Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 416 til 425 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Saltkraftverk
Hei!
jeg har lett lenge etter ulemper ved saltkraftverk, men finner ingen. Fins det noen?
H. (18.11.2009)
Svar:
Hei Hero !
Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.
Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft.
Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.
Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009
Faktaark om saltkraft:
http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%20%20NO_tcm3-9987_tcm10-1139.pdf
Ha en fin dag!
Mvh StigSvartjenesten enova (24.11.2009)
Trenger svar!
Hva er kostnader og ulemper ved tidevannskraft?
N.N (23.11.2009)
Svar:
Hei - dette er et stort tema så velger å gi deg noen linker der du vil finne svarene du trenger..
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
http://www.tidevannsenergi.com/
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (24.11.2009)
olje
på hvilken måte er oljemolekyler likevel forskjellige?
K.G. (12.11.2009)
Svar:
Hei!
Se på denne siden.
http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/Jakten_oljen/geologi.htm
Forøvrig bør du se i din kjemibok eller se om de har på biblioteket.
Karbonatomets mange ansikter
Stoffene fra plante- og dyreriket ble slått sammen og kalt organiske stoffer, mens stoffene fra mineralriket ble kalt uorganisk.
Organiske stoffer er nå fellesnavn for nesten alle stoffer som inneholder grunnstoffet karbon.
Diamant og grafitt to sider av samme sak
Når to stoffer som er bygd opp av samme slags atomer, men likevel har så forskjellige egenkaper, må forklaringen ligge i måten atomene i stoffene er bundet sammen på.
Et blikk inn i mikroverden gir meg en forklaring på hvorfor en diamant er en diamant, men grafitt er grafitt. Karbonatomene i de to stoffene er bundet sammen på ulike måter.
I diamant er alle atomene bundet sammen til et eneste kjempemolekyl, mens i grafitt ligger karbonatomene lagvis oppover i ringer.
Ringene holdes sammen av sterke bindinger, slik at hvert enkelt lag blir et kjempemolekyl. Mellom lagene virker det derimot bare svake bindinger som lett kan brytes opp.
Karbonkretsløpet en evig runddans
I fjor leste jeg at i kjemiske reaksjoner blir atomene ordnet på nye måter. Det lages stadig nye stoffer, men de samme atombyggesteinene brukes om og om igjen.
Karbonatom som byggestein i et oljemolekyl.
Inne i ovnen omdannes oljemolekylet, og blir til et karbondioksidmolekyl.
Inne i planten blir karbonatomet bygd inn i et sukkermolekyl, som senere blir stivelse.
Karbonatomer går i en runddans. Vi kaller det er kretsløp. Mens planter og dyr dør og forsvinner, varer atomene de er bygd opp av, evig. Etter hvert som tiden går, er atomene bestanddeler i ulike kjemiske forbindelser. Kretsløpet gjentar seg, og rundene er forskjellige fra gang til gang.
Karbonatomet holder med fire hender
Mer enn 95 % av alle kjente stoffer inneholder karbon.
Grunnstoffet karbon har atomnummer 6. Det betyr at karbonatomet har to elektroner i det innerste skallet og fire i skall nummer to. Karbonatomet binder seg til andre atomer med elektronparbindinger. Med fire ytterelektroner kan hvert karbonatom være med å dannes fire elektronparbindinger. Det gir karbonatomene mange muligheter til å binde seg både til hverandre, slik som i diamant og grafitt, eller til atomer av andre grunnstoffer.
Alkaner en gruppe hydrokarboner
Når karbonatomene danner kjeder, er det alltid sammen med andre atomslag. Mange ulike grunnstoffatomer kan hekte seg til kjedene, men de aller vanligste er hydrogenatomer. Ofte består molekylkjedene bare av karbon- og hydrogenatomer, og da halles stoffene hydrokarboner
Perlekjeder av karbonatomer
Et karbonatom som sitter i en kjede, må bruke to av ytterelektronene sine til å binde seg til nabokarbonatomene i kjeden. De to siste ytterelektronene kan brukes til å lage bindinger med hydrogenatomer. Det betyr at hvert karbonatom i kjeden kan binde seg til to hydrogenatomer. De karbonatomene som sitter på enden av kjeden, kan binde seg til tre hydrogenatomer.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (13.11.2009)
Spørsmål:
sammenhengen mellom fotosyntesen og drivhuseffekten
M.R. (03.11.2009)
Svar:
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
Årsaken til drivhuseffekten er blant annet bruk av fossilt brennstoff. Fossilt brennstoff er brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").
Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (04.11.2009)
Solceller og miljøet
hvordan påvirker solceller miljøet? og hvordan skadelige stoffer blir dannet ved produksjon av solcelle paneler?
M.F. (03.11.2009)
Svar:
Du vil finne svar her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017
Se utklipp:
Solcelleproduksjon benytter enkelte svært aggressive kjemikalier, og enkelte teknologier benytter stoff er som kadmium og tellur. Disse stoffene er svært giftige og må ikke komme på avveier. I de ferdige produktene er stoffene stabile, og solcelleproduksjon foregår i høyrene og svært kontrollerte miljøer, slik at problemet synes overkommelig. Energiforbruket ved produksjon har mange ganger vært løftet frem som et tema. For systemer som er rasjonelt brukt er imidlertid dette ikke noe problem. Tilbakebetalingstiden for energien som er gått med vil normalt være under to år. Produksjonen genererer også avfall, blant annet fra sagingen av wafere. Dette avfallet representerer et vesentlig økonomisk tap i produksjonen, og i Norge er det etablert en bedrift som utvikler prosesser for gjenvinning av silisiumstøv og skjæremidler fra kappingen.
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (04.11.2009)
Vann- og atomkraftverk
Hva er best å bruke? Vannkraftverk eller Atomkraftverk?
Hvorfor?
T.M.P. (20.10.2009)
Svar:
Hei!
Vannkraftverk er det sikreste. Atomkraftverk kan forårsake forurensning. Atomkraftverk representerer også en fare der teknologien kan anvendes til utvikling av kjernefysiske våpen.
Se: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1309981.ece
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (21.10.2009)
Bål
Hvor mye energi er det i et bål??
Svar fort fort: har fremføring neste uke;D tusen takk
T.R. (19.10.2009)
Svar:
Hei!
Å angi energimengde i et bål er vanskelig fordi man må da vite hva man brenner. Det er ulik brennverdi på ulike tresorter, fuktighetsinnhold osv.
Ett kilo tørr ved har en energimengde tilsvarende 3,5 til 5 KWh. Jo tørrere veden er, jo mer energi.
Se på denne linken:
http://verden.abcsok.no/index.html?q=energimengde%20i%20et%20b%E5l&cs=latin1
Klikk på:ENERGI et viktig begrep i fysikk
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (21.10.2009)
Er bdu synsk
Er du synsk
N.N (07.10.2009)
Svar:
Nei!
Ha en fin dag!Svartjenesten enova (09.10.2009)
Ahmed
1) Hvorfor trenger egentlig nordmenn å bruke mindre strøm?
2) Hva kan vi helt konkret gjøre i vår husstand for å få ned strømforbruket vårt?
I forhold til drivhuseffekten!
A. (09.10.2009)
Svar:
Hei
Svar på spørsmål:
1) For hver kWh spart får vi lavere regning. I tillegg vil spart energi i Norge, som er basert i hovedsak på fornybar kraft, kunne selges ut til Europa som produserer mye av strømmen med fossilt brennstoff. I følge en rapport utarbeidet av NVE vil besparelsen i CO2-utslipp reduseres med 600 g/kWh for hver kWh vi eksporterer.
2) Det beste er å redusere varmetapet i en bolig. Er boligen av eldre årgang bør den etterisoleres og muligens også skifte viduer. Andre tiltak man kan gjøre uten å ta de store investeringene er:
Senk temperaturen i rom som ikke brukes
Dersom du sitter med et stort hus, kan det være lurt å «dele opp» huset i forskjellige temperatursoner. Det er ikke nødvendig at hele huset skal være like varmt. Det viktigste er da at dørene mellom varme og kalde rom blir utstyrt med tetningslister og at dørene holdes lukket. De varmeste sonene bør ligge mest mulig sentralt i huset eller eventuelt mot syd.
Monter tettelister
Dersom vinduene og dørene dine er noen år gamle kan gummilistene ha blitt harde. Resultatet kan bli at det kommer kald trekk inn mellom karm og dør- eller vindusblad. Gå derfor til anskaffelse av noen meter tetningslister og bytt ut de gamle. Er det fortsatt trekk fra vinduene og dørene kan dette skyldes dårlig vindtetting og/eller manglende isolasjon. Du kan rette på dette ved å fjerne listene rundt vinduene og legge inn manglende isolasjon og papp.
Det kan også trekke kaldt langs husets randsoner - det vil si i overgangen mellom gulv og vegg. Dette bør etterisoleres. Her kan det være nødvendig å kontakte fagfolk.
Isolèr varmtvannrørene
Isolèr varmtvannrørene fra bereder til kjøkken og bad.
Sparedusj
Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest med en bøtte og en stoppeklokke. Skru dusjen på fullt og ta tiden. Bruker du 30 sek på å fylle en 10 liters bøtte vil din dusj bruker 20 liter på et min. Du vil tjene på å bytte til sparedusj dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr min.
Badekar
Vær oppmerksom på at et karbad bruker omtrent 3 ganger så mye energi som en dusj.
Lysbruk og sparepærer
Sparepærene bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watt pære og har en 4-5 ganger så lang levetid som en vanlig pære. Det er likevel ingen grunn til at en sparepære skal stå på døgnet rundt selv om de bruker lite energi. Slå av lys i rom som ikke brukes og unngå up- og downlights.
Vurder behovet for elektriske apparater
Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. Vurder behovet!
Vaskemaskin og tørketrommel
Dropper du for eksempel 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh i løpet av et år. Vurder bruken!
Tidsur
Har du motorvarmer anbefaler vi at du bruker et koblingsur eller en tidsbryter på denne, slik at den ikke står på mer enn de 2-3 timene som er nødvendig. Et slikt koblingsur vil kunne redusere energibruken til motorvarmeren med opptil 80% avhengig av bruksmønsteret.
Unngå standby-forbruk
Velger du å la elektriske apparater stå i stand-by, bruker du en del strøm selv om de ikke brukes. Denne unødvendige strømbruken har faktisk mye å si på landsbasis.
Ender du opp med dobbelt sett?
Når du kjøper nytt kjøleskap eller TV velger du da å bruke to i fortsettelsen? Da har du i så fall økt strømforbruket, i stedet for å redusere, selv om de nye apparatene er langt mer effektive.
Se etter energimerking
Energimerkingen viser hvor mye strøm apparatet bruker. A++ er best og G er dårligst.
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (09.10.2009)
Spørsmål:
Bruker vi all denne svovelsyren selv ?
N.N (30.09.2009)
Svar:
Hei
Vi energirådgivere vet ikke noe spesielt om dette emnet. Men hvis du ser på linken til Store Norske Leksikon vil du kunne finne informasjon om svovelsyre, både produksjon og bruk. Det står ikke noe om at vi bruker all svovelsyre som produseres i Norge i leksikonet, men jeg tror at vi bruker mer enn vi produserer. Det vil si at Norge må importere svolvesyre til fabrikker i Norge.
http://www.snl.no/svovelsyre
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (01.10.2009)