Spør en energirådgiver!

Hei!

Her kan du finne informasjon fra:

http://www.fornybar.no

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (09.10.2008)

Hei!

Ujevn energiproduksjon er et potensielt problem med vindkraft. Når det er så pass liten vindkraftproduksjon i nettet som per i dag er det en grei sak å regulere ujevnhetene med produksjon av vannkraft, som er enkel å produsere når det trenges. Norges store tilgang på vannkraft er også noe som vil kunne gjøre at vi kan ha en stor andel vindkraft i nettet. Men lokalt vil en stor andel vindkraft kunne medføre problemer i nettet i form av
ustabilitet, problemer knyttet til vern og releer m.m.

For å oppnå lønnsomhet i vindkraftprosjekter er det viktig at det til enhver tid finnes leveransmuligheter for kraften. Finnes det ikke tilkobling til nett må energien lagres, for eksempel i batterier, noe som er dyrt.

Her kan du lese litt mer om dette:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf
http://www.statnett.no/Resources/Filer/Publikasjoner/Storskala%20integrasjon%20av%20vindkraft.pdf

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (06.10.2008)

Hei Fredrik!

Det finnes en rekke ulike metoder for å produsere elektrisitet fra energien i biomasse og naturgass. Hvis man med biomasse mener fast brensel (for eksempel flis fra trevirke) vil det være mulig å oppnå en virkningsgrad på 25-40 % i en så kalt kondensturbin. For naturgass kan man i et så kalt kombikraftverk oppnå en virkningsgrad på omtrent 60 %.

Hvis man i tillegg til elektrisitetsproduksjonen har en varmeproduksjon vil det være mulig å oppnå en energiutnyttelse på ca 80 % (typisk 10-20 % elektrisitet og 60-70 % varme) når man fyrer med biomasse .

Håper det var svar på ditt spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (01.10.2008)

Hei!

Dette er ikke noe enkelt spørsmål å svare på.

Regner med at du kanskje tenker på evt. klimaendringer.

Prøv: http://www.cicero.uio.no/home/

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (29.09.2008)

Hei Thea!

Spørsmålet ditt ligger litt utenfor det som er vårt kjerneområde, men forsøker meg på et svar.

Energiforbruket til et menneske i løpet av en times rask løpetur ligger på vel 1200 kjoule, eller ca 285 kcal. En aerobictime av den mer krevende sorten kver ca 800 kjoule, eller ca 19 kcal. Energiforbruker avhenger logisk nok av treningsintensiteten.

Om beregningsmåter kan du f.eks. se http://no.wikipedia.org/wiki/Energi og www.fag.hiof.no/lu/fag/real/102/praktisk_regning/Energi.doc

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (23.09.2008)

Hei Celine!

Ulempene med vindkraft avhenger mye av plassering. Motstanden mot nye vindkraftverk skyldes som oftest det rent estetiske, dvs. at de skjemmer landskapet. Dernest at de kan være en fare for større fugler i utsatte områder, spesielt havørn. Støy blir også nevnt, men da skal de være plassert temmelig nær bebyggelse, ettersom vindstøyen som oftest kamuflerer støyen fra møllene. Vindmøller som står nær bebyggelse kan, når sola passerer, også gi ubehagelige blink for hver gang bladene dekker sola.

Strømmen fra vindkraftanlegg må brukes i samme øyeblikk som den produseres. Rent teknisk kan det være utfordringer når denne strømmen skal tilknyttes det øvrige strømnettet, spesielt i land der strømproduksjonen skjer ved varmekraftverk, som er lite fleksible for å kunne variere produksjonen i takt med strøtilgangen fra vindmøllene. Vannkraftanlegg er mye mer egnet til samkjøring med vindmøller, ettersom opp- og nedregulering skjer momentant i forhold til pågangen.

Andre ulemper eller utfordringer kan være stor geografisk avstand fra vindkraftverkene til forbrukerne av strømmen som produseres, slik at kostnadene til overføringslinjer kan bli svært høye.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (23.09.2008)

Hei Marie!

Støpselet er den delen med to pinner som du plugger inn i stikkontakten. Dermed vil strømmen gå videre fra stikkontakten gjennom støpselet til det som forbruker strømmen i andre enden, enten det er en lyspære, hårføner, radio eller hva det skal være.

I og med at det i alle vanlige boliger er vekselstrøm, skifter strømmen retning 50 ganger i sekundet. I et likestrømsanlegg, f.eks. fra batteri som forsynes fra solcellepanel på hytta, går strømmen i samme retning hele tida.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.09.2008)

Hei Fredrik!

I dag bygger en som regel vannkraftverk i fjell, dersom forholdene ligger til rette for det. Da er både tilførselsveier og selve kraftverket bedre beskyttet enn om alt ligger åpent i dagen. Ligger kraftverket åpent, og vanntilførselen skjer i rør/rørgater, er det viktig å finne en balanse mellom diameter på rørene og kostnad. Økt diameter gir mindre friksjon, og dermed høyere total virkningsgrad, fordi vatnet strømmer saktere igjennom, men det fordyrer også anlegget.

For kraftverk der vanntilførselen skjer gjennom tunnel er diameteren av praktiske (sprengningstekniske) grunner så stor at friksjonen neppe er noe problem p.g.a. at vatnet strømmer forholdsvis sakte igjennom.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.09.2008)

Hei!

Se på følgende link.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/24.html?id=349197

og

http://www.fornybar.no

fra side 80.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (22.09.2008)

Hei!

Dette ble litt vanskelig å svare på, hvs mener du egentlig med spørsmålet.

Virkningsgrad kaller vi en størrelse som beskriver effektiviteten til en energiomvandler.
Det er tre størrelser i spill: Tilført, avgitt og tapt effekt.


Virkningsgrad er per definisjon forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt.

Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1.
Virkningsgraden måles ofte i %; en virkningsgrad på 0.9 tilsvarer 90%.
Termodynamikkens 2. lov forbyr virkningsgrader lik eller over 1.

For varmepumper f. eks. så snakker man om varmefaktor.
Varmepumpens varmefaktor.
Jo høyere effektivitet varmepumpen har, desto mer lønnsom er den. Effektiviteten defineres av varmepumpens varmefaktor. Denne viser hvor mye energi som trekkes ut fra varmepumpen sammenlignet med hvor mye elektrisk energi som tilføres. I en varmepumpe med varmefaktor 2, får man dobbelt så mye energi som man tilfører. Mange varmefaktorer finnes definert, så det er vesenlig at man ved sammenligning mellom ulika varmepumper har tilgang til "samme" varmefaktor. I noen tilfeller regner man inn drivenergien til hjelpemaskiner som pumper og vifter i verdien for tilført energi. For lønnsomhetsvurdering er systemets årsvarmefaktor viktig. I denne medregnes alt energiforbruk. Man sammenligner således forholdet mellom den avgitte energi gjennom året med all energi som tilføres varmesystemet.

Varmefaktoren blir høyere om den ønskede temperaturhøyningen er lav. Dette betyr at varmepumper er best tilpasset lavtemperatursystemer der man bare behøver cirka 50-grader radiatorvann eller i f.ex. varmesystem med golvvarme, som bare krever 25-30 graders vann. Ønsker man å ha mulighet til å kontrollere drivsenergien til varmepumpen kreves det at man installerer en separat strømmåler for varmepumpen.

Du kan lese mer på: http://www.fornybar.no

om fornybare energikilder.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.09.2008)