Spør en energirådgiver!

Hei Andre!
Propan er en av flere hydrokarboner som finnes i naturgass, og ellers forekommer sammen med annen petroleum (dvs. olje o.a.).

Som du vet, har metanmolekylet ett karbonatom (CH4), etan har to karboner (C2H6) og propan har tre karbonatomer (C3H8).

Det er ikke egentlig så meningsfullt å skrive om propan alene når du skal se på miljøpåvirkinger, men kanskje heller bruken av fyringsgass generelt til byggvarming og i industrien. Noen plasser vil det være propan som brukes(kalles ofte boliggass av oljeselskapene), mens andre plasser leveres naturgass (som hovedsaklig er metan - med litt innblanding av etan og propan).

Når du skal skrive om dette, er miljøorganisasjonene og universitetenes nettsider de første du skal sjekke:

http://www.nu.no/energi/
http://www.bellona.no/
http://www.zero.no/fossil
http://www.naturvern.no/
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml

Her kan du bare plukke alt du trenger..
Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei!

Fra Wikipedia, den frie encyclopedi:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass"

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon). Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.

Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.

Vannkraftverkene skiller seg fra varmekraftverkene ved at her er det trykket eller tyngden av vannet som driver rundt en vannturbin (vannhjul) som igjen driver den elektriske generatoren - i stedet for damp som driver en dampturbin.

Vannkraftverkene må ligge nærmest mulig det vassdraget som er drivkrafta (energikilden) til kraftverket, og ofte vil et vannkraftverk ligge midt i elva/vassdraget.
Siden vannkraftverket ikke nødvendigvis er der forbruket er (industrien og menneskene), så må man lage overføringsledninger for å flytte krafta dit den skal brukes.

Første halvpart av 1900-tallet bygde man alltid opp industristedene der man hadde vannkraft tilgjengelig (som jo høres ganske naturlig ut..) og da behøvde man ikke lange overføringsledninger.

I dag har vi i stor grad "klumpet sammen" mye av landets befolkning rundt Oslofjorden, som igrunnen ikke har så god tilgang på andre naturressurser enn skog og jorbruksprodukter. Derfor er det bygget mange og gode overføringslinjer inn mot Oslo-området, slik at resten av landet kan forsyne området med kraft.

Problemet som diskuteres nå er at det dukker opp ny kraftkrevende industri der man allerede har tatt i bruk alle vannkraftressursene. Her har man ikke bygget så mange og romslige overføringsledninger som inn mot Oslo-området, og derfor blir det vanskelig å få levert nok kraft - i alle fall hvis det ikke regner nok hvert år.
(Av og til kommer det man kaller "tørrår", når det ikke blir vann nok til å fylle magasinene).

Derfor diskuterer man om man skal lage nye overføringslinjer eller om man skal sette opp kraftverk akkurat der krafta trengs. Da mener mange at et varmekraftverk er den mest aktuelle løsningen, og at dette blir mye mindre kostbart enn nye ledninger.


Gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
(Spør læreren din mer om karbonets kretsløp)

Altså: Om et tre ligger i skogen og råtner eller om man brenner det - så dannes det C02 av treet uansett. Men gassen og olja som er gjemt i jordskorpa ville ikke blitt til CO2 hvis ikke vi hadde hentet det fram og brent det.

Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).

Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.

Spør gjerne en lærer eller en annen voksen hvis det var mye som ble vanskelig.
Du kan også ringe oss på tlf 800 49003 eller sende en ny epost.
Lykke til!


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei.

Uran er et kjemisk grunnstoff som er hvitt og veldig hardt, og som danner radioaktivt og giftig støv ved bruk. Uran er en ikke-fornybar energiressurs.

For å få vite mer om dette ville jeg gått inn på www.skolenettet.no.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei Maria!
NOx er en måte å betegne nitrogenoksider på.
Nitrogenoksider består av nitrogen og oksygen og opptrer på formen nitrogenmonoksid og nitrogendioksid.

Fra naturfagtimene vet du at f.eks. H2O (vann) består av hydrogen og oksygen. Tallet 2 forteller da at det er to hydrogenatomer bundet til ett oksygenatom, som tilsammen danner et vannmolekyl (Tallet 2 skrives egentlig nede til høyre for H-en, men det kommer ikke fram på denne siden).

På samme måte sier "NOx" at det er ett nitrogen-atom (N) som er koblet til x stk. oksygenatomer (Ox).
Dette kommer av at nitrogen og oksygen har flere måter de kan dele elektroner på og koble seg sammen på.
(Spør naturfaglæreren din mer om dette, og se på det periodiske systemet og partikkeloppbyggingen av N og O.)

NOx er altså disse molekylene:
NO - nitrogenmonoksid
NO2 - nitrogendioksid


Mer om NOx hos Miljøstatus Norge og Bellona:
http://www.bellona.no/imaker?id=19150&sub=0
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2373.aspx


Hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei Katharina!
Her har vi hentet et utdrag fra et tidligere svar på denne siden. Tipset er at du skriver f.eks. "Kull" inn i søkefeltet øverst til høyre - og ser hva du får fram. Får du for mange treff, er det lurt å sette inn et ord til, f.eks. "kull dannet".
Slik hentet jeg denne:

KULL:

Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Etter hvert som trærne døde, ble de gradvis begravd. Der det var myrlendt område, ble ikke trærne brutt ned fullstendig, og store mengder torvlignende materiale bygget seg opp. Over et langt tidsrom bygget dette seg gradvis opp, og biomassen ble stadig dypere begravd. Varme som kom fra jordens indre hevet temperaturen, og vann, hydrogen og nitrogen ble fjernet, slik at det gjenværende materialet ble rikt på karbon. Det er dette som kalles kull. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.

Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.

Mer om kull her:

http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/kull.htm

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei igjen, Vebjørn!
Jeg kan ikke se at du har fått svar på dette spørsmålet, så det får vi nesten gjøre noe med!

Energibruken i verden stiger ganske raskt, i takt med at vi blir flere og flere her.
Spesielt er vektsen stor i Øst-Asia, der det bor mange mennesker som gjerne vil ha det like godt som oss her i Norge (og andre vestlige land) - og da trengs mye energi.

Før var det vanlig at husene her i landet hadde oljefyring, og mange bruker dette fortsatt. Da har man vanligvis en nedgravd oljetank tar 1000-1200 liter.
En full tank veier da ca 1000 kg - eller et tonn.

Når vi snakker om energi for hele verden, er det vanlig at vi regner alt som brukes om i olje. Da bruker man enten "tonn olje" eller "millioner tonn olje" som en passende størrelse.
(For de voksne: toe = tonn oljeekvivalenter og Mtoe = millioner tonn olje-ekvivalenter)
Vi kan like godt tenke på dette som "millioner hus-oljetanker".

I 2003 brukte verden 10.579 millioner hus-oljetanker (eller Mtoe) gjennom hele året.
Hvis vi deler dette på 365 dager, blir det
29 Mtoe eller 29.000.000 hus-oljetanker på en dag.

Håper det hjalp! (spør en voksen om forklaring!)


Til slutt litt mer for de voksne:
1 toe = 11.630 kWh, eller omtrent årsforbruket på ei leilighet med 3 rom og kjøkken i Oslo.

10.579 Mtoe = 123.033 TWh (TWh = milliarder kWh),
og dette utgjør 337 TWh pr dag.
I Norge bruker vi ca 250 TWh på et år, herav ca. 120 TWh elektrisitet.


Hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (08.03.2006)

Hei Sjur Christian

Om Norge bruker atomkraft eller ikke, kan nesten bli et filosofisk spørsmål. Oftest er det slik at strøm produsert i Nord-Norge sendes til Sverige ved Narvik, for siden å bli transportert inn til Norge igjen over Eidskog, Hasle og Halden på Østlandet. Man kan si at norsk strøm sendes gjennom Sverige, men egentlig vil mye av den bli brukt opp underveis og erstattet av ny strøm produsert sør i Sverige. Og her er det for det meste kjernekraftverk som "fyller på".

I tillegg er det ledninger til både Finland og Russland - som sender sitt overskudd av kjernekraft på ledninger til Norge og Sverige. Fra Kristiansand går det atpåtil ei ledning til Danmark - og til resten av Europa - der det flyter strøm begge veier. Noe av denne kraften vil også kunne være produsert i kjernekraftverk i Europa.

Men Norge har likevel valgt å ikke ha kjernekraftverk selv (unntatt et lite forskningskraftverk i Halden). Dette har kommet av flere ting, som:
- Norge har alltid hatt nok vannkraft
- Norge er en energinasjon, med god tilgang på mange energikilder.
- Sikkerhetsspørsmål: Hva om noe går galt?
- Det har alltid vært en sterk folkemening ("opinion")mot atomkraft i Norge.

De to siste henger nøye sammen - og er nettopp det du spør om.

De vanskelige sidene ved atomkraft er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

Når det går dårlig, er det straks litt verre. Her kan du lete på nettet f.eks. etter amerikanske uhell som ved Three Miles Island og Harrisburg, men det virkelig store uhellet var det i Tsjernobyl i 1986. Fortsatt den dag i dag strir norsk kjøttindustri med at lammekjøtt og reinkjøtt er radioaktivt etter nedfallet fra ulykka som skjedde i Ukraina (den gang: Sovjetunionen). Dette er selvsagt for ingenting å regne mot de mange tusen som ble rammet lokalt i Ukraina.
Spør læreren din mer om dette - eller les litt her:

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/06/30/436121.html
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/atomkraft_og_radioaktivitet/12663.html
http://www.nu.no/russland/atom/

I Norden har svenskene vedtatt at deres atomkraftproduksjon skal avvikles - over noen år. Problemet så langt er å finne gode erstatninger.
Danskene har i flere tiår klaget spesielt på de svenske atomkraftverkene som ligger svært nær Danmark, faktisk aller nærmest Kjøbenhavn. Her har svenskene nå stengt den eldste reaktoren.
I Finland planlegger man derimot helt nye kjernekraftverk.

Dette er ståa slik den er nå og har vært fram til i dag.
Så er det din generasjon som må ta ansvar for hvordan dette skal være videre inn i framtiden - og hvordan deres etterkommere skal få overlevert den delen av kloden vi låner!

Lykke til med valgene og ansvaret!


Hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (08.03.2006)

Hei Marte!

Drivhuseffekten fører til økt oppvarming av jorda. Dette har flere konsekvenser:
Avsmelting av isbreene, først og fremst på Sydpolen og Grønland vil føre til høyere havnivå, i verste fall opp mot en meter i løpet av dette århundre. En økt fordampning fra havene vil antakelig motvirke dette bl.a. ved at mer vann bindes i atmosfæren. Et mer utbredt skydekke kan også bremse solinnstrålingen og dermed også bremse havnivåstigningen. Forskerne er imidlertid uenige om effekten av disse endringene.

Et annet forhold er at den økte temperaturen gir mer energi til uværene, noe vi allerede er vitne til, spesielt over varme havområder. Det virker også som at oppvarmingen fører til lokale klimaendringer, med tørke i noen områder, mens andre oversvømmes. Alt dette er gjenstand for forskning, bl.a. av FN’s klimapanel, der flere tusen forskere over hele verden er med.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.03.2006)

Hei Marius!

Kina er det land i verden som bruker i særklasse mest kull. De produserer også mest. Nr 2 på statistikken er USA, som bruker godt over dobbelt så mye pr innbygger som Kina.

Kullene brukes hovedsaklig til produksjon av elektrisk kraft og til oppvarming. Miljøkonsekvensene er store utslipp av drivhusgassen CO2, som bidrar til den globale oppvarmingen, samt store mengder partikler i form av sot. Forbrenningen kan også bety større eller mindre utslipp av svovel og nitrogenoksider. Svovelutslippene vil resultere i sur nedbør. Nitrogenoksider til overgjødsling og forsuring av vann og vassdrag. Overgjødslingen fører til at små vann gror igjen.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.03.2006)