hei Trude !

Det viser seg at vi har fått global oppvarming på grunn av det vi mennesker har drevet med de siste 200 år, og spesielt de siste 100 år:

Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).

Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".

Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.

Derfor får vi global oppvarming.

Svaret er altså at vi må redusere de menneskeskapte utslippene av CO² til atmosfæren. Dette gjør vi gjennom å tenke over forbruket vårt og erstatte fossilt brensel med alternativ energi....

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)

Hei Heidi !
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)