Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 637 til 646 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vindenergi
Kan du nevne alle positive sidene med vindenergi du kommer på?
J. (10.04.2008)
Svar:
Hei Josefin!
Noen positive trekk ved vindenergi (stikkord):
* Fornybar (kommer igjen, blir ikke borte)
* Slipper ikke ut klimagasser eller andre miljøgifter
* Gratis ressurs (man betaler ikke for vinden)
* Tilgjengelig (det blåser egentlig alle steder i dette landet)
* Kan plasseres nært de store forbrukssentraene, som er de største "strømslukene" - slik at overføringstapene blir små.
(Det er ikke noen tekniske hindringer for å plassere store vindkraftanlegg rundt Tryvann ved Oslo, på Kolsåstoppen i Bærum, på De syv fjell rundt Bergen eller på åsene rundt Trondheim. Ingen av disse største ansamlingene av mennesker klarer å produsere kraft ved sin egen stuedør, men må hente krafta langt unna.
Her har man faktisk en moralsk oppgave med å "feie for egen dør" og bidra til å skaffe sin egen kraft, framfor å plassere møllene i sårbart kystlandskap der naturkonfliktene er større. Tapene/svinnet i overføringene blir da også mye mindre. Dersom vind-ressursen rundt disse byene bare er "nest best", vil denne strømmen kunne bli noe dyrere. Når strømmen er dyrere, viser det seg at vi bruker mindre av den, noe som er et nasjonalt og globalt mål i seg selv. :-)Svartjenesten enova (11.04.2008)
Olje og gass - hydrokarboner
Hei, vi jobber med et prosjekt i narur og miljø.
Derfor lurer vi på hvordan man kan knytte olje og gass til begrepet hydrokarboner?
H.O.I. (11.04.2008)
Svar:
Hei Hanne Ingrid
Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av av hydrogen- og karbonatomer:
Eksempel på molekylet til metangass, CH4:
H
!
H - C - H
!
H
Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.
Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søpplefyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:
H H
! !
H - C - C - H
! !
H H
Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:
H H H
! ! !
H - C - C - C - H
! ! !
H H H
Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.
Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.
Lykke til med oppgaven!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)
Varmekabler til 12V DC batteri
Hvor findes varmekabler som jeg kan anvende til et Sealake Lead Acid FM1270 12V 7 Ah/20HR Batteri
Jeg har søgt på Internettet, spurgt rundt omkring men ingen varmekabler til mit lille batteri.
Et større batteri vil også kunne skaffes 12V eller 2. stk. på 24V
Bare jeg kunne finde varmekabler der kan anvendes til batteridrift.
B.O. (10.04.2008)
Svar:
Hei Bent!
Problemet med elektrisk varme (og varme generelt) er at det faktisk skal ganske store energimengder til før det monner i et vanlig oppholdsrom.
Ditt batteri som har en ladningskapasitet på 7 Ah kan altså (teoretisk)levere 7A i én time - eller én ampere i 7 timer.
Med 12V og 7A får du frigitt en effekt (P) på
P = 12V * 7A = 84W
(altså omtrent like mye varme som to 40W lyspærer).
Med 12V og 1A får du frigitt en effekt (P) på
P = 12V * 1A = 12W (eller 1/4-del av 40W-pæra)
Det vil altså ikke bli særlig varmt i varmekablene, og varmen vil ha sørgelig kort varighet.
For et vanlig oppholdsrom kan en varmeeffekt på 60W pr m2 være en brukar dimensjonering. Er rommet på 10m2 vil man altså trenge 600W levert fra kablene.
Med et 12V batterisystem må batteriene da levere kontinuerlig (hele tiden) en strøm I på:
I = P/U = 600W/12V = 50A
For et 24V-system blir det halvparten; dvs 25A.
Skal du varme et rom på 20 m2 blir det dobbelt så mye; dvs 100A (50A v/24V)
Spørsmålet blir til syvende og sist:
Hvor mye effekt trenger du?
Vil du være i stand til å levere kontinuerlig 50A (evt 100A) ladestrøm til batteriene?
Kort sagt:
Det finnes lavvolt varmekabler som er laget for nett-tilknytning via omformer til 12V. Følgelig kan man like godt levere fra batteri - men man trenger da en større batteribank, og noe må forsyne batteriene med den energien de skal levere videre. (Batteriene produserer som kjent ikke energi, de er bare et mellomlager for energien).
Lykke til med prosjektet!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)
Fossilt brennsel
Hei!
Hvis vi frobrenner fossilt brennstoff får vi SO_2 og NOx. men hva er den kjemiske likningen med tanke på forbrenningen av oljen? finner bare de kjemiske likningene som blir dannet i luften, med de stoffene jeg nevnte.
F. (09.04.2008)
Svar:
Hei Frank,
Forbrenner man hydrokarboner - olje og gass - så frigis store mengder NOx samt SO2 (kun fra olje) som en "biprodukt" av prosessen.
Selve forbrenningen av hydrokrabon (H-C) - forbindelsene kan gi følgende reaksjonsligninger (ved fullstendig forbrenning):
Eksempel: Forbrenning av Metan CH4:
CH4 + O2 -> CO2 + H4
H4 + O2 -> 2H2O
(Kan samles til CH4 + 2O2 -> CO2 + 2H2O)
I praksis vil man alltid ha en andel ufullstendig forbrenning som danner CO (karbonmonoksid).
Som du ser, er det akkurat de samme forbrenningsproduktene som kommer ut av vår egen kropp:
Karbohydrater (sukkerforbindelser) forbrennes og gir forbrenningsproduktene CO2 og vanndamp.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)
hva gjør myndighetene?
hva gjør myndighetene for å sikre pøje- og gassindustriens framtid?
T. (09.04.2008)
Svar:
Hei Thomas!
Vi vet i dag at det er menneskehetens enorme bruken av de fossile energikildene kull, olje og gass som er direkte årsak til global oppvarming med påfølgende klimaforandring på kloden. I tillegg vet vi at de fossile energikildene ikke er fornybare kilder, slik at de ved ett eller annet tidspunkt vil ta slutt.
Dermed er det diskutalbelt hvilken framtid olje- og gassindustrien egentlig kan ha dersom vi ønsker en beboelig klode.
Derimot har nasjonen Norge sterke økonomiske interesser i olje- og gassindustrien, og det samme har de flernasjonale selskapene som opererer på norsk sokkel.
Dermed er det sterke økonomiske krefter i sving som nesten av seg selv sikrer aktiviteten i mange tiår fremover.
Norske myndigheter er her representert ved Olje- og energidepartementet - OED (merk hva som kommer først i navnet!). OED har ansvaret for den norske olje- og gassressursen, og har samtidig ansvaret for rammebetingelsene til industrien rundt.
OED gir ut egen årlig faktapublikasjon som gir deg et utfyllende svar på ditt spørsmål.
Se denne på
http://www.npd.no/Norsk/Produkter+og+tjenester/Publikasjoner/Faktaheftet/Faktaheftet+2007/coverpage.htm
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)
ELEKTROMAGNET
Hva kalles polene på en magnet ?
A. (07.04.2008)
Svar:
- Nordpol og sydpol!
:-)Svartjenesten enova (11.04.2008)
Saltvannsenergi
Hei! Jeg jobber med en oppgave i naturfag, og jeg har valgt å skrive om saltvannsenergi, ganske enkelt fordi jeg synes det er et svært interessant og spennende tema. Jeg har fire følgende spørsmål som jeg virkelig håper å kunne få svar på, i og med at det finnes svært lite informasjon om dette emnet.
- Hva er det/hvordan virker denne energikilden?
- Hvor utbredt er er saltvannsenergi i Norge/verden i dag?
- Hva slags fordeler og ulemper har denne formen for energi?
- Hvor aktuell er den å bruke? Eventuell forskning på området?
Håper på et svar snart! På forhånd takk.
H.H.G. (10.04.2008)
Svar:
Hei Hedia!
Vi er helt enig med deg i at saltvannsenergi er et spennende tema, og det er flott at unge mennesker som deg fatter interesse for denne nye og spennende energikilden.
Vi kan generelt anbefale på det varmeste ei utdanning innen energifagene, og kanskje er de mest spennende fagfeltene innenfor utvikling av "nye" fornybare energikilder, slik som saltkraft er.
I Norge er det utviklingsmiljøene i Statkraft (statens eget kraftproduksjonsselskap) som vet mest om saltkraft, etter at to herrer fra Sintef Energiforskning gjennom 80- og 90-tallet slet for å få igang forskningen på området. Vi foreslår at du med en gang tar kontakt med disse miljøene og skaffer deg mer dyptgående fagstoff om emnet.
Du finner kontaktopplysninger på følgende nettsted:
www.statkraft.no
Statkraft skal i løpet av 2008 få på plass et pilotanlegg på Hurum (Tofte), som vil være verdens første saltkraft-anlegg i full skala - selv om det vil produsere svært beskjedne kraftmengder.
På Statkrafts nettsider finner du ellers mye bra stoff om saltkraft:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/teknologiutvikling_i_statkraft/saltkraft/index.asp
http://www.statkraft.no/pro/om_statkraft/stjernekraft/index.asp (en aprilspøk..)
Vi skal likevel kort svare på dine spørsmål:_
SALTKRAFT:
- Hva er det/hvordan virker denne energikilden?
* På engelsk bruker man begrepet "osmotic power" - på norsk osmotisk kraft - som egentlig forteller litt mer om hva som kjer:
Blander man ferskvann og saltvann, vil vannmolekylene straks fordele seg utover i det salte vannet slik at det er like stort vanninnhold over alt. Dermed fortynnes saltløsningen slik at alt vannet blir like salt.
Setter man inn en "enveis-mebran" (semipermeabel membran) mellom saltvann og ferskvann, vil ferskvannet på samme måte søke å opprette balanse i vanninnholdet på begge sider av membranen ved at vannmolekylene beveger seg gjennom membranen.
Disse spesielle "enveismembranene" er laget slik at vannmolekyler slipper igjennom, mens saltmolekylene ikke slipper igjennom. Dermed presser mer og mer vann seg inn på den andre siden av membranen slik at vann-nivået stiger og det oppstår det vi kaller en vannsøyle, og dermed også et vanntrykk. Denne vannsøylen kan teoretisk bli hele 150 meter høy (tilsvarende 15 bars trykk), og dette vanntrykket kan i sin tur utnyttes til å drive en turbin.
(En bedre forklaring på dette finner du på
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/teknologiutvikling_i_statkraft/saltkraft/slik_fungerer_osmose.asp )
- Hvor utbredt er er saltvannsenergi i Norge/verden i dag?
* Statkraft er ledende i verden på fagfeltet, og det første fullskala anlegget bygges nå i 2008 på Hurum.
- Hva slags fordeler og ulemper har denne formen for energi?
* Fordelen er at krafta er fornybar og uten forurensing.
* Ulemper utover at anlegget må bygges i landskapet der ferskvann møter hav, har man så langt ikke funnet.
Slike elvedeltaer er likevel svært viktige naturområder med et spesielt rikt plante-/dyre-/fugleliv. Dette gjør at man bør tenke seg nøye om hvor man plasserer anleggene og man bør karlegge virkningene på miljøet før man velger anleggssted. Myndighetene (stat/fylker/kommuner) bør antakleig lage gode planer for plassering før utbygging av mange anlegg starter.
Legg merke til at det også er mulig å plassere anlegget under havoverflaten og bruke trykket til å pumpe vannet opp. Med slike anlegg blir miljøulempene svært beskjedne.
- Hvor aktuell er den å bruke? Eventuell forskning på området?
* Saltkraft vil nok bli svært atktuelt å bruke, men som for all annen kraft må man utvikle konsept som gir konkurransedyktig pris.
(Resten finner du hos www.statkraft.no)
Lykke til med oppgaven :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)
vindkraft
hey, jeg har noen spørsmål angående vindkraft. Jeg håper dere svarer så fort som mulig.
1) Hva er vindkraft?
2) hvordan lages vindkraft?
P. (09.04.2008)
Svar:
Hei!
Med vindkraft mener man som regel å lage elektrisitet gjennom å benytte seg av vinden. I de fleste vindkraftverk vi har i Norge lar man vinden sette en propell i bevegelse. Propellen er koblet til en aksel som drifter en generator. I denne bruker man induksjon (elektromagnetism) for å lage elektrisitet. Du kan lese mer om vindkraft her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1027
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.04.2008)
Lyskilder gjennom tidene
1)hvilken energikilde bruker lyskilden?
2)hva koster det å ha på lyskilden i en time?
3)hvilke bruksområder har lyskilden i vår tid?
4)er det et oppfinnernavn knyttet til lyskilden?
(Jeg har prøvd å søke på nett, men finner ikke ut)
M. (08.04.2008)
Svar:
Hei Malin !
Lyskildene drives i hovedsak av elektrisk energi.
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Dersom en 100 W lyspære står på 10 timer bruker den 1,0 kWh (1000 Wh).
Lyskilder brukes i vår tid i hovedsak til utvendig og innvendig belysning av bygninger, gatebelysning, flombelysning og lys på kjøretøy, båter etc..
Amerikaneren Thomas Alva Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed mye av æren for denne oppfinnelsen. Den første glødelampen med bruk av glassbeholder med vakuum vi kjenner til ble funnet opp av briten Warren De la Rue i 1820. I 1854 fant tyskeren Heinrich Goebel opp en lampe som benyttet en glødetråd av forkullet bambus og som derfor var svært lik den glødelampen Edison ble kjent for. Goebels lamper hadde en levetid på flere hundre timer.
Her finner du mye lysstoff ;)
http://www.lyskultur.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (09.04.2008)
hva gjør myndighetene
hva gjør myndighetene for å sikre olje - og gassindustriens framtid?
H. (08.04.2008)
Svar:
Hei Helene !
Dette er et tema som vi ikke er best oppdatert på.
Legger ved en link til regjeringens hjemmeside der du finner oppdatert info rundt dette...
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003
Mvh StigSvartjenesten enova (09.04.2008)